Kapittel 4.1 Fysisk og psykisk helse blant pårørende

I Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020, svarer 73 prosent av voksne pårørende at de vurderer egen helse som god. Til sammenligning kan vi se på svarfordelingen i SSBs levekårsundersøkelse for helse. I 2019 svarte 79 prosent av befolkningen at de vurderer egen helse som god eller svært god (Lunde og Lundgaard 2019). Det indikerer at pårørendebefolkningen vurderer egen helse som litt mindre god enn gjennomsnittet i hele befolkningen.

Kvinnelige pårørende vurderer egen helse som dårligere enn mannlige pårørende. Andre grupper som skiller seg ut, er pårørende til barn (både mindreårige og voksne barn). I Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 er det kun stilt spørsmål om helse samlet, ikke fysisk og psykisk helse hver for seg.

Videre viser undersøkelsen at 14 prosent av de pårørende har oppsøkt eller tatt imot helsehjelp for utfordringer de mener henger sammen med belastning som pårørende (Opinion 2020). 

Pårørenderollens påvirkning på egen helse

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 kartla hvordan voksne pårørende selv mener at deres pårørendeinnsats påvirker egen helse og eventuelt er medvirkende årsak til at de må jobbe redusert eller bli sykemeldt. 45 prosent svarer at de har fått helseproblemer eller en forverring av tidligere helseutfordringer som følge av pårørendeinnsats. Utvalget i Opinion 2021 er pårørende til fire pasientgrupper som er beskrevet som særlig sårbare i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og pårørendestrategien, og som selv har stor omsorgsbelastning. Dette er pårørende til barn og unge, pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, pårørende til personer med kroniske lidelser og pårørende til skrøpelige eldre.

Det samme spørsmålet om helseproblemer blant pårørende er stilt i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 blant pårørende fra 40 år og oppover til hjemmeboende eldre med stort omsorgsbehov. 43 prosent av disse svarer at de har fått helseproblemer eller en forverring av tidligere helseproblemer, av pårørenderollen. De to målingene (Opinion 2021 og 2023) finner altså omtrent samme omfang av selvrapporterte helseproblemer som følge av pårørendeinnsats, i omtrent samme målgruppe.

Andelen som har fått nye eller en forverring av tidligere helseproblemer er betydelig større blant kvinner enn menn. Blant de som står utenfor arbeidslivet, enten i sykemelding eller som arbeidsledige, har rundt to av tre fått egne helseproblemer som følge av pårørendeinnsats. Andelen som oppgir å ha fått forverrede eller nye helseproblemer som følge av pårørendeinnsats, er også større blant dem som er pårørende til egne barn, både mindreårige og voksne barn. Det samme gjelder pårørende til noen med alvorlige psykiske lidelser (Opinion 2021).

I IVARETATT-undersøkelsene blir pårørende spurt om hvilke bekymringer de har som pårørende hatt i løpet av de siste to årene. Egen helse er et av omtrent 17 forhold som måles. Omtrent én av fire pårørende oppgir å være bekymret for egen helse, og tallet er nokså stabilt. Høyere opp på listen over pårørendes bekymringer er forhold som gjelder situasjonen til brukeren eller pasienten.

Fysisk og psykisk helse blant unge pårørende

Den grundigste kartleggingen av pårørendes egenvurderte helse, er fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022 og 2025 med unge pårørende. Disse undersøkelsene viste klare forskjeller mellom unge pårørende og jevnaldrende når det gjaldt vurdering av egen fysiske og psykiske helse. Spørsmålene om fysisk og psykisk helse er besvart på en skala fra 0 til 10, og det er benyttet samme inndeling som i SSBs livskvalitetsundersøkelse. Snittet i hele ungdomsbefolkningen er på henholdsvis 6,4 og 6,2. Selv om det ikke er store forskjeller, er det signifikant høyere gjennomsnitt for den fysiske helsen. Unge er med andre ord noe mer fornøyd med den fysiske helsen enn den psykiske helsen (Opinion 2025).

Det er tydelige forskjeller mellom hvordan unge pårørende og andre unge vurderer sin egen fysiske og psykiske helse. Særlig gjelder dette for den psykiske helsen. Blant unge pårørende gir 13 prosent høy skår til egen psykiske helse, som er 8 prosentpoeng lavere enn andre unge. 49 prosent gir lav skår, som er hele 16 prosentpoeng høyere enn andre unge.

Det er kjønnsforskjeller både blant ungdomsbefolkningen generelt og innad i pårørendegruppen. Unge kvinner gir lavere skår både til egen fysiske og psykiske helse, og differansen mot unge menn er særlig stor for psykisk helse.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen