Kapittel 3 Bakgrunn

ICD er forkortelse for Den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer (International Classification of Diseases; ICD). ICD er et klassifikasjonssystem for dødsårsaker, sykdommer, skader og andre helsetilstander og kontaktårsaker og benyttes av over 190 land. ICD eies og forvaltes av Verdens helseorganisasjon (WHO), og Norge er forpliktet til å bruke den siste versjonen av ICD, se kapittel 5.

Bruk av ICD er forskriftsfestet for rapportering av dødsårsaker. Krav til rapportering til ulike kvalitetsregistre fastsettes av Folkehelseinstituttet i henhold til forskrift. ICD benyttes også i forbindelse med forskriftsfestede pasientrettigheter og dokumentasjon i forbindelse med ytelser. Kodene registreres av helsepersonell, kodere og annet merkantilt personell (heretter samlet omtalt som helsepersonell), og bærer informasjon brukt i pasientbehandling, til styring, finansiering og kvalitetsutvikling av helsetjenesten lokalt, nasjonalt og globalt. For mer om ICD, se: ICD-10 og ICD-11.

ICD-11 ble formelt godkjent i Verdens helseforsamling i 2019, med mulighet for å kunne tas i bruk fra 2022[1]. ICD-11 har nytt innhold og struktur som speiler moderne medisinskfaglig forståelse og oppdatert kunnskap om tilstander og sykdommer, og er utvidet med flere nye kapitler, kategorier og diagnoser. Dette omfatter betydelige endringer, blant annet innen immunologi, allergi, søvn, seksuell helse og psykiske lidelser. ICD-11 er bygget slik at det er mulig å legge til tilleggsinformasjon til en diagnosekode gjennom postkoordinering. Det er koder i ICD-11 som må postkoordineres for å bære samme informasjonsmengde som enkeltkoder i ICD-10.

[1] World Health Assembly - Verdens helseforsamling er WHOs beslutningsorgan, hvor delegasjoner fra alle medlemsland møtes årlig i Genève for å bestemme organisasjonens politikk, utnevne generaldirektøren, overvåke finanspolitikk og godkjenne budsjettet.

Siste faglige endring: 22. juni 2026

Til toppen