Helhetsbildet
For å få en helhetlig forståelse av omfanget av pasientskader ved somatiske sykehus, bør denne rapporten ses i sammenheng med andre tall og rapporter som kan belyse pasientskader. Relevante kilder er Helsetilsynet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Norsk pasientskadeerstatning (NPE), undersøkelser av pasienttilfredshet, måling av sykehusinfeksjoner, implementering av pasientsikkerhetstiltak, data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre, undersøkelser av pasientsikkerhetskultur og nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor pasientsikkerhet.
Det er også viktig at helseforetakene og sykehusene ser resultatene fra GTT-undersøkelsen opp mot sine avvikssystemer. Skader oppdaget med GTT-metoden bør registreres i avvikssystemene og klassifiseres etter Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP) (PDF). Det bør også vurderes om det skal gjennomføres hendelsesanalyse av disse pasientskadene.
Resultater fra masteroppgave ved UiO
En nylig gjennomført masteroppgave ved UiO [10] hadde som formål å undersøke om strukturelle forhold ved helseforetak, som sykehustype, kostnad per DRG-poeng, andel reinnleggelse, andelen eldre pasienter, rate overliggerdøgn og ventetid, kan være assosiert med andelen pasientskader. Det ble benyttet paneldata for alle virksomheter som deltar i GTT-undersøkelsen fra perioden 2014–2023.
Studien konkluderer med at andelen korridorpasienter er den eneste strukturelle faktoren som viste en klar sammenheng med omfanget av pasientskader. Der man ser høy andel pasientskade, ser man også høy andel korridorpasienter. Det er også gjennomført analyser som kan tyde på en sammenheng mellom pasientskader og andel eldre, rate overliggerdøgn og ventetid. Disse analysen inkluderer observasjoner på både helseforetaks- og sykehusnivå, er ikke konkluderende og skal tolkes med varsomhet. Resultatene indikerer imidlertid at strukturelle forhold på sykehusnivå har en sterkere sammenheng med pasientskader enn forhold på helseforetaksnivå.
Helsedirektoratet setter stor pris på at resultatene fra GTT-undersøkelse benyttes til forskning. I den siste tilgengelige rapporten fra Sverige [11] beskrives utlokalisering som en signifikant faktor for økt risiko for pasientskade. I den svenske undersøkelsen registrerer man ikke om pasienten er plassert i korridor. Både korridorpasienter og utlokalisering kan imidlertid være et tegn på at det er stort arbeidspress på de enkelte sengepostene og at dette kan medføre økt risiko for skade.
Eksempler på bruk av resultater fra GTT-undersøkelsen
Nordlandsykehuset har totalt syv GTT-team, og har dermed et vesentlig større datamateriale på pasientskader enn de aller fleste andre sykehus i Norge. I tillegg har de utviklet en elektronisk portal (NCAF) som i kombinasjon med GTT gir en god oversikt over pasientskader.
Helseforetaket så at omfanget av urinveisinfeksjon (UVI) hadde økt, og de innførte tiltak for å forbedre indikasjon for innleggelse og stell av urinkateter. Resultatet var at omfanget av UVI-tilfeller ble redusert.
En klinikk på Nordlandssykehuset observerte økning av trykksår i årsrapporten for 2023. Målrettede tiltak ble igangsatt for å avdekke risiko for trykksår og om pasienten hadde trykksår før innleggelse. Resultatet var at omfanget av trykksår ble redusert.
Et annet team hadde en signifikant økning av skader i 2023, og ved gjennomgang av GTT-resultatene med team og ledere ble de spurt om årsaken til økningen. De kunne ikke si det sikkert, men mulige årsaker var at de hadde hatt mye overbelegg, stort sett i form av ferdigbehandlede pasienter som ikke fikk plass i kommunen. Til tross for overbelegg leide de ikke inn ekstra personell, og de fikk heller ikke tak i nok kvalifisert arbeidskraft.
I 2024 hadde de en signifikant nedgang i antall pasientskader, og de ble spurt om det var noe spesielt de hadde gjort, men det kunne de ikke si sikkert. Men de hadde jobbet målrettet for å bedre resultatene, og hadde blitt nødt til å gjøre ting annerledes. De hadde
- jobbet mye med oppgavedeling, blant annet for leger.
- forbedret opplegg for LIS-1-leger (blant annet med legemiddelhåndtering)
- etablert ortogeriatrisk tilsyn
- jobbet mye med å bedre kompetanse, systemer og prosedyrer
- jobbet mye med å få ansatt nok relevant personell
- jobbet for reduksjon av blødninger i forbindelse med fødsler
[10] Teresa Phuong Vy Tran. Pasientskader ved norske helseforetak: En paneldata analyse av forskjeller og mulige strukturelle forklaringsfaktorer. UiO. 2025. Pasientskader ved norske helseforetak: En paneldata analyse av forskjeller og mulige strukturelle forklaringsfaktorer
[11] Sveriges Kommuner och Regioner. Markörbaserad journalgranskning – Skador i somatisk vård januari 2013 – december 2019, nationell nivå. Stockholm: Sveriges Kommuner och regioner; 2019