Hvordan brukes pasientens måledata i helsepersonells arbeidshverdag?
Pasientens måledata ble beskrevet brukt på ulike måter. Felles for de ulike bruksområdene var at det ble oppfattet som en trygghet å kunne se målingene når råd skulle gis til annet helsepersonell eller til pasienten om videre anbefalt behandling og oppfølging.
I flere av utprøvingsprosjektene var det etablert faste tverrfaglige møtepunkter mellom sykehus og kommune som en del av etablert tjenesteforløp, hvor problemstillinger om pasienter som mottar digital hjemmeoppfølging ble diskutert etter avtale. I disse møtene, som ble gjennomført på video, var det ofte kommunen som logget seg inn og delte skjerm, slik at måledataene ble tilgjengelige for deltakeren i møtet. Flere beskriver at det er nyttig å ha tilgang til de samme dataene i møter og at det sikrer at de faglige drøfting blir gjort på det samme datagrunnlaget og ikke bare subjektive beskrivelser.
Oppslag av pasientens måledata ble gjort i følgende situasjoner:
- i forkant av konsultasjon som forberedelse, spesielt nyttig å da kunne se trender
- når pasienten var på konsultasjon
- ved kontakt fra pasient, nyttig å kunne se målinger før svar ble gitt tilbake til pasienten
- i de tverrfaglige møtene mellom sykehus og oppfølgingstjenesten i kommunene og i faglige diskusjoner
- når helsepersonell får spørsmål på telefon fra annet helsepersonell
- i forkant og under hjemmebesøk hos pasienter
- flere helsepersonell på sykehus oppgav også at de logget seg inn for å få et bedre grunnlag for å kunne svare de som satt med oppfølging i kommunene når de har spørsmål knyttet til oppfølging av pasient som ofte ble stilt via PLO-melding
- som støtte til å gjøre endringer i pasientens egenbehandlingsplan
Førte tilgang til pasientens måledata til en endring i behandling?
De fleste informantene mente at tilgang til måledata gav en nyttig tilleggsverdi når helsefaglige avgjørelser skulle tas. Eksempler på dette var for pasienter med høyt blodtrykk der det var nyttig å kunne se målinger gjort hjemme over tid for å sikre rett medisinering, da blodtrykk tatt i konsultasjon på sykehus eller hos fastlege ofte var forhøyet. Flere gav også uttrykk for at det var nyttig å kunne få tilgang til data som var antatt å være fra pasienten sin habituelle tilstand. Her var et eksempel som ble trukket frem at for pasienter med kols hvor det skulle vurderes behov for oksygenbehandling hjemme, så kunne disse prosessene nå gå raskere, da det var tilgang til historikk og trender tilbake i tid på relevante målinger.
Noen fastleger sa også at med bakgrunn i at de hadde tilgang på målinger, var det ikke alltid lenger nødvendig at pasienter kom til konsultasjon ved en forverring av sykdom, da fastlegen allerede hadde tilgang til målinger og kunne komme med råd og anbefalinger. Tidligere hadde disse pasientene måtte komme til konsultasjon for å gjennomføre målinger før avgjørelser kunne tas om videre behandling.
De fleste oppga at å ha tilgang til trend over tid opplevdes mest nyttig, men at også å ha tilganger til målinger fra den siste tiden var nyttig ved en forverrelse av sykdom.
De aller fleste av informantene var tydelige på at det var nyttig å ha tilgang til måledata, men at det som oftest var behov for tilleggsinformasjon før anbefalinger kunne gis. Svarskjema som benyttes i DHO som beskriver pasientens sin subjektive opplevelse av egen helse samt egenbehandlingsplan ble nevnt som et nyttig supplement, samt tilleggsinformasjon i samtale med oppfølgingstjenesten i kommunen, eller med pasient eller pårørende.
Det ble også spesifisert at det var behov for å vite noe om kontekst ved unormale målinger for at målingene skulle gi verdi i en klinisk sammenheng.
Behov for videre deling av pasientens måledata mellom helsepersonell
På spørsmål om helsepersonellet som fikk tilgang til de pasientrapporterte dataene ved pålogging i DHO-systemet hadde hatt behov for å dele målinger videre med andre eller innhente tilleggsinformasjon fra andre svarte tilnærmet alle at de ikke hadde hatt behov for dette. Men flere sa at de ville anta at blant annet legevakt ville hatt god nytte av å kunne se måledata.
Det ble også trukket frem at pasienten trodde at «alle hadde tilgang til alt» og at dette i stor grad var forventet. Flere fastleger trakk også frem at de erfarte at pasientene fikk større forståelse og økt kompetanse ved å ha tilgang til egne målinger. Et eksempel fra oppfølging av hjertesviktpasienter var at de i utgangspunktet ikke målte temperatur, men at flere pasienter nå gjorde det, og at dette hadde resultert i at behandling var iverksatt tidlig og sykehusinnleggelse var unngått.
Det kom en tilbakemelding på at det hadde vært ønskelig å kunne dele data med annet helsepersonell, for eksempel at fastlege kunne dele data med spesialist på sykehuset som kunne bistå i vurdering av vanskelige pasientcase.