Videreutviklingsprosjektet
GTT-undersøkelsen gir oss informasjon om omfanget av pasientskader, alvorlighetsgraden av skadene og hvilke skadetyper som oppstår. Vi får, på nasjonalt nivå, lite informasjon om hvorfor skadene oppstår utover det som ligger implisitt i noen av skadetypene.
Selv om man med stor forsiktighet kan tolke positiv eller negativ tidstrend i helseforetakene, er det i dag ikke mulig å gjøre en direkte sammenligning mellom helseforetakene. Det skyldes at vi ikke kan korrigere for eventuelle forskjeller i pasientsammensetning, at antall sykehusopphold som granskes er lavt og at vi ikke kjenner godt nok til hvor stor samstemthet det er i de ulike teamenes vurdering av skade.
Helsedirektoratet leder et prosjekt som har som mål å videreutvikle GTT-metoden slik at den om mulig kan bli en nasjonal kvalitetsindikator for pasientskade. Prosjektet er delvis finansiert av Forskningsrådet og skal:
- utvikle nye mål for å beskrive og forstå variasjon i vurdering av pasientskader
- gi ny og forbedret innsikt i utvalgsmetodikk for datagrunnlaget fra GTT-undersøkelsen
- utvikle ny metodikk for risikojustering av pasientskadenivå
- gi ny og forbedret innsikt i effekten av å utvikle triggere
- tilrettelegge for at resultatene fra GTT-undersøkelsen rapporteres med flere detaljer enn i dag slik at vi kan lære mer av resultatene
- utrede muligheten for å benytte automatisert søk etter triggere
Alle disse tiltakene vil gi oss mer informasjon om hvorfor skader oppstår, og dermed gjøre metoden mer nyttig. Arbeidet er også et godt grunnlag for å tilrettelegge for ytterligere automatisering av metoden ved bruk av kunstig intelligens.
Ekspertgruppe
I 2024 opprettet Helsedirektoratet en ekspertgruppe bestående av representanter fra GTT-team fra alle fire regioner. Ekspertgruppen har kommet med forslag til endringer av metoden som vil bli gjort gjeldende fra og med 2026. Definisjonen av pasientskade er spesifisert tydeligere og alvorlighetsgrad G – langvarig skade og varig mén splittes i to; «i langvarig skade» og «varig mén» blir hver sin alvorlighetsgrad. Nye skadetyper tilkommer, noen fjernes og andre er revidert.
I tillegg er triggere endret for å passe til dagens medisinske praksis. Endringen gjennomføres for å gjøre metoden tydeligere og tilpasset dagens praksis.
Digitalisering
Helsedirektoratet har fått klare signaler fra de regionale fagdirektørene, som er styringsgruppe for prosjektet for videreutvikling av GTT-metoden, om at digitalisering av GTT-undersøkelsen er kritisk for videreføring av undersøkelsen. Dette fordi de trenger data på klinisk nivå for å få til lokal forbedring, noe som vil kreve større datamengder.
Digitalisering vil redusere tidsbruken med 95 prosent, og arbeidet med digitalisering bør derfor intensiveres fra høsten 2025. Samtidig har fagdirektørene vært tydelige på at de ikke kan prioritere dette arbeidet uten tydelige signaler fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet har mottatt beskjed fra åtte helseforetak, alle i Helse Sør-Øst, om at de avventer å videreføre kartleggingen av omfanget av pasientskader med GTT inntil digitalisering er innført. Ytterligere ett team i denne regionen vurdere det samme. Omfanget av pasientskader målt ved GTT som styringsparameter i oppdragsdokumentene til RHF-ene ble fjernet fra og med 2024. Helseforetakene oppfatter derfor ikke GTT-undersøkelsen som obligatorisk, og noen ønsker derfor å omdisponere cirka ett månedsverk per år som benyttes til granskingen.
Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen vil bli svekket når mange helseforetak ikke bidrar.
Andre deler av helse- og omsorgssektoren
Det er relevant å anvende GTT-metoden innenfor andre områder enn somatikk. En håndbok for GTT-metoden tilpasset psykisk helsevern er utviklet og pilotert for norsk kontekst ved Helse Nord-Trøndelag HF.
Det er også utviklet en håndbok for bruk av GTT-metoden på sykehjem i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Akershus). Denne er ikke testet i praksis, og det foreligger dessverre ingen konkrete planer om det.
Helsedirektoratet anbefaler at konklusjonen fra utviklingsprosjektet for GTT-metoden innenfor somatikk foreligger før metoden tas i bruk i nasjonal skala innenfor andre områder.
Nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet som ble lansert i Nasjonal Helse- og samhandlingsplan i mars 2024, har færre pasientskader som en av tre målsetninger. GTT-undersøkelsen, videreutvikling av metoden innenfor somatikk og innføring av GTT-metoden i andre deler av helse- og omsorgstjenesten blir dermed svært relevant for oppfølging av planen i årene fremover.