Kapittel 4 Overordnede resultater

Beskrivelse av utvalget

Vi mottok 63 957 fødselsnumre fra FHI (KPR og NPR) for pasienter fra 16 år og eldre som hadde vært i kontakt med en kommunal legevakt eller Oslo skadelegevakt i inklusjonsperioden. Av disse var 6 827 pasienter (10,7 %) ikke kontaktbare på Helsenorge.no. Bruttoutvalget ble dermed 57 130 pasienter.

Alle 167 kommunale legevakter er representert, med unntak av Tysnes, Rødøy og Karlsøy legevakt for september måned og Tysnes legevakt og Hedmarken interkommunale legevakt for oktober måned. I tillegg er Oslo skadelegevakt inkludert fra spesialisthelsetjenesten.

Vi mottok 16 863 utfylte spørreskjema, noe som gir en svarprosent på 30.

Totalt 31 pasienter, hvorav 12 hadde svart på spørreskjema, reserverte seg mot innhenting av bakgrunnsinformasjon. Disse pasientene ble derfor ekskludert fra videre analyser. I tillegg mottok vi enkelte reservasjoner om å trekke innsendt spørreskjema, men disse hadde sendt inn spørreskjema i etterkant av reservasjonen. Svarene fra disse pasientene ble derfor beholdt.

Det totale antallet svarere som inngår i analysene er derfor 16 851 pasienter.

Beskrivelse av svarerne

Aldersspennet på de som har svart på undersøkelsen er fra 16 til 99 år, med et gjennomsnitt på 54 år. Svarprosenten varierte fra 13,6 % ved Røst legevakt til 52,9 % ved Bykle og Valle legevakt. Tabell 2 viser fordeling av bakgrunnsvariabler fra spørreskjemaet (merket med *) og utvalgte variabler fra KPR og NPR.

_{¹På grunn av avrunding til nærmeste hele tall, er det ikke alltid at prosentandeler summerer seg til akkurat 100 %.}

Frafallsanalyser

Frafallsanalyser med "response homogeneity groups", som brukes i vekting og justering, resulterte i følgende grupper og svarsannsynligheter (Tabell 3). Disse gruppene brukes til vekting for å øke representativiteten.

Justeringer

Etter å ha undersøkt datamaterialet valgte vi å justere for følgende variabler for indikatorene Telefonkontakt, Erfaringer med legene på legevaktlokalet, Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og Organisering og ventetid: Alder, kjønn, antall kontakter de har vært i kontakt med legevakt de siste to årene, sivilstand, utdanning, jobb, morsmål, om de fikk hjelp til å fylle ut skjema, kontakttype for legevaktkontakt, antall kontakter hos fastlege siste to årene, om de har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste to årene eller ikke, samt EQ-5D-5L indeks.

For indikatoren Videosamtale var antall svarere som hadde oppgitt å ha hatt en videosamtale lavt. Her valgte vi å justere for følgende variabler: Alder, kjønn, utdanning, om kontakten skjedde i arbeidstid eller utenfor, Charlson komorbiditetsindeks, om de har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste to år eller ikke, samt EQ-5D-5L indeks.

EQ-5D-5L-indeksen blir i denne undersøkelsen brukt både som et eget resultat for å sammenligne pasientenes egenvurderte helse på tvers av legevakter, og som en justeringsvariabel for de fem andre indikatorene. Når EQ-5D-5L-indeksen vises med resultater, er den vektet og justert på lik linje, og med bruk av samme metode, som de andre indikatorene. Følgende variabler ble benyttet for å justere EQ-5D-5L-indeksen: Alder, kjønn, antall kontakter de har vært i kontakt med legevakt de siste to årene, sivilstand, utdanning, jobb, morsmål, om de fikk hjelp til å fylle ut skjema, ICPC-2 diagnosekapittel, om kontakten skjedde i eller utenfor arbeidstid, kontakttype for legevaktkontakt, antall kontakter hos fastlege siste to årene, Charlson komorbiditetsindeks, samt om de har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste to årene eller ikke.

Faktoranalyser

Resultatene fra faktoranalysen indikerte ikke behov for endringer i de fire etablerte indikatorene. Selv om vi ikke kjørte en faktoranalyse for indikatoren Videosamtale på grunn av lavt antall respondenter, indikerte Cronbachs alfa-analysen at spørsmålene henger godt sammen for alle fem indikatorene. Vi valgte derfor å inkludere Videosamtale som en femte indikator.

En beskrivelse av hvordan indikatorene er konstruert og hvilke spørsmål som inngår i dem finnes i vedlegg 8.3.

Geografisk variasjon for legevaktstjenester

Det er noe større variasjon i resultatene mellom legevakter og legevaktsentraler enn fylker. Det er ingen signifikante forskjeller mellom fylkene for noen av indikatorene. Ingen av legevaktene eller legevaktsentralene skårer signifikant lavere enn snittet for indikatorene Telefonkontakt, Videosamtale, Erfaringer med legene på legevaktlokalet eller Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet. Størst forskjell mellom legevaktene var det for indikatoren Organisering og ventetid hvor forskjellen mellom høyeste og laveste skår var 49 poeng. Halvparten av de store legevaktene, inkludert Oslo legevakt, Bergen legevakt, Trondheim, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal legevakt og Stavanger legevakt, skåret signifikant lavere enn snittet for legevaktene.

Se tabellene i kapittel 8.4 for detaljerte resultater for legevaktstørrelse, fylker, legevaktsentraler og legevakter.

Variasjon etter størrelse på legevakt

Det er noe variasjon i resultatskårene mellom små, middels store og store legevakter. For eksempel ser vi at små legevakter skårer høyere enn gjennomsnittet på indikatorene Erfaringer med legene på legevaktlokalet, Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og Organisering og ventetid sammenlignet med middels store og store legevakter. Store legevakter skårer signifikant lavere enn gjennomsnittet for Organisering og ventetid og Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet. Variasjonen er størst for Organisering og ventetid-indikatoren, der nesten 12 poeng skilte små og store legevakter. For indikatorene Telefonkontakt og Videosamtale er imidlertid tendensen at de største legevaktene skårer høyest, selv om dette ikke er signifikant. Middels store legevakter skårer signifikant lavere enn gjennomsnittet for indikatoren Telefonkontakt.

Variasjon mellom en-kommunelegevakter og interkommunale legevakter

Det er omtrent like mange interkommunale legevakter som en-kommunelegevakter i Norge. Vi ser at for indikatorene Videosamtale og Telefonkontakt så er det ingen signifikante forskjeller i skårene avhengig av om det er en interkommunal eller en-kommunelegevakt. Dette kan blant annet skyldes at hovedvekten av telefon- og videokontakt skjer med legevaktssentralen, som kan dekke både interkommunale legevakter og en-kommunelegevakter. For indikatorene Organisering og ventetid, Erfaringer med legene på legevaktlokalet og Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet skårer imidlertid en-kommunelegevakter signifikant høyere enn interkommunale legevakter, med 0,9 poeng på Erfaringer med sykepleierne til 2,6 poeng høyere for indikatoren Organisering på legevakten.

Variasjon etter bakgrunnsvariabler

Til tross for at resultatene på overordnet nivå generelt er relativt gode, er det viktig å få frem variasjonen i datamaterialet, samt hva som kjennetegner de som ikke er like fornøyde med legevaktkontakten. I dette kapitlet er indikatoren Videosamtale skilt ut fra de andre fire (Telefonkontakt, Erfaringer med legene på legevaktlokalet, Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og Organisering og ventetid). Dette skyldes at få personer oppga at de hadde brukt videosamtale og det er derfor betydelig færre svarere på spørsmålene som inngår i denne indikatoren. Hvilke variabler som slår ut som signifikante viser derfor et annet mønster for Videosamtale enn de andre indikatorene.

Demografiske og sosioøkonomiske variabler:

Ut fra bakgrunnsopplysningene hentet fra NPR og KPR ser vi at, for kjønn og alder, skårer kvinner signifikant høyere enn menn på indikatoren Telefonkontakt, samt signifikant lavere enn menn på indikatoren Organisering og ventetid. Videre skårer eldre høyere på alle indikatorene sammenlignet med yngre. Når vi ser på ulike alderskategorier, ser vi en signifikant høyere skår på indikatorene for alle pasienter over 30 år sammenlignet med pasienter mellom 16–19 år. Variasjonen mellom aldersgruppene 40–49 til 90–99 per indikator er relativt liten, fra ca. 2 poeng til ca. 6 poeng. Pasienter i aldersgruppen 16–19 skårer fra 6 poeng lavere på indikatoren Erfaring med sykepleierne på legevaktlokalet til 15 poeng lavere på indikatoren Organisering og ventetid sammenlignet med den beste. 

Nær sagt alle (>99%) som svarte på spørreskjemaet (N = 16 851) svarte også på spørsmålene om bakgrunnsopplysninger stilt i skjemaet. Disse spørsmålene omhandler antall kontakter hos legevakt siste to årene, jobb, sivilstand, utdanning, morsmål og om man fikk hjelp til å fylle ut spørreskjema. Se tabell 2 i kapittel 4.1.1. "Beskrivelse av svarerne" for fordeling av antall i de ulike svarkategoriene.

På spørsmål om hva pasienten gjør til daglig er yrkesaktive den største gruppen (42 %), etterfulgt av pensjonister (30%) og sykemeldte, mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd (18 %). Arbeidsledige, hjemmearbeidende, under utdanning og annet utgjør til sammen 10 %. Vi ser at det er et samspill mellom alder og daglig virke som gjør det vanskelig å tolke effekten av daglige virke på indikatorskårene. Dersom vi ikke tar hensyn til alder ser vi at gruppen registrert som sykemeldte, mottar AAP eller uføretrygd, samt personer under utdanning, arbeidsledige og "annet" skårer signifikant lavere enn yrkesaktive på de fire indikatorene. Arbeidsledige skårer lavest, med 9–13 poeng lavere skår enn yrkesaktive.

For sivilstand ser vi at enslige (23 % av svarerne) skårer gjennomgående lavere enn gifte, samboere, skilte/separerte, og enker/enkemenn for alle indikatorene med unntak av Videosamtale, der enslige kun skårer signifikant lavere enn gifte og skilte/separerte. Selv om det ikke er signifikant, skårer gifte høyest på alle indikatorene, med unntak av Organisering og ventetid. Forskjellen i skår mellom enslige og gifte varierer på det meste fra 4,8 for Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og 8,6 poeng for Videosamtale.

For utdanning er trenden at folk skårer høyere jo høyere utdanning de har. Pasienter med grunnskole (12 % av svarerne) som høyeste utdanning skårer signifikant lavere for fire av indikatorene enn pasienter med høyskole/universitet som høyeste utdanning.

Omtrent 90 % av respondentene oppga norsk som sitt morsmål, omtrent 98 % at de ikke hadde behov for tolk. Vi har foreløpig ikke opplysninger om fødeland fra SSB, men dette tyder på at flesteparten av de som oppgir andre språk enn norsk som sitt morsmål behersker norsk.  Vi ser likevel at pasienter med annet europeisk (ikke-nordisk) og ikke-europeisk språk som morsmål skårer signifikant lavere på alle fire indikatorene sammenlignet med pasienter med norsk som morsmål. De som skårer høyest med best erfaringer er pasientene som oppgir samisk som morsmål. Dette er imidlertid en liten gruppe (N = 77) og forskjellen er ikke signifikant.

Det store flertallet (94 %) av svarerne oppga at de ikke hadde behov for hjelp til å fylle ut skjema, mens 5 % svarte at de fikk hjelp av pårørende. Det vil si at de som fikk hjelp av helsepersonell eller andre til sammen utgjorde 1 % av utvalget. Det er ikke mye av variasjonen som er signifikant, men tendensen er at de som fikk hjelp av helsepersonell eller andre skårer lavere på indikatorene enn de som fikk hjelp av pårørende og de som ikke hadde behov for hjelp.  

Helserelaterte variabler:   

Antall kontakter hos fastlege og legevakt siste to år spiller også inn på erfaringene man har med legevakten. I begge tilfeller er det signifikant lavere skår jo flere kontakter man har hatt, for henholdsvis tre og to av indikatorene.

Det er variasjon i erfaringer etter hvilket ICPC-2 diagnosekapittel man er registrert med på legevaktkontakten. Blant pasientene som svarte på spørreundersøkelsen var den vanligste diagnosen som ble satt innenfor kapittel A – allment og uspesifisert (24 % av svarerne), etterfulgt av kapitlene muskel- og skjelettsystemet (M, 16 %), hud (S, 12 %) og fordøyelsessystemet (D, 11 %). Til sammen utgjorde disse diagnosene 63 % av kontaktene på legevakten.

Det er utfordrende å tolke variasjonen mellom ICPC-2 diagnosekapitler hvis man ser på alle kapitlene hver for seg. Imidlertid ser vi at pasienter registrert med kapittel P (psykisk) gjennomgående har de laveste skårene, mellom 7–8 poeng lavere enn allment og uspesifisert. Unntaket er for indikatoren Organisering og ventetid, der pasienter registrert med kapittel Z (sosiale problemer) skårer lavest. Dersom vi grupperer diagnosene i to grupper – psykisk og sosiale problemer i en gruppe (ca. 3 % av respondentene), samt somatiske sykdommer (øvrige kapitler) i en annen - ser vi at personer registrert med somatiske sykdommer skårer signifikant høyere på alle de fire indikatorene.

Når vi ser på kapitlene hver for seg ser vi at pasienter med diagnoser innen hjerte-karsystemet eller hud skårer signifikant høyere enn "allment og uspesifisert" på alle fire indikatorene, mens pasienter registrert med diagnose innen øye og urinveier skårer signifikant høyere på to av indikatorene. Pasienter registrert med diagnose innen fordøyelsessystemet og muskel- og skjelettsystemet, skårer signifikant lavere på henholdsvis to og en av indikatorene.

De generelle funnene om at pasienter med psykiske problemer skårer lavere enn pasienter med somatiske sykdommer ser ut til å samsvare med to andre variabler inkludert i analysen. Den ene var Charlson komorbiditetsindeks (CCI), en vektet indeks som tar utgangspunkt i flere grupper somatiske sykdommer registrert i spesialisthelsetjenesten. Den andre var en variabel som oppga om pasientene hadde vært i kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten eller ikke (ja/nei).

For begge variablene så vi på en periode på to år før legevaktkontakten. CCI viste seg å kun gi utslag for indikatoren Erfaring med sykepleierne på legevaktlokalet, der pasienter med en eller flere komorbiditeter (21 % av svarerne) siste to år skårer signifikant høyere enn de som ikke hadde noen. I motsetning til dette ser vi at de som hadde vært i kontakt med psykisk helsevern/tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste to årene (11 % av svarerne) skårer signifikant lavere på alle fire indikatorer enn de som ikke hadde vært det.

EQ-5D-5L-indeksen gir informasjon om pasientens egenvurderte helse, basert på dimensjonene mobilitet, personlig stell, vanlige aktiviteter, smerter/ubehag og angst/depresjon. Denne viser at pasienter med bedre egenvurdert helse skårer signifikant høyere på de fem indikatorene sammenlignet med pasienter med dårligere egenvurdert helse.

Indikatoren Videosamtale

Kun 771 av pasientene oppgir at de fikk tilbud om og samtykket til bruk av videosamtale. Indikatoren Videosamtale har derfor et betydelig lavere antall respondenter. Det var også færre variabler som ga utslag for denne indikatoren. Men også her skårer pasienter med høy utdannelse signifikant høyere enn pasienter med grunnskole som høyeste utdannelsesnivå. Alder spiller inn på lik linje som de andre indikatorene, ved at eldre skårer signifikant høyere enn de yngre.

Til forskjell fra de andre indikatorene spiller det inn om kontakten skjedde i eller utenfor arbeidstid (kveld/natt/helg) ved at pasienter skårer signifikant høyere på indikatoren videosamtale utenfor enn i arbeidstid. Pasienter med komorbiditeter (basert på CCI) og/eller kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling skårer signifikant lavere på indikatoren videosamtale enn pasienter uten komorbiditeter eller kontakt. Tilsvarende har pasienter registrert med diagnose innenfor ICPC-2-kapitlet P – Psykisk på legevaktkontakten signifikant lavere skår sammenlignet med personer registrert med "allment og uspesifisert".