Kapittel 3.4 Kjønnsdimensjonen ved pårørende

I sin kunnskapsoppsummering om forskning på pårørendefeltet, finner Menon syv studier som direkte eller indirekte ser på kjønnsdimensjonen ved det å være pårørende. Seks av disse ser nærmere på kvinners situasjon som pårørende, mens én omhandler menn som pårørende. En av Menon-rapportens konklusjoner er at forskningen i begrenset grad tar for seg kjønnsdimensjoner ved pårørendetematikk, og i den grad den gjør det, er det rettet mot rollen til kvinner som pårørende (Pedersen m.fl. / Menon 2023).

Verken IVARETATT eller de nasjonale pårørendeundersøkelsene har kjønn som et hovedtematikk, men i blant annet Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 og 2021 brukes kjønn som analysevariabel for å få frem hvordan kvinnelige pårørende svarer på spørsmål om det å gi pårørendeomsorg, egen livskvalitet og møtet med helse- og omsorgstjenesten, sammenlignet med mannlige pårørende.

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 viser at kvinner som pårørende oppgir å utføre flere oppgaver og i større utstrekning, enn menn. Videre gjør kvinner flere pårørendeoppgaver i snitt, og de bruker mer tid på pårørendeinnsats enn menn. I Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 svarer kvinner i nokså mye større grad enn menn at de har behov for støtte for egen del i forbindelse med pårørenderollen.

Flere funn i de nasjonale pårørendeundersøkelsene tyder på at opplevelsen av å gi pårørendeomsorg er ulik for menn og kvinner. Kvinner opplever det å gi pårørendeomsorg som mer belastende enn menn. Samtidig har de i større grad opplevelsen av å være til nytte for den de er pårørende til. Forskjellene mellom kjønnene er nokså store når det kommer til det å bekymre seg, oppleve stress og dårlig samvittighet i pårørenderollen. For eksempel opplever omtrent to av ti mannlige pårørende disse negative følelsene knyttet til pårørendeinnsats, mens omtrent fire av ti kvinnelige pårørende gjør det samme (Opinion 2020). Samlet sett viser disse funnene at det fremdeles er kjønnsforskjeller i utøvelsen og opplevelsen av pårørendeomsorg.

Når det gjelder selvrapportering av egen fysiske og psykiske helse, er det også en klar kjønnsforskjell. Flere kvinner enn menn vurderer sin egen helse som ganske eller svært dårlig. Mens 35 prosent av mannlige pårørende oppgir å ha fått nye eller forverring av eksisterende helseutfordringer som følge av pårørendeinnsats, svarer 52 prosent av kvinner det samme[1].

[1] Les mer om pårørendes opplevelse av egen helse i delkapittel 4.1.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen