Kapittel 6.1 Styrker og svakheter ved kilderapportene

Ulike bestillere, mandat og prioriteringer

Kilderapportene som ligger til grunn for denne kunnskapsoppsummeringen er levert av tre ulike miljøer for ulike oppdragsgivere. Hvem som bestiller en undersøkelse eller et kunnskapsgrunnlag vil selvsagt ha en viss betydning for hvilke problemstillinger som undersøkes, da ulike oppdragsgivere har ulike mandat og prioriteringer.

Tre av Menons rapporter benytter data fra de nasjonale pårørendeundersøkelsene for å gjøre estimat og beregninger. Det er både fordeler, men potensielt også ulemper, med dette. Fordelen kan være at man får større grad av sammenheng innenfor et felt, og at surveydata anvendes i beregninger av samfunnsøkonomiske forhold der man mangler for eksempel registerdata eller andre datakilder. Risikoen kan være at svakheter ved én undersøkelse, for eksempel utvalgsskjevhet eller målefeil, slår inn i flere analyser samtidig. Videre er det en viss fare for at brukere av sekundærdata ikke har full kjennskap til begrensninger i disse dataene, for eksempel avgrensninger i målgruppen og de konkrete kriteriene for å delta og så videre. Det er også en generell usikkerhet i data fra surveydata i form av feilmarginer. Det innebærer at beregninger basert på surveydata har en usikkerhet som ikke er til stede dersom man for eksempel baserer seg på registerdata.

Styrker og svakheter ved utvalgsundersøkelser

De nasjonale pårørendeundersøkelsene og IVARETATT-undersøkelsene er utvalgsundersøkelser. Det gir oss muligheten til å beskrive pårørendebefolkningen som helhet, og gir grunnlag for å sammenligne ulike deler av pårørendebefolkningen.

Svakheten ved utvalgsundersøkelser handler i første rekke om hvem som svarer. Opinion har tatt utgangspunkt i utvalg i befolkningsdatabaser (befolkningspanel, telefondatabaser, Folkeregisteret). Utvalgene er tilfeldig trukket, men det er ikke gitt at de som svarer ligner på dem som ikke svarer. Det kan være slik at de med tyngst omsorgsansvar svarer sjeldnere. Det kan også være slik at personer med negative erfaringer med tjenestene kan være mer tilbøyelige til å svare.

I utgangspunktet er det lite ved undersøkelsene i kildegrunnlaget som tilsier at det er systematiske skjevheter i hvem som har svart på undersøkelsene, altså at representativiteten ved undersøkelsene er svak. Samtidig vet vi at enkelte grupper ofte er underrepresentert i spørreundersøkelser, som personer med grunnskole eller videregående som høyeste fullførte utdanning, og personer med innvandrerbakgrunn (se for eksempel Pettersen og Støren 2021). I Opinion sine undersøkelser har vi god oversikt over populasjon, bruttoutvalg og nettoutvalg. Det gjør at vi kan vekte data etter identifiserbare kjennetegn. Vekting kan imidlertid ikke fullt ut korrigere for skjevheter i utvalget.

IVARETATT bygger på en åpen lenke som kommunene distribuerer. Det er med andre ord ikke et sannsynlighetsutvalg, og resultatene beskriver dem som svarer, ikke alle pårørende i kommunen. I IVARETATT-undersøkelsene er populasjonen ukjent, og dataene uvektet.

Det samme gjelder utvalget til de kvalitative intervjuene, som mye av kunnskapen i kilderapportene bygger på. Informantene har vært tilgjengelige for oss som analysebyrå, og har kunnet avse tid og krefter til å delta. I metodelitteraturen kalles dette et tilgjengelighetsutvalg. Fallgruven er at personer som i større grad mestrer sin livssituasjon blir overrepresentert, mens særlig vanskelige og konfliktfylte forhold blir underrepresentert. Det kan gjøre funn om hva som hjelper for optimistiske og gi et for positivt bilde av pårørendes situasjon.

​​​​​​​Svakheter ved selvutfylling på web som metode

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 ble gjennomført som telefonintervjuer. De øvrige utvalgsundersøkelsene i kildegrunnlaget er gjennomført som selvutfyllingsundersøkelser på web. Webundersøkelser er i dag blant de mest brukte metodene for datainnsamling, men undersøkelser som bare gjennomføres på web, kan øke risikoen for skjevheter i datamaterialet, særlig blant eldre.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har vist at Livskvalitetsundersøkelsen, som gjennomføres på web, har lav svarprosent blant personer over 80 år. Frafallsskjevheten øker med alderen, og helseproblemer er den vanligste årsaken til at eldre ikke deltar i webundersøkelser. Analysen tyder også på at webundersøkelser kan underrepresentere eldre i større grad enn telefonundersøkelser (Støren og Grimstad 2023).

Dette er særlig relevant i undersøkelser om pårørende, der mange respondenter er eldre, og der egen helse er et sentralt tema. Pårørende med helseutfordringer kan ha lavere sannsynlighet for å delta i webundersøkelser. Dermed risikerer man at erfaringene og behovene deres blir underrepresentert.

Den demografiske utviklingen, sammen med målene i Bo trygt hjemme-reformen, kan også føre til at flere av dem som utfører omsorgsoppgaver, selv er eldre og skrøpelige. En undersøkelse som bare gjennomføres på web, kan derfor gå glipp av svar fra pårørende det blir stadig viktigere å nå.

I drøftingen av mulige datainnsamlingsstrategier peker SSB-studien på at eldre kan tilbys telefonintervju eller papirskjema som alternativ til web (Støren og Grimstad 2023). Dette tilsier at framtidige pårørendeundersøkelser bør vurdere et flermetodedesign, der web kombineres med telefonintervju eller papirskjema, særlig for å nå eldre respondenter.

Et flermetodedesign har likevel noen utfordringer. Ulike datainnsamlingsmetoder kan påvirke svarene uavhengig av de reelle forholdene, og dermed gjøre resultater fra ulike år mindre sammenlignbare. Eventuelle metodeendringer bør derfor planlegges og dokumenteres nøye. Det bør også vurderes å teste metodene parallelt, slik at forskjeller knyttet til innsamlingsmåten kan skilles fra reelle endringer over tid.

​​​​​​​Svakt grunnlag for å se på endring over tid

Kilderapportene gir samlet sett god dybdekunnskap på mange områder, men begrenset mulighet til å følge med på endring over tid. Dette skyldes flere forhold.

For det første er de fleste undersøkelsene tverrsnittsundersøkelser. De gir et øyeblikksbilde, og følger ikke de samme personene gjennom et pårørendeforløp. Longitudinelle undersøkelser, der man spør de samme personene flere ganger, er i prinsippet mulig og vil gi innsikt i individuell endring over tid – for eksempel hvordan belastning utvikler seg gjennom et pårørendeforløp. En slik tilnærming møter imidlertid praktiske utfordringer, blant annet fordi det å være pårørende kan være en forbigående livssituasjon, noe som gir risiko for frafall.

Alternativt kan man gjennomføre repeterte tverrsnittsundersøkelser i et nytt, representativt utvalg av samme målgruppe. Dette gir informasjon om utvikling på befolkningsnivå (aggregert endring), men ikke om individuell endring og kanskje heller ikke økt innsikt i ulike deler av et pårørendeforløp. Det forutsetter også at definisjon, utvalgsmetode og spørsmålsstilling er identisk fra gang til gang – noe som til nå ikke har vært gjennomført systematisk i kildematerialet.

For det andre har de nasjonale pårørendeundersøkelsene og Menon-rapportene vært enkeltstående bestillinger. Flere av dem har hatt som hovedformål å gi et bredt bilde på et felt der det tidligere har manglet kunnskap. Både målgruppedefinisjon og fokusområder har endret seg fra år til år. Flere av undersøkelsene er knyttet til politiske dokumenter eller andre satsninger, som pårørendestrategien (Opinion 2021), eldrereformen Bo trygt hjemme (Opinion 2023a), pårørendesidene på helsenorge og pårørendeavtalen (Opinion 2024). De gir kunnskap om de aktuelle temaene, men ingen av dem er designet for å måle effekten av tiltakene. Det finnes for eksempel ikke en måling som er gjort før et tiltak ble innført og fulgt opp etterpå.

Ingen av undersøkelsene har med andre ord hatt som mål å undersøke endringer over tid. All den tid utvalg og målgruppe, datainnsamlingsmetode og fokus er forskjellig i de ulike undersøkelsene skal man være forsiktig med å sammenligne resultater fra ulike år, selv om spørsmålene tilsynelatende ser ut til å undersøke det samme.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen