Kapittel 3.4Økning i vikarbruk for å dekke ubesatte lister

Omfanget av vikarbruk, målt som antall dager per år med vikar, har økt årlig i perioden fra 2019 til 2021 og kan i stor grad knyttes til vekst i ubesatte lister. Imidlertid var andelen ubesatte lister som har hatt vikar litt lavere i 4. kvartal 2021. Andelen lister betjent av mer enn en vikar er høyere for lister uten fast lege enn for lister med fast lege.

Vikarer brukes både til å dekke opp for fastlegers fravær og betjene ubesatte fastlegelister.  I en situasjon med flere ubesatte lister og høyt press, er fastlegetjenesten helt avhengig av god tilgjengelighet til vikarer. Det er ønskelig at alle lister uten fast lege skal ha en vikar, likevel kan innbyggere på lister uten fast lege dekkes av kollegial fraværsordning i inntil 8 uker per år. Dette registreres da ikke som bruk av vikar. Når en liste blir stående ubesatt lengre enn dette, er det helt avgjørende at vikar er tilgjengelig. Det beste er å unngå skifte av vikar(er) fram til ny fastlege er på plass. Omfattende vikarbruk og hyppig skifte av vikarer gir lav kontinuitet i tjenesten. Spesielt for pasienter med store og sammensatte behov, og med et sykdomsbilde som det kan være komplekst å sette seg inn i, kan hyppig skifte av vikar være uheldig og belastende.

Vikarbruk måles her på to måter. Det første er sum vikardager [1]korrigert for stillingsprosent basert på rapporterte vikaravtaler og det andre er andel fastleger og ubesatte lister som har hatt vikar i en gitt periode.

Totalt antall hele dager med vikar har økt med 13,4 prosent fra 2019 til 2021. To tredjedeler av økningen henger sammen er med at det nå er flere lister uten fast lege.

Kvartalstallene viser at andelen fastleger registrert med vikar har ligget rundt 24-26 prosent de siste årene. De fleste fastlegene som har hatt vikar, har kun hatt 1 vikar i løpet av kvartalet. Antall registrerte dager med vikar for fastleger økte med 5,5 prosent fra 2019 til 2021. Mesteparten av økningen kom fra 2019 til 2020 og kan delvis være en effekt av pandemien.

Andelen ubesatte lister som har hatt vikar var litt lavere i 4. kvartal 2021 enn i samme kvartal i 2020 (-3 prosentpoeng), og 8 prosentpoeng lavere enn i 4. kvartal 2019. Kvartalstallene kan påvirkes av tilfeldige endringer, men hvis reduksjonen fortsetter kan det indikere utfordringer med tilgangen til vikarer. Dette forverrer situasjonen for allerede pressede fastleger og for innbyggere som kanskje må vente lenger på legetime, oppsøke legevakt eller kjøpe helprivate tjenester.

På de ubesatte listene er det mer vanlig at mer enn 1 vikar har betjent listen i løpet av et kvartal. I fjerde kvartal 2021 hadde omtrent 30 prosent av de ubesatte listene hatt mer enn 1 vikar.  Antall registrerte vikardager knyttet til ubesatte lister økte med 74 prosent fra 2019 til 2021.

Av fylkene har Vestfold og Telemark hatt den sterkeste veksten i registrerte vikardager i perioden 2019- 2021 (+86 prosent). Fylket har både hatt en sterk vekst i vikarbruk knyttet til besatte lister og for å dekke ubesatte lister (se tabell v16 i vedlegg). Det siste har også de fleste andre fylkene, og i tillegg til Vestfold-Telemark er veksten størst i Vestland og Møre og Romsdal. Prosent endring kan bli høy hvis et fylke hadde lite vikarbruk i utgangspunktet. Den samlede vikarbruken målt i antall vikardager per 1000 listeinnbygger er høyest i Troms og Finnmark og Nordland. Det gjelder både vikariater knyttet til vanlige fastleger og vikarer på ubesatte lister (se figur 1 i vedlegg).

Fotnoter

[1] Sum vikardager er basert på registrert start og slutt på vikaravtaler og korrigert for stillingsprosent.