2.1 Oppsummering
Resultatmål 2 i opptrappingsplanen for psykisk helse er at andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert.
2.1 Oppsummering
For å kunne følge med på utviklingen av unge uføre med psykiske plager og lidelser, fokuserer vi på kvinner og menn i aldersgruppen 18–29 år som er mottakere av uføretrygd og har bakgrunn i moderate/milde psykiske lidelser. Andelen unge uføre i denne gruppen utgjorde 1,2 prosent av befolkningen i 2023, og dette gjaldt om lag 10 250 unge menn og kvinner. Fra 2016 økte antall mottakere med 5 100 personer. Veksten i andelen unge uføre var knyttet til første del av perioden, mens utviklingen etter 2019/2020 flatet ut frem mot 2023.
For unge menn var økningen særlig knyttet til uførhet på grunn av utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser. Det var flere unge menn (1,4 prosent) enn unge kvinner (1 prosent) som var mottakere av uføretrygd, og det var en høyere andel mottakere i Midt-Norge sammenlignet med i Vest. Bakenforliggende faktorer kan være knyttet til helse, sosiale relasjoner eller problemer i skolen eller en kombinasjon av disse. Utfordringen i å redusere antall nye unge uføre ligger i å etablere tiltak allerede i barne- og ungdomstiden som forebygger, gir rask helsehjelp og tilpassende utdanningstjenester til populasjonen slik at risiko for etableringen av psykiske problemer reduseres og at økt kompetanse og høyere arbeidsdeltagelse kan oppnås.
2.2 Innledning
Det er behov for å få de unge ut i arbeidslivet i et samfunn med en aldrende befolkning hvor andelen yrkesaktive stadig reduseres. Statistikk viser at det blir flere unge personer som mottar uføretrygd. I løpet av de siste årene har antall unge mottakere av uføretrygd (18–29 år) økt. Ved utgangen av mars 2025 var det om lag 22 400 uføre personer i denne aldersgruppen, det vil si 2,7 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe. Sammenliknet med for 10 år siden, har andelen unge uføretrygdede økt med 1,1 prosentpoeng (9 000 personer) [2]. Om lag 70 prosent av alle unge uføre har primærdiagnose psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99). I opptrappingsplanen for psykisk helse rettes oppmerksomheten mot uføre med psykiske plager og lidelser med mål om å utforme tiltak som kan bidra til å forebygge ytterligere vekst [3]. I den forbindelse vil vi fokusere på personer med primærdiagnose i kategorien moderate og/eller milde psykiske lidelser som utgjør i underkant av halvparten av alle unge uføre i 2023 (tabell 2.1).
2.2 Datagrunnlag
Navs datavarehus og diagnosedatabase er datakilder for antall mottakere av uføretrygd. Primærdiagnose er det medisinske grunnlaget for innvilgelsen av uføretrygd og er nødvendig informasjon for å kunne identifisere populasjonen som belyser utviklingen for resultatmålet. Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har besørget etterregistrering av primærdiagnose i Navs diagnosedatabase til og med desember 2023 for unge uføre, og dette ble ferdigstilt i mars 2025. Videre registrering av primærdiagnose for unge uføre gjøres fortløpende. AVdir har laget et uttrekk av antall mottakere av uføretrygd og antall nye mottakere av uføretrygd ved utgangen av året 2023 for aldersgruppen 18–29 år. Primærdiagnose basert på ICD10 – psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99) for mottakere av uføretrygd er kategorisert i henhold til tabell 2.1.
Diagnostisk kategori | ICD 10-kode | Antall unge uføre 2016 (%) | Antall unge uføre 2023 (%) |
|---|---|---|---|
Alvorlig psykisk lidelse/psykisk utviklingshemming | F20-F29, F30-F31, F70-F79 | 4 200 (29 %) | 4 750 (22 %) |
Moderat/mild psykisk lidelse | F00-F19, F32-F69, F80-F98, F99 | 5 150 (36 %) | 10 250 (47 %) |
Utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser | F80-F98 | 3 700 (26 %) | 7 150 (33 %) |
Bakgrunnen for inndelingen i tabellen er ønsket om å skille mellom unge uføre med alvorlige psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og den øvrige gruppen av psykiske lidelser. I denne sammenhengen velger vi å fokusere på øvrige psykiske lidelser som har fått betegnelsen moderate /milde psykiske lidelser. Personlig belastning og alvorlighetsgrad av lidelsen kan imidlertid være betydelig også for personer i denne gruppen. Videre er unge med utviklingsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser og adferdsforstyrrelser en undergruppe som utgjør en tredjedel av alle unge uføre i 2023, og som i større grad forekommer hos menn enn hos kvinner.
2.3 Utviklingen i antall uføre med primærdiagnose moderat og/eller milde psykiske lidelser
Utviklingen for andel unge kvinner og menn i befolkningen som er mottakere av uføretrygd på grunnlag av primærdiagnose moderat og/eller mild psykisk lidelse er vist i figur 2.1.
Andel unge som er mottakere av uføretrygd har økt i perioden 2016 til 2023. Andel unge menn med uføretrygd ligger høyere enn andel unge kvinner gjennom hele perioden. Veksten har imidlertid avtatt de siste årene og andel nye unge med uføretrygd avtar og har flatet ut fra og med 2020.
Omfanget av unge uføre med primærdiagnose i kategorien utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser utgjør 80 prosent av unge menn, mens om lag 50 prosent av de unge kvinnene har fått primærdiagnose fra denne kategorien. Denne profilen vedvarer for begge kjønn gjennom perioden 2016–2023. Økningen i antall unge menn med uføretrygd i denne perioden er dermed knyttet til primærdiagnoser i denne kategorien. Mer om de mest brukte enkeltdiagnosene finnes i statistikknotat hos Nav [4]. Mens menn utgjør en større andel av unge uføre i aldersgruppen 18–24 år, er det liten kjønnsforskjell for aldersgruppen 25–29 år [5].
Regionale utviklingstrekk for unge mottakere av uføretrygd på grunnlag av primærdiagnose moderat og/eller mild psykisk lidelse er vist i figur 2.2.
Figuren viser at regionene har til dels ulike nivå når det gjelder antall unge uføre med primærdiagnose moderate/milde psykiske lidelser. Andel unge uføre med primærdiagnose i kategorien utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser for menn og kvinner ligger imidlertid på hhv. 80 og 50 prosent av moderat/mild psykisk lidelse også i regionene. Veksten i antall nye uføre med moderat/mild psykisk lidelse var større i Midt-Norge sammenlignet med de andre regionene i hele perioden. I Vest avtok veksten i unge uføre i 2019, mens i de øvrige regionene startet nedgangen ett år senere. Det vil være mange ulike faktorer som ligger bak de geografiske forskjellene som fremkommer.
Forskning på området antyder at hovedansvaret for den økte tilstrømningen av unge uføre bør plasseres innen oppvekst og utdanning. Når utdanningen i grunnskoleløpet ikke resulterer i tilstrekkelig kompetanse, vil gjennomføring av videregående opplæring og etablering av arbeidsforhold være vanskelig. En betydelig andel av de unge uføre har ikke fullført videregående utdanning og dette peker i retning av at dårligere resultater fra utdanningssystemet gjør de i mindre grad kvalifisert for arbeid heller enn at arbeidslivet er blitt mer krevende [6].
I opptrappingsplanen for psykisk helse er oppmerksomheten rettet mot utviklingen i psykisk helse for barn og unge, og i dette resultatmålet er fokuset rettet mot mottakere av uføretrygd med moderate/milde psykiske lidelser. Forekomsten av moderate/milde psykisk lidelser økte i ungdomspopulasjonen, og det er nærliggende å se dette i sammenheng med økningen i omfanget av unge uføre. Lidelsene det her er snakk om utredes i psykisk helsevern og for mange unge inntreffer utfordringene tidlig i oppveksten. Bakenforliggende faktorer kan være knyttet til helse, sosiale relasjoner eller problemer i skolen eller en kombinasjon av disse.
God kompetanse og kunnskap blant barn og unge er en god forberedelse til det videre liv. I den sammenhengen er skolearenaen sentral med hensyn til å sikre at alle barn og unge oppnår en grunnleggende kjernekompetanse og ferdigheter etter 10-årig grunnskoleløp. Særlig gjelder dette barn og unge som ikke er i stand til å motta ordinær klasseundervisning. Det kan dreie seg om utfordringer som i større grad opptrer for gutter født sent på året og som kan være mer umodne sammenlignet med elevene født tidlig på året [7]. Det er også påvist geografiske forskjeller i diagnostikk av f.eks. ADHD som ikke kan forklares ved ulike underliggende behov i barn og unge populasjonen [8]. Barn som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning [9] [10]. Dersom eleven skal få innvilget retten til spesialundervisning kreves ofte en utredning og diagnostikk i spesialisthelsetjenesten for å underbygge behovet for ressursbruk som kan utløses når vedtak er fattet av kommunen. Med unntak av medfødte somatiske lidelser, alvorlige psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemming er det grunn til å tro at moderate/milde psykisk lidelser ofte legges til grunn.
I den nye opplæringsloven erstattes spesialundervisning med individuelt tilrettelagt opplæring, men det er trolig av større betydning hvordan det individuelle tilbudet innrettes, i hvilken grad man vurderer den enkelte elevs potensiale og evaluerer effekten av den tilrettelagte opplæringen som er anvendt [11]. Det er behov for mer forskning på dette området slik at fremgangsmåter som gir gode resultater for elevene kan løftes frem.
Utfordringen i å motvirke denne trenden med flere unge uføre ligger trolig i å etablere tiltak gjennom barne- og ungdomstiden som forebygger, gir helsehjelp og tilpassende utdanningstjenester til populasjonen, slik at risiko for etableringen av psykiske problemer og risiko for uførhet reduseres, og at økt kompetanse og høyere arbeidsdeltagelse kan oppnås.
[2] Uføretrygd – statistikknotis – nav.no