Kapittel 3 Tilgang på lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene

3.1 Oppsummering

Kartleggingen av psykisk helsearbeid i kommunene (IS-24/8) i 2024 viste at rundt tre av ti kommuner/bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp (RPH), enten som eget tilbud eller i interkommunalt samarbeid. Én av ti kommuner/bydeler oppga at RPH var under planlegging, mens ca. seks av ti svarte at de ikke hadde tilbud om RPH. Det var små forskjeller fra 2023 til 2024. Andelen som hadde etablert eget tilbud om RPH øker etter kommunestørrelse, og var høyest blant kommunene i Sør-Øst og Vest. Til sammen bodde 57 prosent av befolkningen (utenom Oslo) i alderen 16 år og eldre i en kommune med RPH.

Dersom man ser tilbud om RPH i sammenheng med andre rapporterte lavterskeltilbud viser resultatene at tre av fire kommuner som besvarte spørsmålene i 2024 enten har RPH og/eller ett eller flere andre lavterskeltiltak rettet mot målgruppen innen psykisk helse og/eller rusarbeid.

3.2 Rask psykisk helsehjelp (RPH) og andre lavterskeltilbud i kommunene

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et gratis kunnskapsbasert lavterskeltilbud uten krav om henvisning fra lege. Det er en modell i den kommunale helsetjenesten for behandling av innbyggere fra 16 år med angst, mild til moderat depresjon, søvnvansker og/eller begynnende rusmiddelproblemer [12]. Gjennom spørreskjemakartleggingen IS-24/8 er det undersøkt om kommunene har tilbud om RPH og/eller om de har andre lavterskeltilbud til målgruppene for psykisk helsearbeid og rusarbeid.

IS-24/8-kartleggingen gjennomføres av Sintef på oppdrag for Helsedirektoratet og resulterer i en nasjonal rapport hvert år som beskriver status og utvikling for kommunenes arbeid innen psykisk helse- og rusarbeid [13]. Kartleggingen gjennomføres på kommunenivå, og har gjennomgående god svarinngang (over 90 prosent). Oslo kommune besvarer kartleggingen på bydelsnivå, i tillegg til at Helseetaten og Velferdsetaten leverer egne besvarelser. Resultatene i dette kapittelet baseres på analyser av datagrunnlag fra IS-24/8 som er overlevert til Helsedirektoratet, samt resultater fra den nasjonale rapporten utarbeidet av Sintef.

Rask psykisk helsehjelp (RPH)

I 2024 svarte 93 prosent av kommunene/bydelene på spørsmålet om de hadde etablert tilbud om Rask psykisk helsehjelp (RPH), og i 2023 svarte 91 prosent (tabell 3.1). I 2024 hadde 27 prosent av de som besvarte spørsmålet etablert eget tilbud i kommunen/bydelen, mens 4 prosent hadde etablert RPH i interkommunalt samarbeid. 10 prosent av kommunene oppga i 2024 at tilbud om RPH var under planlegging. Både i 2024 og i 2023 oppga 59 prosent at de ikke hadde etablert tilbud om RPH og var heller ikke i gang med å planlegge dette.

I IS-24/8-kartleggingen er det også spurt kommunene om hvor mange årsverk som er knyttet til RPH. Totalt rapporteres det om 368 årsverk i 2024, og dette utgjør en nedgang på 15 årsverk fra 2023. 

Andelen med tilbud om RPH varierte mellom regioner og etter kommunestørrelse. Tabell 3.2 viser at tilbudet er mest utbredt blant kommunene i Sør-Øst og Vest, og minst utbredt blant kommunene i Midt-Norge og Nord. Tabell 3.3 viser at andelen som har etablert eget tilbud om RPH øker etter kommunestørrelse.

Tabell 3.4 viser fordelingen av befolkningen i alderen 16 år og eldre per 01.01. i rapporteringsåret fordelt på spørsmålet om kommunen har etablert tilbud om Rask Psykisk Helsehjelp (RPH). Både i 2023 og i 2024 bodde 56 prosent av innbyggerne i en kommune (utenom Oslo) med eget tilbud om RPH, mens 1 prosent bodde i en kommune med interkommunalt samarbeid om RPH. En lavere andel av innbyggere i Nord enn ellers i landet bodde i en kommune med tilgang til RPH. Men samtidig var det i Nord høyest andel som bodde i en kommune der RPH var under planlegging. 

Tabell 3.4 inkluderer ikke Oslo som besvarer undersøkelsen på bydelsnivå, i tillegg til at Helseetaten og Velferdsetaten leverer egne besvarelser. Rapportering fra Oslo viser at innbyggerne i all hovedsak har tilgang til RPH, da 93 prosent av besvarelsene oppga eget tilbud [14].

Andre lavterskeltilbud enn Rask psykisk helsehjelp (RPH)

I IS-24/8 kartleggingen er det spørsmål om kommunene har andre lavterskeltiltak enn RPH som er relevant for målgruppene innen psykisk helse- og rusarbeid. I ledeteksten er det presisert at med lavterskeltiltak menes tilbud/tjenester som gir direkte hjelp uten henvisning, venting eller saksbehandling. Det er ingen ytterligere definisjon på hva som regnes som lavterskeltilbud, og vi har ikke grunnlag for å si i hvilken grad tilbudene er kunnskapsbaserte.

Tabell 3.5 viser at 60 posent rapporterer at de har andre lavterskeltilbud enn RPH i egen kommune/bydel som er relevant for målgruppen psykisk helse, mens 48 prosent rapporterer om andre lavterskeltilbud som er relevant for målgruppen innen rusarbeid.

I den nasjonale IS-24/8-rapporten oppsummeres beskrivelser av hva slags lavterskeltjenester dette er, og svarene viser stor variasjon. For tilbud som er relevant for målgruppen innen psykisk helse beskriver flere at dette ligner på RPH, men at de også tar imot andre brukergrupper. I beskrivelsene nevnes samtaletilbud, aktivitetssentre og møteplasser, ulike gruppetilbud og frisklivssentraler. Andre tilbud som nevnes er assistert selvhjelp, ulike kurstilbud og samtaleterapi, samt drop-in samtaler, og lavterskeltilbud til barn og unge. Når det gjelder lavterskeltiltak rettet mot målgruppen innen rusarbeid beskrives ulike typer samtaletilbud, sosiale aktiviteter, lavterskel helsestasjon, væresteder, mestringskurs og selvhjelpsgrupper. Oppsøkende/ambulante tjenester, utlevering av brukerutstyr og nalokson, boligsosialt arbeid og praktisk bistand, nevnes også.

Dersom man ser tilbud om RPH i sammenheng med andre rapporterte lavterskeltilbud viser resultatene at tre av fire kommuner som besvarte spørsmålene i 2024 har enten RPH og/eller ett eller flere andre lavterskeltiltak rettet mot målgruppen innen rusarbeid og/eller psykisk helse. Det betyr samtidig at én av fire kommuner rapporterer at de verken har RPH eller andre lavterskeltilbud.