1.1 Oppsummering
Resultatmål 1 i opptrappingsplanen for psykisk helse er at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent.
1.1 Oppsummering
Det har vært et økende nivå på selvrapporterte psykiske plager som depresjon og for angst siden referanseåret i 2014, som målet om 25 prosent reduksjon skal måles opp mot. Utfordringsbildet i oppstartsåret for opptrappingsplanen (2023) er dermed større enn i de foregående årene, noe som tilsier at reduksjonen i selvrapporterte psykiske plager og angst må være sterkere enn måltallet på 25 prosent. Analysen viser videre at de med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere på selvrapporterte psykiske plager enn de andre gruppene både når det gjelder depresjon og angst.
1.2 Innledning
Opptrappingsplanen viser til flere undersøkelser som har dokumentert økning i selvrapporterte psykiske plager blant både barn, unge og unge voksne. Dette har man sett i flere tiår, og det pekes blant annet til undersøkelsen Ungdata, som har vist en markert økning siden 2011, mest for jenter, men også en vekst for gutter. Regjeringen har basert på dette satt et mål om å redusere forekomsten av psykiske plager blant unge med 25 prosent. Reduksjonen skal måles opp mot startårene for Ungdata, som ideelt sett vil være 2011, men som av datatekniske årsaker er bestemt å være 2014. Hovedindikatoren for dette resultatmålet vil derfor være skår for selvrapporterte psykisk plager (depresjon og angst) basert på Ungdata.
Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført analyser av Ungdata og andre kartlegginger av selvrapporterte psykisk plager hos barn og unge. FHI har derfor hatt ansvaret for å gjennomføre analyser av utvikling og status for dette resultatmålet. Det gis i det følgende en kortfattet oppsummering av deres analyse, som kan leses i sin helhet i vedlegg A.
1.3 Utvikling i selvrapporterte psykiske plager frem til 2023–2024
Analysen til FHI viser at det var «en økning i selvrapporterte psykiske plager (depresjon) blant ungdom mellom 2014 og 2024. For begge kjønn samlet økte sum-skåren fra 6,7 i 2014 til 7,6 i 2024, en økning på 0,9 poeng (13,5%). Mellom 2023 og 2024 var endringen minimal, fra 7,61 til 7,63."» Dette vises i figur 1.1, hvor utviklingen i skår for jenter, gutter og begge kjønn samlet for perioden 2014 til 2024 fremkommer for hhv. depresjon og angst. Ved starten av opptrappingsplanen (2023) er derfor situasjonen for dette resultatmålet at nivået er høyere enn i referanseåret (2014). Hovedtrenden i denne perioden har vært et økende nivå for selvrapporterte psykiske plager som depresjon og angst. Det er videre slik at jenter i hele perioden for begge grupper har en høyere skår i selvrapporterte psykiske plager både for depresjon og angst.
For de siste årene i perioden, fra 2020 til 2024, var det noe ulik utvikling for depresjon enn for angst. For førstnevnte var det for begge kjønn en flat eller reduserende trend i skår for selvrapporterte psykiske plager, med en antydning til økning siste år i 2024, mens det for angst også i denne perioden var en økning i skår.
FHI har også analysert utvikling i selvrapportert psykiske plager som depresjon og angst når det skilles etter selvrapportert sosioøkonomisk status (SØS) og etter sentralitet for kommunene der skolen er.
De finner at utviklingen over tid er tilnærmet lik for de ulike gruppene etter SØS, og lik utviklingen vist i figur 1.1, men at det er tydelige forskjeller i nivået. De med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere enn de andre gruppene både når det gjelder depresjon og angst.
Når det gjelder grad av sentralitet, finner FHI at kommuner med høy sentralitetsgrad skårer høyere (dårligere) både for depresjon og angst, men at utviklingen i perioden er tilnærmet lik mellom kommunegruppene. Forskjellene mellom kommunegruppene er større for selvrapportert depresjon enn for selvrapport angst.
1.4 Utvikling i omfang av depresjon og angst registrert i spesialisthelsetjenesten
FHI har også undersøkt utviklingen i registrerte pasienter i spesialisthelsetjenesten ved bruk av Norsk pasientregister. Det er sett på gruppene depresjon, angst og ADHD. Bakgrunnen for å supplere analysen med data fra NPR er å se på de selvrapporterte psykiske plagene i en bredere kontekst, og om utviklingen i de to kildene samvarierer eller er ulike. For gruppene depresjon og angst vises en tydelig endring ifm. pandemien i 2020/21 til 2022/23, men trenden ellers er noe ulik. For gruppen depresjon har det siden 2024 vært en reduksjon i årlig forekomst, mens det for angst har vært en økning. For ADHD-gruppen har det vært en økende veksttakt etter 2016, og særlig sterk vekst for jenter slik at de nå er på samme nivå som gutter. For gruppene depresjon og angst har jenter en høyere forekomst.
