Omfanget av pasientskader
Resultatene vises fra oppstartsåret 2010 for GTT-undersøkelsen. Alle analyser er imidlertid utført for perioden 2012-2018 ettersom målsetningene er satt for denne perioden.
I 2018 er det estimert at det oppstod minst én pasientskade i 11,9 % av sykehusoppholdene (E-I) ved somatiske sykehus i Norge. Ved 7,4 % av sykehusoppholdene ble det funnet minst én pasientskade av høyere alvorlighetsgrad (F-I). Se tabell 1.
Tabell 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2010-2018.
| Alvorlighetsgrader | % av alle sykehusopphold (95 % KI) | ||||||||
|
| 2010* | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
| Sykehusopphold med minst én skade (E—I) | 15,9 % (13,8-17,8) | 16,1 % (14,6-17,5) | 13,7 % (12,5-15,1) | 13,0 % (11,7-14,2) | 13,9 % (12,1-16,1) | 13,7 % (12,1-15,3) | 13,9 % (12,3-15,6) | 13,7 % (12,5-15,2) | 11,9 % (10,8-13,1) |
| Sykehusopphold med minst én skade som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser (F—I) | 8,9 % (7,3-10,5) | 8,8 % (7,9-9,8) | 7,7 % (6,8-8,6) | 7,6 % (6,6-8,7) | 8,2 % (6,8-9,9) | 8,5 % (7,1-10,0) | 9,5 % (8,1-11,1) | 9,2 % (8,1-10,6) | 7,4 % (6,5-8,4) |
| Antall undersøkte sykehusopphold | 7 849 | 10 288 | 11 728 | 10 986 | 8 804 | 8 887 | 8 390 | 7 430 | 8 870 |
| Antall sykehusopphold som det er trukket fra | 501 549 | 585 648 | 593 046 | 569 714 | 569 180 | 601 602 | 631 860 | 609 247 | 613 392 |
| Antall GTT-team | 39 | 47 | 47 | 45 | 36 | 35 | 34 | 30 | 33 |
* Undersøkelsen i 2010 var referanseår og omfattet kun 10 av årets måneder, mars til desember.
Trenden for andel sykehusopphold med minst én pasientskade på tvers av alle alvorlighetsgrader (E-I) har vært svakt nedadgående fra 2012 til 2018 (p = 0,343), se figur 1. Dersom vi ekskluderer de minst alvorlige skadene som var forbigående, men som krevde behandling (E), ser vi en svak økning i trenden for andel sykehusopphold med minst én skade (F—I) (p = 0,453).
Figur 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for samlekategoriene (E-I og F-I ) med lineære tidstrender for perioden 2012-2018.
Andel sykehusopphold med minst én pasientskade etter alvorlighetsgrad
Tabell 2 viser tall for de individuelle alvorlighetsgradene E, F, G, H og I.
I 2018 var det pasientskader som var forbigående og førte til forlenget sykehusopphold (F) som var de mest hyppige med 6,9 %. De mest alvorlige skadene, der det var nødvendig med livreddende behandling (H) eller der skaden bidro til at pasienten døde (I), forekom ved henholdsvis 0,28 % og 0,18 % av sykehusoppholdene. Forbigående skade som kun krevde behandling (E) forekom ved 5,2 % av oppholdene.
Tabell 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2010-2018. Alvorlighetsgrader E til I.
| Alvorlighetsgrader | % av alle sykehusopphold (95 % KI) | ||||||||
|
| 2010* | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
| Sykehusopphold med forbigående skade som krevde behandling (E) | 8,0 % (6,7-9,2) | 8,3 % (6,8-9,8) | 6,5 % (5,4-7,5) | 6,4 % (5,7-7,2) | 6,5 % (5,5-7,5) | 6,1 % (5,3-6,9) | 5,1 % (4,4-5,8) | 5,3 % (4,7-6,0) | 5,2 % (4,6-5,8) |
| Sykehusopphold med forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold (F) | 7,1 % (5,8-8,3) | 7,4 % (6,5-8,3) | 6,4 % (5,5-7,3) | 6,7 % (5,7-7,8) | 7,3 % (5,9-8,8) | 7,9 % (6,5-9,4) | 8,8 % (7,3-10,3) | 8,2 % (7,2-9,7) | 6,9 % (6,0-8,0) |
| Sykehusopphold med langvarig skade eller varig mén (G) | 1,12 % (0,82-1,41) | 1,07 % (0,82-1,34) | 0,70 % (0,53-0,86) | 0,72 % (0,53-0,92) | 0,65 % (0,49-0,85) | 0,59 % (0,40-0,79) | 0,63 % (0,40-0,87) | 0,76 % (0,51-1,05) | 0,37 % (0,27-0,51) |
| Sykehusopphold med skade som førte til at livreddende tiltak var nødvendig (H) | 0,17 % (0,05-0,36) | 0,28 % (0,15-0,43) | 0,37 % (0,21-0,53) | 0,20 % (0,08-0,33) | 0,28 % (0,16-0,42) | 0,17 % (0,10-0,26) | 0,28 % (0,17-0,39) | 0,12 % (0,06-0,20) | 0,28 % (0,13-0,54) |
| Sykehusopphold med skade som bidro til at pasienten døde (I) | 0,65 % (0,49-0,81) | 0,37 % (0,28-0,45) | 0,37 % (0,23-0,51) | 0,30 % (0,21-0,40) | 0,25 % (0,16-0,35) | 0,17 % (0,07-0,27) | 0,27 % (0,20-0,36) | 0,19 % (0,11-0,25) | 0,18 % (0,11-0,27) |
| Antall undersøkte sykehusopphold | 7 849 | 10 288 | 11 728 | 10 986 | 8 804 | 8 887 | 8 390 | 7 430 | 8 870 |
| Antall sykehusopphold som det er trukket fra | 501 549 | 585 648 | 593 046 | 569 714 | 569 180 | 601 602 | 631 860 | 609 247 | 613 392 |
| Antall GTT-team | 39 | 47 | 47 | 45 | 36 | 35 | 34 | 30 | 33 |
* Undersøkelsen i 2010 var referanseår og omfattet kun 10 av årets måneder, mars til desember.
Av figur 2 ser vi at andelen sykehusopphold med pasientskade som var forbigående, men som førte til forlenget sykehusopphold (F) økte i perioden 2012-2016 og deretter har avtatt mot 2018 til omfang tilsvarende 2012. Trenden er derfor svakt økende (p=0,221).
I samme figur ser vi en statistisk signifikant avtagende forekomst av sykehusopphold med pasientskader som var forbigående og som kun krevde behandling (E) for perioden 2012 til 2018 (p = 0,006).
Figur 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for individuelle alvorlighetsgrader (kategoriene E og F) med lineære tidstrender for perioden 2012-2018.
De mest alvorlige skadene som har gitt langvarig skade eller varig mén (G), skade hvor det har vært nødvendig med livreddende behandlingstiltak (H), eller der skaden har bidratt til at pasienten døde (I) er mindre hyppige enn skader av lettere alvorlighetsgrad (E og F).
Figur 3 viser den estimerte forekomsten av disse over tid.
Omfanget av pasientskader som krevde livreddende behandling (H) og skader som resulterte i langvarig skade eller mén (G) har vært svakt nedadgående i perioden 2012-2018 (p=0,382 og p=0,194). Andelen skader som bidro til at pasienten døde (I) viser en statistisk signifikant nedgang (p= 0,027) i perioden.
Figur 3 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for individuelle alvorlighetsgrader (kategoriene G, H og I) med lineære tidstrender for perioden 2012-2018.
Måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde
Det er ikke gjennomført analyser for måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde. Vi kan imidlertid se av kontrollgrafene i vedlegg 2 at det er relativ stor variasjon i utviklingen over tid når det gjelder andelen sykehusopphold med minst én skade. For flere helseforetak/sykehus/fagområder ser vi en nedgang i pasientskader.
Skadetyper
Når vi ser på skadetyper på tvers av alle alvorlighetsgrader (E—I), forekom legemiddelrelatert skade hyppigst, ved 1,9 % av sykehusoppholdene. Deretter kommer annen kirurgisk komplikasjon (1,7 %) og urinveisinfeksjon (1,6 %).
Når man kun ser på alvorligere skader (F—I) ser vi at annen kirurgisk komplikasjon forekom hyppigst med 1,2 %. Deretter kommer legemiddelrelatert skade (1,1 %), postoperativ sårinfeksjon (1,0 %) og annen infeksjon (0,8 %) som de nest mest hyppige skadetypene.
Oversikt over forekomsten av alle skadetyper finnes i vedlegg 1, tabell A og B.
Det har vært noe varierende rekkefølge på hyppigheten av de ulike skadetypene i perioden 2012—2018. For de alvorligere skadene (F—I) har postoperativ sårinfeksjon, annen kirurgisk komplikasjon og legemiddelrelatert skade vært de mest hyppige skadetypene hvert år i hele perioden.