Kapittel 1 Formål og hovedresultater

Pasientskader er en belastning for pasienten, pårørende og involvert helsepersonell, og bidrar til redusert tillit til helsevesenet, lengre helsekøer og økte samfunnskostnader. OECD anslår at kostnadene knyttet til pasientskader som kunne vært unngått, utgjør om lag 8,7 % av totalkostnadene i somatisk helsetjeneste.[1] I 2025 var totalkostnadene i Norge om lag 141 milliarder norske kroner. Anslåtte kostnader knyttet til pasientskader som kunne vært unngått blir dermed rundt 12,3 milliarder, dersom OECDs tall er representative for Norge.

I 2025 utbetalte Norsk pasientskadeerstatning litt over en milliard norske kroner til pasienter.[2] Det er likevel viktig å merke seg at selv om pasientsikkerheten er høy, vil behandling i sykehus alltid innebære en viss risiko som gjør at ikke alle pasientskader kan unngås.

Nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har som visjon å unngå pasientskader («Helse- og omsorgstjenesten unngår pasientskader som kan forebygges og fanger tidlig opp nye risikofaktorer»).[3] Færre pasientskader er ett av rammeverkets tre mål.

Omfanget av pasientskader ved somatiske sykehus i Norge måles ved hjelp av metoden Global Trigger Tool (GTT). Denne rapporten baserer seg på den tidligere versjonen av GTT-håndboken (itryggehender24-7.no). En ny versjon av håndboken ble publisert i mars 2026 og tas i bruk fra og med 2026.

For 2025 har Helsedirektoratet mottatt GTT-resultater fra ni helseforetak og to ideelle sykehus, hovedsakelig fra Helse Nord og Helse Vest. Totalt er 19 GTT-team med i sammenstillingen. Formålet med denne rapporten er å offentliggjøre omfanget av pasientskader i datamaterialet fra de 19 teamene. Dette bidrar til at helseforetakene og sykehusene kan bruke egne resultater til kvalitetsforbedringsarbeid. Resultater for det enkelte helseforetak, sykehus eller fagområde presenteres i form av kontrollgrafer for perioden 2021–2025.

Siden det er betydelig færre helseforetak og sykehus som har gjennomført granskning i 2025 sammenlignet med tidligere år, skal ikke resultatene for 2025 sammenlignes med resultater i GTT-rapportene for tidligere år. Av samme grunn inneholder ikke denne rapporten trendanalyser som viser skadeutvikling over år.

Blant de ni helseforetakene og de to ideelle sykehusene som deltok i 2025, ble det registrert minst én pasientskade i 11,6 % av sykehusoppholdene. Forbigående pasientskader som førte til forlenget opphold forekom noe hyppigere enn forbigående pasientskader som kun krevde behandling, med henholdsvis 6,3 % og 5,2 %. Pasientskader med langvarig skade eller varig mén, behov for livreddende behandling og pasientskader som bidro til dødsfall – ble registrert i 0,9 % av sykehusoppholdene.

Infeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner – HAI) og kirurgiske skader var de mest utbredte skadegruppene, med forekomst på henholdsvis 5,7 % og 4,4 % av sykehusoppholdene.

For HAI var postoperativ sårinfeksjon, annen infeksjon og urinveisinfeksjon de tre hyppigste skadetypene (henholdsvis 1,9 %, 1,7 % og 1,5 %), mens nedre luftveisinfeksjon utgjorde 1,0 % av sykehusoppholdene. Innenfor kirurgiske skader var postoperativ sårinfeksjon på 1,9 % og andre kirurgiske komplikasjoner på 1,5 % de hyppigste skadetypene.

Blant enkeltstående skadetyper var legemiddelrelatert skade (2,5 %) og trykksår (0,8 %) mest vanlig.