KAPITTEL 8
Om resultatene

Utviklingen av pasientskader

Minst én pasientskade oppstod ved 11,9 % av sykehusopphold i 2018. Andel sykehusopphold med pasientskade på tvers av alle alvorlighetsgrader gikk ned fra 2010 til 2012 og har ligget på samme nivå i perioden 2012 til 2017, for deretter å gå ned i 2018.

Analyser av de enkelte alvorlighetsgradene viser at den økning vi har sett i andel sykehusopphold med forbigående skader som bidro til forlenget sykehusopphold (F) fra 2012 til 2016 kan være i ferd med å snu. For alle de andre alvorlighetsgradene av skader har det vært nedgang av varierende grad i perioden 2012 til 2018.

Det uendrede omfanget av pasientskader fra 2012 til 2017 skyldtes i hovedsak økningen i de forbigående skadene som førte til forlenget sykehusopphold. Nedgangen i disse skadene i er hovedårsaken til at omfanget nå totalt sett går ned i 2018.

Det er ikke gjennomført analyser for det enkelte helseforetak, sykehus eller fagområde. Vi kan imidlertid se av kontrollgrafene i vedlegg 2 at utviklingen av andel sykehusopphold med minst én skade varierer mye mellom dem. Flere helseforetak ser en nedgang i pasientskader. Noen helseforetak har GTT-team ned på klinisk nivå, som for eksempel medisinsk divisjon og kirurgisk divisjon, og kan vise betydelig variasjon mellom sine klinikker. Det er derfor grunn til å anta at det også finnes betydelig variasjon mellom klinikkene i de øvrige helseforetakene. Det vil være mulig å avdekke hvis flere helseforetak har GTT-team på klinisk nivå.

Variasjon i utvikling av omfanget av pasientskader

Variasjon i utvikling mellom helseforetakene har trolig sammenheng med hvordan de understøtter en god pasientsikkerhetskultur [16, 17, 18, 19]. Forskning underbygger anbefalinger om at dialog med ansatte kan gi innspill til tiltak som kan redusere risiko for uønskede hendelser, og bygge relasjoner som kan forbedre kulturen. En slik praksis understøttes av Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten [20] som ble utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2016, og som tydelig definerer ledelsens ansvar for kvalitetsforbedring.

Sammenligning med Sverige

I Sverige gjennomføres GTT-metoden i stor grad som i Norge [21]. I 2018 var andelen sykehusopphold med skader 11,6 % i 2018 i Sverige. I den svenske undersøkelsen observerte man en nedgang i omfanget av pasientskader fra 2013 til 2015, og en økning fra 2015 til 2017 som ikke ser ut til å ha fortsatt videre i 2018 [22]. Økningen i andelen sykehusopphold med skader i Sverige i perioden 2015 til 2017 skyldtes i hovedsak økning i de minst alvorlige skadene, de som var forbigående, men krevde behandling (E).

I tillegg registrerer den svenske undersøkelsen andel pasienter som legges på en annen avdeling enn deres innleggelsesårsak skulle tilsi. Man bruker begrepet utlokalisering som defineres av Socialstyrelsen som en inskriven patient som vårdas på en annan vårdenhet än den som har specifik kompetens och medicinskt ansvar för patienten.

Pasienter i denne gruppen har 60-70 % høyere forekomst av pasientskader sammenlignet med pasienter som legges på avdelinger som er spesialisert på å håndtere deres innleggelsesdiagnose. Andel pasienter i denne gruppen øker stadig i Sverige og både utlokalisering og skadefrekvensen er høyere på universitetssykehusene enn for andre typer sykehus. Utlokalisering forekommer også i Norge, og ble omtalt som et særskilt risikoområde i et læringsnotat fra den norske Meldeordningen i 2016 [23].

I Sverige har man identifisert signifikant økt risiko for skade hos pasienter som har gjennomgått et kirurgisk inngrep, sammenlignet med pasienter som ikke har gjennomgått et kirurgisk inngrep.

I 2018 har man i Sverige utvidet registrering av reinnleggelser og kommet frem til at rundt en fjerdedel av pasientene som blir reinnlagt uten at det var planlagt, har skader.

Pasientskader koster

I Sverige har man siden undersøkelsen startet i 2012 funnet at sykehusoppholdene med skade er mer enn dobbelt så lange som sykehusoppholdene uten skade [22]. Kostnadene knyttet til forlengede opphold på sykehus er beregnet til ca. 8 milliarder svenske kroner i 2018.

I den norske journalundersøkelsen rapporteres ikke lengde på sykehusopphold, men vi kan anta at samme forhold gjelder i Norge.

OECD har beregnet at pasientskader bidrar til ca. 15 % av de totale sykehuskostnadene i OECD-land [24]. Svenskene beregner at mer enn halvparten av skadene kunne vært unngått [22]. Dette innebærer at sykehusopphold med skade sannsynligvis er forbundet med betydelige ekstrakostnader for norske helseforetak. I et slikt perspektiv kan det være vel verdt å prioritere tid til dialog, relasjonsbygging og forbedringstiltak med sikte på å redusere risiko for at det oppstår pasientskader.;

Sist faglig oppdatert: 04. september 2019