I dette kapitlet presenteres resultater for indikatorene på nasjonalt nivå. Vi beskriver hver indikator og underliggende spørsmål som inngår i disse i egne underkapitler. Enkeltspørsmålene som inngår i indikatorene rapporteres på en femdelt svarskala som går fra "Ikke i det hele tatt" (verdi 1) til "I svært stor grad" (verdi 5). De som svarer "Ikke aktuelt" eller ikke svarer, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for andeler og gjennomsnittsskårer for det aktuelle spørsmålet.
Hensikten med en gjennomgang av indikatorer og spørsmål er at leseren skal få bedre innsikt i hver indikator, samt kjennskap til hvilke konkrete forhold som har fått god eller mindre god tilbakemelding fra pasientene. Pasientene har stort sett positive erfaringer med legevaktene. På spørsmål om kontakten med legevakten alt i alt var tilfredsstillende (figur 10), svarte 72 prosent én av de to mest positive kategoriene. På spørsmål om hvordan kontakten med legevakten sto i forhold til forventningene (figur 11), svarte 45 prosent at kontakten var som forventet, mens til sammen 37 prosent svarte at kontakten enten var noe bedre enn forventet eller mye bedre enn forventet.
Indikatorene samlet
Figur 2 viser de nasjonale skårene på alle de fem indikatorene. Hver av indikatorene består av tre til fire spørsmål og resultatene presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best. I tillegg til selve skåren vises intervallet mellom høyeste og laveste skår for legevakter på de enkelte indikatorene. Resultatene på indikatorene på nasjonalt nivå varierer fra 59 til 82. Indikatoren Organisering og ventetid får lavest skår, mens indikatoren Videosamtale får høyest skår, etterfulgt av Erfaring med sykepleierne på legevaktlokalet.
Indikatoren Telefonkontakt
Figur 3 viser svarfordeling på spørsmålene som inngår i indikatoren Telefonkontakt. Pasientene gir gjennomgående gode vurderinger av Telefonkontakt med legevakten. Spørsmålene som inngår i denne indikatoren handler først og fremst om erfaringer med operatøren på legevaktsentralen, siden dette vanligvis er det første møtet med legevakten for pasientene når de ringer 116 117. I alt oppgir 83 % (N=13 999) av pasientene at de hadde telefonkontakt med legevakten.
Den nasjonale skåren for indikatoren Telefonkontakt er 78 av 100. Ingen av de fire spørsmålene i indikatoren skiller seg spesielt fra hverandre.
Indikatoren Videosamtale
Indikatoren Videosamtale består av fire spørsmål. Pasientene som har svart på disse spørsmålene, har alle oppgitt å ha hatt telefonkontakt med legevakten, for deretter å ha fått tilbud om hjelp ved bruk av videosamtale og samtykket til dette. Selv om omtrent alle som samtykket til bruk av videosamtale svarte på spørsmålene, er antallet respondenter lavt for denne indikatoren (N=771). Årsaken til dette kan være at tilbud om hjelp ved bruk av videosamtale foreløpig ikke er så utbredt. Det er også verdt å merke seg at videosamtale kan foregå på legevakten, men det foregår i hovedsak på legevaktsentralen. Resultatene som vises i figuren under her, består derfor hovedsakelig av erfaringer med legevaktsentralen.
Figur 4 viser svarfordeling på spørsmålene som inngår i indikatoren. Pasientene som hadde videosamtale med legevakten, gir generelt gode tilbakemeldinger. Andelen som svarte de to mest positive svarkategoriene (i stor grad og i svært stor grad) varierte fra 83 % til 91 %.
Indikatoren Erfaringer med legene på legevaktlokalet
Indikatoren Erfaringer med legene på legevaktlokalet består av fire spørsmål om møtet med legene på legevaktlokalet. Det spørsmålet som fikk høyest skår var om man opplevde at legen snakket til en slik at man forsto ham eller henne. I alt svarte 85 % av pasientene enten i stor grad eller i svært stor grad på dette spørsmålet. Figur 5 viser svarfordeling på spørsmålene som inngår i indikatoren.
Indikatoren Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet
Indikatoren Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet inneholder fire spørsmål om møtet med sykepleierne på legevaktlokalet. Det var generelt gode resultater på, og lite variasjon mellom, alle spørsmålene. Andelen som svarte de to mest positive svarkategoriene (i stor grad og i svært stor grad) varierte fra 79 % til 88 %. Figur 6 viser prosentvis svarfordeling på spørsmålene som inngår i indikatoren.
Indikatoren Organisering og ventetid
Indikatoren Organisering og ventetid består av tre spørsmål som omhandler ventetid og organisering på legevaktlokalet. Dette er den indikatoren som får lavest skår av de fem indikatorene. Pasientene ga lavest skår på spørsmålet om de syntes de fikk tilfredsstillende informasjon om hvor lenge de måtte regne med å vente til de skulle få komme inn til undersøkelse/behandling. Til sammen svarte 65 % av pasientene at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad fikk tilfredsstillende informasjon om hvor lenge de måtte vente. Høyest skår fikk spørsmålet om man fikk inntrykk av at legevakten var godt organisert, hvor til sammen 68 % svarte at de enten i stor grad eller i svært stor grad fikk inntrykk av god organisering av legevakten. Figur 7 viser svarfordeling på spørsmålene som inngår i indikatoren.
EQ-5D-5L: egenvurdert helserelatert livskvalitet i dag
Figur 8 viser hvordan pasientene i undersøkelsen vurderer sin egen helserelaterte livskvalitet ved bruk av EQ-5D-5L. Resultatet presenteres som en indeksskår for alle svarer, og med intervallet mellom høyest og lavest gjennomsnittsskår for svarere per legevakt. Indeksen består av en omregning av svar på fem spørsmål knyttet til fem dimensjoner av helse, som er spørsmål om mobilitet, personlig stell, vanlige aktiviteter, smerter/ubehag og angst/depresjon, der svar per spørsmål gis ulik vekt. Disse vektene er basert på befolkningens vurdering av hvilke av disse spørsmålene som har størst betydning på egenvurdert helserelatert livskvalitet (Garratt et al., 2025). Særlig dimensjonene smerter/ubehag og angst/depresjon er tillagt en større vekt enn de andre dimensjonene. En indeks med verdi 1 regnes som perfekt skår, eller full helse (ingen problemer), mens verdi 0 regnes som død. Selv om det er noe variasjon i egenvurdert helserelatert livskvalitet mellom pasienter gruppert på legevakt, er ikke disse forskjellene signifikante.
Når man ser på variasjon mellom legevakter av ulik størrelse, ser vi at pasienter som har vært hos små og store legevakter skårer henholdsvis signifikant høyere og lavere på egenvurdert helserelatert livskvalitet enn gjennomsnittet for legevaktstørrelse. Forskjellen er imidlertid ikke stor: For små legevakter er skåren 0,84, mens for store legevakter er skåren 0,81.