Positive og negative følelser knyttet til pårørenderollen
Blant kilderapportene er det Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 og 2025 (unge pårørende) som i størst grad kartlegger og omtaler livskvalitet blant pårørende. 2020-undersøkelsen tar for seg livskvalitet i betydningen av forekomsten av positive og negative følelser og opplevelser knyttet til pårørenderollen. I undersøkelsen er pårørende spurt i hvilken grad de opplever glede, følelsen av å være til nytte, mestring og motivasjon, bekymring, stress og skyld og skamfølelse i forbindelse med pårørenderollen. Videre er det kartlagt hvordan det man gjør som pårørende, påvirker relasjonen til (andre i) familien og sosiale relasjoner, økonomisk situasjon, egen helse og mulighet for meningsfull fritid. Samlet gir dette et grunnlag for å si noe om pårørendes livskvalitet.
Et gjennomgående funn i de nasjonale pårørendeundersøkelsene er at pårørenderollen kan oppleves som både meningsfull og krevende. Mange pårørende opplever å være til nytte, og mange kjenner glede over å støtte, hjelpe og pleie noen de står nær. Samtidig er pårørenderollen i stor grad knyttet til bekymring og negative følelser som stress og dårlig samvittighet. Få opplever skam og skyldfølelse, men likevel er det omtrent en av ti pårørende som svarer at de opplever dette. Kvinner opplever oftere skam og skyldfølelse knyttet til pårørenderollen enn menn, og denne følelsen er mer utbredt blant pårørende til barn og pårørende til personer med rusavhengighet og/eller psykisk sykdom. Det å føle på bekymring, stress og dårlig samvittighet er også mer utbredt blant pårørende med høy omsorgsbelastning og pårørende som selv mottar eller har behov for helsehjelp (Opinion 2020).
IVARETATT-undersøkelsen 2025 finner lignende tall når det gjelder pårørendes opplevelse av å utføre omsorgsoppgaver, for eksempel opplevelse av mestring. Nesten halvparten av nærmeste pårørende som utfører omsorgsoppgaver, svarer at «det er fint å kunne være en ressurs». Nesten like mange svarer at «det er en psykisk belastning å utføre oppgavene». Både Nasjonal pårørendeundersøkelse og IVARETATT finner altså at pårørendes opplevelser er delt og oppleves både givende/berikende og krevende/utmattende på samme tid.
Opinions vurdering av kildegrunnlaget på temaet livskvalitet
Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025 med unge pårørende er den av kilderapportene som har den grundigste kartleggingen av livskvalitet. Den tar utgangspunkt i en rekke av temaene som dekkes i SSBs årlige landsdekkende undersøkelse om livskvalitet i befolkningen. Blant disse er spørsmål om tilfredshet med livet, meningsfylt liv, opplevelsen av å ha kontroll over og kunne påvirke eget liv, samt forekomst av ulike plager og problemer, positive og negative følelser, egen helse med videre[1]. Videre dokumenterer rapporten forskjeller i livskvalitet mellom unge pårørende og unge uten pårørendeerfaring. Kilderapportene har ikke tilsvarende analyser av hva som fremmer høy livskvalitet hos voksne pårørende.
[1] Disse funnene er omtalt under delkapittel 3.2.2.