6.2.1 Bistand til å systematisere pårørendearbeid viktigere enn opplæring
Pårørendeavtale oppleves som et godt og gjennomarbeidet dokument. Det fremstår enkelt og brukervennlig for innspillskommunene. Punktene for forberedelse til samtalen er greie å forstå, det samme er spørsmålene man skal gå gjennom med pårørende. De fleste ser pårørendeavtale som et fleksibelt verktøy, der det er mulig å legge til tema og spørsmål hvis det er noe som er spesielt viktig i den enkelte kommune. Det er ingen, verken ansatte eller ledere, i innspillskommunene som uttrykker behov for noe omfattende opplæring i selve dokumentet pårørendeavtale. Det som imidlertid blir tydelig i undersøkelsen, er at kommunen bør ha et fundament av eksisterende pårørendearbeid dersom de skal ta i bruk pårørendeavtale. Dette handler om å være rigget både på system- og tjenestenivå for å iverksette systematiske pårørendeavtaler, med den oppfølgingen det krever over tid. På systemnivå vil det kreve ledelsesforankring slik at pårørendeavtale får prioritering. Forankring er viktig også for å løse forholdene rundt dokumentasjon og lagring, som innspillskommunene ser på som et uløst praktisk problem.
Intervjuene tyder på at en del ikke ser tydelig nok hva som er fordelene med pårørendeavtale sett fra kommunenes ståsted. Det kan handle om at man oppfatter at pårørendekontakten er godt nok i varetatt i dag, at mangel på tid og ressurser gjør det urealistisk å jobbe med pårørendearbeid, eller at man mangler faste rutiner og prosedyrer for å samhandle systematisk med pårørende. Kanskje vil implementering av pårørendeavtale også forutsette en kulturendring i hvordan man kan se på og bruke pårørende som en ressurs. Da må ledere på ulike nivåer tilrettelegge for systematikk i dette arbeidet. Hjemmetjenesten må erfare at det gir merverdi å involvere og samarbeide med pårørende, og bli mer bevisst på pårørende som gruppe med egne rettigheter og behov. Slik vi ser på resultatene fra undersøkelsen, tror vi at vel så viktig som en «opplæringspakke» fra Helsedirektoratet om samarbeidsverktøyet pårørendeavtale er det å gi kommunene bistand og støtte til å få på plass mer systematisk pårørendearbeid.
I intervjuene kommer det frem at en del har negative erfaringer med noen pårørende. Det kan for eksempel handle om opplevelser med ubehagelige situasjoner, press og trusler fra pårørende, konflikter mellom pårørende til en bruker eller pårørende som ikke ønsker å delta aktivt i pårørenderollen. Kanskje kunne denne typen spesielle og krevende situasjoner vært nevnt i guiden til pårørendeavtale, eller på annen måte blitt synliggjort i større grad som en aktuell tematikk.
6.2.2 Uklartheter rundt dokumentasjon og lagring
Som vi har beskrevet i kapittel 4, mener innspillskommunene det er (for) uavklart hvordan de skal forholde seg til dokumentasjon fra dialog og samhandling med pårørende, inkludert lagring av selve pårørendeavtalen. Informantene forteller om flere utfordrende situasjoner og etiske dilemmaer rundt når man skal dokumentere fra samtaler med pårørende med tanke på taushetsplikt, og at brukeren har rett til innsyn i egen journal. Det er en svakhet dersom informasjon fra pårørende ikke blir dokumentert noe sted. Dokumentasjon og journalføring er viktig for å synliggjøre at pårørende blir involvert i oppfølgingen av brukeren, og synliggjøre pårørende som en ressurs for helse- og omsorgstjenesten. For å være et verktøy de kan bruke, må pårørendeavtale lages som en mal i det elektroniske journalsystemet slik at pleierne i hjemmetjenesten kan få opp skjema og dokumentere pårørendeavtalen digitalt i verktøyene de bruker i dag. Dette forutsetter ledelsesforankring og at det blir bestemt på ledelsesnivå at pårørendeavtale er noe man skal ta i bruk i tjenesten. Også på dette området ønsker innspillskommunene tydeligere veiledning og rådgivning fra Helsedirektoratet.
6.2.3 Viktig å fremheve merverdien av pårørendeavtale for kommunene
Kommunene beskriver stor knapphet på ressurser. Fokuset er på å levere lovpålagte tjenester på et nivå som er faglig forsvarlig. Det er blitt en realitet mange steder å måtte redusere tjenesteomfanget og frata brukere tjenester de egentlig har fått. Det er også en realitet mange steder at pårørende i mange tilfeller gjør mer enn de egentlig burde og skulle. Det er viktig for kommunene å få et incentiv til å ta pårørendeavtale i bruk, og at det kommuniseres tydelig hvilke fordeler det kan gi for kommunen på kort og lang sikt.
Punktene under «formål med pårørendeavtale» har kun punkter rettet mot fordeler avtalen har for de pårørende selv. Men ettersom det er kommunen som til syvende og sist skal ta initiativ til å inngå pårørendeavtale, er det kommunene som må motiveres og se gevinsten av å bruke tid og ressurser på pårørendearbeidet. Kanskje burde man i større grad fremheve noe mer rundt hva som er verdien i dette, også sett med kommunenes perspektiv.
6.2.4 Viktig læring gjennom nettverk med USHT og andre kommuner
Våre innspillskommuner er valgt ut av USHT-ene, og de fire kommunene i vårt utvalg har alle et samarbeid med USHT i sitt fylke om pårørendearbeid. Det er blant annet læringsnettverk med andre kommuner eller prosjekter av ulike slag. USHT er en viktig støtteressurs som kan få fart på pårørendearbeidet. Det er viktig at det som gjøres i slike læringsnettverk og utviklingsprosjekter, finner veien også til ledere og ansatte i pasientnære stillinger som har daglig pårørendekontakt. Flere av innspillskommunene jobber med å utvikle lokale planer for pårørendearbeid / egne pårørendestrategier. Pårørendeavtale vil være et naturlig punkt i en slik pårørendestrategi. Det er også tydelig for oss når vi ser innspillskommunene under ett, at det foregår mye godt arbeid, og at kommunene har mange av de samme utfordringene. Innspillskommunene uttrykker også et behov for og ønske om å lære av hva andre kommuner gjør.
Enkelte mener at det burde vært flere krav og retningslinjer for bruk av pårørendeavtale, for eksempel definerte «tidsfrister» for når man skal ta pårørendeavtale i bruk overfor nye brukere. Dette vil trolig ikke være foretrukket av alle. Men det er verdt å merke seg at en del kan trenge et påskudd for å bruke verktøyet. Enkelte kommuner ville synes det var lettere å forholde seg til noen flere retningslinjer for når i et forløp pårørendeavtale bør introduseres, overfor hvilke brukere og med hvilket intervall det bør følges opp.
6.2.5 Hjelp kommunene å se ting i sammenheng
Opinions egen refleksjon etter intervjuarbeidet er at det trolig vil ta tid for kommunene å oppdage, initiere og deretter implementere bruk av pårørendeavtale i helse- og omsorgstjenesten. Selv om verktøyet i seg selv er intuitivt å bruke, må det settes i sammenheng med eksisterende rutiner og praksiser for å faktisk bli brukt. I tillegg kreves trolig etablering av noen nye rutiner.
Avtalen er et frivillig verktøy å ta i bruk, men konkurrerer om oppmerksomheten med en rekke andre tiltak, veiledere, verktøy og ressurser både fra lokalt og nasjonalt hold. I stedet for å la pårørendeavtale komme i tillegg til og «oppå» det man allerede gjør i dag, kan Helsedirektoratet hjelpe kommunene å se hvordan de kan bruke pårørendeavtale som et supplement i det man allerede gjør. I hjemmetjenesten, som allerede har en praksis med kartleggingssamtaler ved førstegangsvedtak om hjemmetjeneste, kan pårørendeavtale være et naturlig neste oppfølgingssteg av pårørende til den eldre hjemmeboende. Selv om avtalen er tiltenkt pårørende med tyngende omsorgsoppgaver, betyr ikke dette at ikke avtalen kan være nyttig for å etablere en god dialog med pårørende på et tidlig tidspunkt før pleiebehovet blir stort og pårørendebelastningen tyngende. I Helsedirektoratets oppfølging av pårørendeavtale overfor kommunene, vil det være en fordel å se avtalen i større sammenheng, og ikke kun veilede og gi opplæring i bruk av avtalen isolert.