Et av hovedmålene i pårørendestrategien er god og helhetlig ivaretakelse av pårørende, slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid. Blant kilderapportene er det den første nasjonale pårørendeundersøkelsen (Opinion 2020) som i størst grad har kartlagt hvordan pårørendeinnsats påvirker arbeidsmarkedsdeltakelse og fravær fra jobb. Menon har med bakgrunn i disse dataene utarbeidet flere rapporter om hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette har på samfunnsnivå.
Pårørenderollens påvirkning på arbeid og studier
Én av tre blant pårørende som er i jobb eller under utdanning oppgir at jobb og/eller studier er blitt påvirket av pårørenderollen. Flere kvinner enn menn svarer at dette påvirker (Opinion 2020). Det er blant pårørende til barn under 18 år at flest svarer at pårørenderollen påvirker jobb. Dette gjelder 83 prosent. Hvorvidt jobb blir påvirket av pårørenderollen har også sammenheng med hvor mye tid man bruker på omsorgsarbeid. Blant pårørende som bruker inntil fem timer i uken på pårørendeoppgaver, oppgir omtrent én av fem påvirkning på jobb/studier, mens andelen blant pårørende som brukte minst 20 timer i uka er 66 prosent.
Kvalitative intervjuer med pårørende belyser hvordan det kan oppleves å stå med ett ben i store omsorgsoppgaver hjemme og ett ben i arbeidslivet. De pårørende selv beskriver praktiske konsekvenser av pårørenderollen, som at man må bruke arbeidstid til å ta telefoner, delta i møter og følge til lege og andre avtaler og annen oppfølging. Andre type konsekvenser handler om det følelsesmessige eller mentale. Opplevelsen av aldri å strekke til verken på jobb eller hjemme, dårlig samvittighet, sykelig stress og manglende konsentrasjon er beskrivelser som går igjen (Opinion 2020).
Fritekstsvar i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020, viser det samme bildet. Nesten 40 prosent av pårørende som opplever at pårørenderollen påvirker arbeidssituasjonen, svarer at dette handler om nettopp distraksjoner, stress og bekymring, slitenhet, fravær og avbrudd i arbeidsdagen mv. Omtrent én av tre oppgir at de har redusert stilling eller arbeidstid. Blant de mer drastiske endringene er det å ha bytte jobb eller slutte helt å jobbe, som gjelder henholdsvis 3 og 4 prosent. Det er disse tallene Menon legger til grunn for sine beregninger av kostnader knyttet til sykefravær og produksjonstap for samfunnet.
Funnene viser at arbeid og utdanning for mange kan kombineres med pårørenderollen, men også at en betydelig andel opplever at de må gjøre tilpasninger. Mange pårørende forteller at de har et sterkt ønske om å stå i full jobb, ettersom det, i tillegg til å gi økonomisk trygghet, er et sted man opplever mening, mestring og tilhørighet (Opinion 2021).
Det er også viktig for pårørende å bli møtt med vilje til tilrettelegging fra arbeidsgiver. I Opinion 2021 svarer 40 prosent av pårørende at de har behov for tilrettelegging på jobb som følge av pårørendeinnsats. Behovet for tilrettelegging er til stede både blant dem som har stor grad av fleksibilitet i arbeidshverdagen, og blant dem som har en lite fleksibel arbeidsdag. Av de pårørendegruppene som er undersøkt, er det spesielt de som er pårørende til barn og unge, som har behov for tilrettelegging.
Norske virksomheters holdninger til og tilrettelegging for ansatte i en pårørendesituasjon
Det at 40 prosent av pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, er utgangspunktet for Menons rapport fra 2022 om hvilke holdninger og hvilken praksis norske virksomheter har til ansatte i en pårørendesituasjon. Virksomhetenes holdninger er kartlagt gjennom en spørreundersøkelse til virksomheter som er oppgitt med fem eller flere ansatte (Pedersen m.fl. / Menon 2022b).
Menon finner at omtrent hver fjerde bedrift har skriftlige rutiner for oppfølging av ansatte i en pårørendesituasjon og omtrent like mange jobber systematisk med å identifisere og følge opp pårørende. Fire prosent av virksomhetene har ingen fora eller arenaer for at pårørendesituasjon kan tas opp som et tema[1]. Bygg- og anleggsbedrifter med høyere andel mannlige ansatte er overrepresentert blant de som ikke har noen fora for dette.
Offentlige virksomheter har i større grad enn private gjort sine ansatte kjent med den lovfestede ordningen om rett til permisjon i inntil ti dager årlig for å følge opp nærstående. I tillegg gir de offentlige i større grad full lønn ved permisjon, sammenlignet med de private virksomhetene. Fleksitid er den ordningen flest ansatte får tilbud om dersom de har behov for tilrettelegging som følge av å være i en pårørendesituasjon. Dette er også den ordningen som oppgis å være mest brukt.
Videre viser Menon-rapporten at pårørendesituasjonen den ansatte er i, påvirker virksomhetens grad av tilrettelegging. Virksomhetenes grad av tilrettelegging avhenger både av alder og sykdomstype. For eksempel er graden av tilrettelegging lavere hvis personen den ansatte er pårørende til er eldre heller enn yngre, og lavere når den ansatte er pårørende til en med rusavhengighet og/eller psykisk sykdom, enn en fysisk sykdom, som kreft.
Produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge
For å belyse den samfunnsøkonomiske betydningen av at arbeidsevnen kan påvirkes av å være pårørende, har Menon i 2021 beregnet produksjonstapet blant pårørende som har sluttet i jobb eller redusert sin stilling. Beregningene tar utgangspunkt i tall fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020[2] og Pårørendealliansen sin undersøkelse blant pårørende fra 2017. For å beregne antall pårørende over 18 år som jobber mindre fordi de er pårørende, benytter Menon andelen som i Nasjonal pårørendeundersøkelse har oppgitt at jobben har blitt påvirket av at man er pårørende, enten ved at man har sluttet eller redusert stilling/arbeidstid. For å prissette produksjonstapet omregner Menon først antall pårørende som går ned i stilling og slutter å jobbe til tapte årsverk (Pedersen og Kjelsaas / Menon 2021a).
Menon gjør noen forutsetninger om hvor mye de pårørende går ned i stillingsprosent, og korrigerer for at en gjennomsnittlig sysselsatt i Norge jobber mindre enn 100 prosent. Menon finner da at brutto produksjonstap blant pårørende utgjør mellom 9 000 og 18 000 årsverk. Deretter brukes en kalkulasjonspris for arbeidskraft, og kjønn- og aldersfordelingen blant pårørende fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 legges til grunn. Ved å multiplisere kalkulasjonsprisen med anslått omfang av tapte årsverk, kommer Menon frem til at brutto produksjonstap for pårørendeinnsats ligger mellom 6,6 og 13,2 milliarder kroner per år. Videre anslår Menon at kvinner står for 61 prosent av de tapte årsverkene.
Den demografiske utviklingen, med stadig flere eldre og størst vekst i de eldste aldersgruppene, taler for at brutto produksjonstap av pårørendeinnsats vil øke i fremtiden. Menon tar utgangspunkt i middelalternativet i SSBs befolkningsprognoser, og anslår at brutto produksjonstap kan utgjøre mellom 9,8 og 19,6 milliarder kroner i 2040. Tallene vurderes som usikre.
Det å gå ned i stilling eller slutte helt å jobbe, kan føre til at pårørende i stedet bruker mer tid på å gi pleie og omsorg til personen man er pårørende til. Denne økte omsorgen kan både supplere og erstatte et offentlig tilbud av pleie- og omsorgstjenester. Dette innebærer at produksjonstapet for samfunnet totalt sett kan være lavere enn Menons anslag. Som Menon påpeker er resultatene for produksjonstap forbundet med stor usikkerhet.
Utfordringer ved sykemeldte pårørende i Norge
Pårørende kan få påvirket sin arbeidssituasjon på andre måter enn å gå ned i stilling eller slutte helt å jobbe. Som omtalt ovenfor kan dette handle om å ta ut feriedager, bruke egenmelding, velferdspermisjon, sykemelding og annen type fravær. Når pårørende sykemeldes på grunn av sin situasjon, innebærer dette flere utfordringer, både for den enkelte og for samfunnet. I Menon-rapport 2021b undersøker Menon hva som er utfordringene ved at pårørende sykemeldes som følge av belastningen det er å være pårørende. Beregningen i rapporten tar utgangspunkt i data fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020. Menon har anslått antall pårørende over 18 år som har benyttet egenmelding og sykemelding som følge av sin pårørendesituasjon. I rapporten presenteres tre anslag (lavt, middels og høyt) for antall pårørende i arbeidsstyrken.
Menon estimerer på bakgrunn av tallene at antall pårørende over 18 år som har benyttet egenmelding som følge av sin pårørendesituasjon, utgjør mellom 19 500 og 78 000 personer per år. For sykemelding på 16 dager eller lavere er anslaget på mellom 12 000 og 47 000 personer og for sykemelding 17 dager eller mer mellom 7 500 og 30 000 personer. Disse tallene representerer merbruken av sykemelding blant pårørende utover et referansealternativ hvor de pårørende ikke benytter sykemelding i større grad enn befolkningen ellers.
Det er arbeidsgiver som dekker kostnaden av egenmelding og sykemelding opp til og med 16 dager. Sykemelding blant pårørende som følge av deres pårørendesituasjon ble av Menon anslått til å påføre norske arbeidsgivere ekstrakostnad på mellom 180 og 700 millioner kroner per år. Staten har et direkte finansieringsansvar for sykepenger ved sykemelding over 16 dager. Budsjettkostnadene er anslått til å utgjøre mellom 210 og 830 millioner kroner i 2020.
Menon påpeker at den demografiske utviklingen, med relativt flere eldre i forhold til personer i arbeidsdyktig alder, taler for at brutto produksjonstap av pårørendeinnsats vil øke i fremtiden. Basert på SSBs befolkningsprognoser (middelalternativet) anslo Menon at omfanget av sykemelding og kostnader kan øke med 48 prosent fram mot 2040.
Det er flere utfordringer med at pårørende blir sykemeldte som følge av å være i en pårørendesituasjon, i tillegg til de helsemessige konsekvensene for den pårørende og kostnadene som følger av det. Det er argumenter for at sykemelding som følge av at man er pårørende bidrar til unyansert eller feil statistikk over antall syke i Norge. Bruk av sykemelding er i seg selv en belastning for den enkelte og kan bidra til tapte rettigheter. Bruk av sykemelding som følge av pårørendesituasjonen er størst blant kvinner.
Det er usikkerhet knyttet til beregningen fra Menon. Det kommer ikke klart fram av rapporten hvilke begrunnelser som ligger til grunn for trippelanslagene for antall pårørende. Denne usikkerheten blir gjeldende i videre beregninger av antall pårørende i arbeidsstyrken og pårørende som har benyttet sykemelding. I tillegg kommer grunnlagstallene fra utvalgsundersøkelser og disse er som kjent beheftet med feilmarginer. Det kommer ikke fram fra Menon-rapportene om anslagene er basert på beregnet statistisk usikkerhet, for eksempel om lavt og høyt anslag er basert på nedre og øvre grense i et konfidensintervall, eller om det er basert på en antagelse av usikkerhet i grunnlagsdataene.
[1] Slike fora og arenaer kan for eksempel være medarbeidersamtaler, oppfølging i forbindelse med sykefravær e.l.
[2] Dataene for Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 ble samlet inn høsten 2020, altså under koronapandemien. Det kan påvirke vurderingen respondentene i undersøkelsen har av konsekvensene eller omfanget av pårørendeinnsatsen.