Kapittel 4.4 Sosialt liv og utenforskap blant pårørende

Sosiale konsekvenser av pårørenderollen

Flere av de nasjonale pårørendeundersøkelsene tar opp de sosiale konsekvensene av pårørenderollen (Opinion 2020, 2021, 2022 og 2025). Blant voksne pårørende svarer omtrent én av fem at pårørenderollen begrenser mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter, gjør det vanskelig å få tid til sosialt samvær, og ofte går utover relasjonen til andre i familien. Godt over halvparten av pårørendebefolkningen er helt uenige i dette. Kvinner opplever større begrensinger i fritid og sosialt liv som følge av pårørenderollen, enn menn. Videre er det de som er alene om pårørendeoppgaven, som opplever disse forholdene i større grad enn de som har hjelp til pårørendeoppgavene. Det samme gjelder pårørende til barn og unge med omfattende behov, og de som er pårørende til personer med psykisk sykdom og rusavhengighet (Opinion 2020).

Dybdeintervjuer med pårørende tyder på at det kan være vanskelig å ivareta eget sosialt nettverk, fritidsaktiviteter og familierelasjoner samtidig som man har omfattende omsorgsoppgaver. Noen beskriver at de mangler motivasjon og krefter til å dyrke fritidsinteresser og aktiviteter for egen del. En del opplever at venner trekker seg unna, har manglende forståelse for situasjonen, eller at man selv mangler krefter og kapasitet til å ta del i andres liv.

Flere pårørende beskriver også en følelse av å være til bry for andre og at de utgjør en påkjenning for dem rundt seg. Det at andre heller ikke spør hvordan det går verken med dem selv eller den som er syk, er sårende og vondt. Dette kan også gjøre at pårørende etter hvert slutter å dele og av den grunn heller ikke lenger opplever å bli hørt og sett i samvær.

I Opinion 2020 kalte vi dette for «det usynlige pårørendelivet». Ikke bare kan man oppleve å «komme i skyggen» av den som er syk eller har et hjelpebehov, men man lever kanskje selv med en følelse av at andre ikke ser hva man som pårørende står i. Alt i alt gjør dette at pårørende kan ende med å trekke seg tilbake og holde avstand til andre. Parallelt kan de oppleve at andre distanserer seg eller faller fra. Slik vil nettverket «dabbe av» eller «forvitre», slik flere av informantene beskrev sin situasjon (Opinion 2020).

Beregning av tap av fritid for pårørende

Menon 2025 ser på de samlede samfunnskostnadene knyttet til pårørendeinnsats for voksne pårørende i løpet av ett år (undersøkelsesåret er 2024). De anslår at den samfunnsøkonomiske kostnaden av pårørendeinnsats for personer over 18 år, utgjør mellom 29,3 og 123,8 milliarder i 2024. Midtpunktscenarioet er på 63,4 milliarder.

Tapt fritid er den største enkeltkomponenten i samfunnsregnskapet, og utgjør totalt 51,4 prosent av de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Beregningen er basert på data fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 over hvor mange timer som brukes på pårørendeinnsats, og pårørendes vurdering av belastning ved å utføre omsorgsarbeidet. Menon gjør en antakelse om at pårørende som i stor grad opplever omsorgsoppgavene som belastende, også ser på en betydelig del av tiden de bruker som «tapt» fritid, altså tid de helst ville ha brukt på andre aktiviteter.

Menon anslår at i et konservativt scenario, utgjør tapt fritid som følge av pårørendesituasjonen 9,8 milliarder kroner. I et midtpunktscenario er tapt fritid anslått til 32,6 milliarder og i et ekstremscenario 67,9 milliarder. Pårørende til personer med kroniske lidelser og langvarig sykdom, samt pårørende til barn og unge er de gruppene som representerer de største andelene av kostnader knyttet til tapt fritid.

Opinions vurdering er at beregningen av tapt fritid har noen klare svakheter. Som nevnt i delkapittel 2.1 om pårørendes tidsbruk til omsorgsarbeid, er dette et usikkert mål i seg selv. Videre er det selvsagt slik at alle mennesker kan ha forpliktelser eller ansvar som ofte eller periodevis går utover muligheten til å være sosial med venner eller ha tid til fritidsaktiviteter. Det er ikke slik at pårørende nødvendigvis synes det er en stor oppofrelse at deres innsats går noe på bekostning av disse forholdene i livet, og at pårørendeinnsats automatisk utgjør et tap av fritid.

Som Menon påpeker i sin rapport, er det utfordrende å kvantifisere hvor mye av tiden som er brukt på pårørendeoppgaver de pårørende helst skulle brukt annerledes. I Nasjonal pårørendeundersøkelse, som Menon har benyttet i sine beregninger, finnes imidlertid et annet spørsmål som mer direkte måler om pårørenderollen begrenser muligheten til å delta i fritidsaktiviteter[1]. Dette spørsmålet ville muligens vært et mer nærliggende mål på pårørendes opplevde begrensning når det gjelder fritid.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen