Alle informantene fikk under intervjuet mulighet til å svare på seks hypoteser om tilgang til måledata.
Hva er sannsynligheten for at tilgang til måledata bidrar til færre unødige innleggelser, prøver og undersøkelser?
Her svarer alle respondentene bortsett fra en at de tror at tilgang til måledata har potensiale for å unngå innleggelser i sykehus eller de har allerede erfaring med at tilgangen har bidratt til at pasienter ikke har blitt akuttinnlagt. Dette settes i sammenheng med at tilgang til målinger bidrar til at forverrelser identifiseres tidlig, at behandling kan iverksettes raskt og at dette forebygger innleggelser. Av flere nevnes det spesielt at dette gjelder for målgruppene kols og hjertesvikt.
Under intervjuene fremkommer det også at fordi de har tilgang til måledata trenger ikke pasienten alltid å komme til legen for å ta kontrollmålinger.
Hva er sannsynligheten for at tilgang til måledata kan bidra til å redusere alvorlig sykdom og død, sammenlignet med i dag?
Her er det en tendens til at de som har lengst erfaring har mest tiltro til at tilgang til måledata bidrar til å redusere alvorlig sykdom og død. Det trekkes frem at ikke alle pasienter gir beskjed om at de følger seg dårligere, og at ved tilgang til måledata kan dette lettere fanges opp og tiltak iverksettes, som kan bidra til å redusere dødelighet. Fra et av prosjektene vises det til statistikk for hjertesviktpasienter som har halvert antall innleggelser og dødeligheten er redusert.
Hva er sannsynligheten for at tilgang til måledata kan bidra til et mer effektivt og bedre pasientforløp?
Flere leger kommer med eksempler på at måledata kan bidra til mer effektive og bedre pasientforløp.
- Raskere prosess for å få oksygenbehandling i hjemmet for de som har behov, da målinger er tilgjengelig. Rett behandling raskt kan hindre fall i aktivitetsnivå for pasienten.
- Raskere rett behandling for de som trenger behandling for høyt blodtrykk. Mest sannsynlig vil dette også føre til reduksjon i behov av fysiske konsultasjoner.
- Behovsstyrte timer, i motsetning til kalenderstyrte timer, trekkes også frem som tiltak som kan iverksettes for en del av disse pasientene og som vil være effektivt og nyttig både for pasienter og helsepersonell.
Kan tilgang til pasientens målinger bidra til å unngå feilbehandling eller alvorlig skade?
Her er svarende ganske sammenfallende med de foregående spørsmålene. I hovedtrekk svares det at ved å ha tilgang til måledata kan forverrelse av sykdom oppdages tidlig slik at alvorlig skade og potensiell feilbehandling kan unngås.
Basert på din erfaring, er behovet for deling av måledata primært innenfor eget helsefellesskap? I egen region? Eller nasjonalt?
Alle respondenter mener det er behov for deling av data lokalt i helsefellesskapet/ regionen. Det trekkes frem fra flere at deling mellom helsetjenesten i kommunen, fastlege og lokalt sykehus er viktigst. Alle respondentene svarer at de ikke ser det som nødvendig å dele målinger fra digital hjemmeoppfølging nasjonalt slik tjenesteforløpene har fungert i denne utprøvingen.
Hva tror du om forholdet mellom nyttig informasjon opp mot tiden du bruker på å lete etter informasjon – uten å vite om informasjonen du finner gir bedre helsehjelp?
Det kommer tydelig frem fra alle at å måtte logge seg inn på et eget system utenfor pasientjournalen som benyttes som arbeidsverktøy ikke er bærekraftig. Flere sier at dette kommer de ikke til å gjøre selv om det oppleves nyttig å ha tilgang til måledata. Dersom måledata skal benyttes som et supplement i vurderinger må det være data som er enkelt tilgjengelig i arbeidsflatene som benyttes og som ikke krever egen innlogging.
Når helsepersonellet først har kommet seg inn i DHO-systemet, sier de at det er nyttig å se dataene, spesielt trender og at brukergrensesnittene oppleves som relativt enkle. I utprøvingen har flere angitt at de bruker ca. 5–10 min på å logge seg inn og se over relevante målinger for en pasient. Enkelte sier det er enklere at pasienten har med nettbrett og viser målingen, enn at de må logge seg inn selv slik det er i dag.