Nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 (Opinion 2023b) er den eneste av kilderapportene som bygger på datainnsamling blant pårørende med innvandrerbakgrunn. Rapporten undersøker erfaringer og forventninger blant voksne pårørende til hjemmeboende eldre med innvandrerbakgrunn, med utgangspunkt i satsningsområdene i Bo trygt hjemme-reformen. Datagrunnlaget består av 27 dybdeintervjuer, og informantene har bakgrunn fra en rekke land: Polen, Litauen, Bosnia, Russland, Iran, Irak, Tyrkia, Somalia, Pakistan, India, Sri-Lanka, Vietnam, Filippinene, Marokko og Colombia. De fleste informantene er voksne barn av den eldre, mens tre er ektefeller.
Et hovedfunn i rapporten er at pårørenderollen i informantenes familier er omfattende og består av langt mer enn pleie- og omsorgsoppgaver. Pårørende bidrar blant annet med husarbeid, personlig pleie, matlaging, innkjøp, transport, sosial kontakt, tolking, digital bistand og kontakt med helsetjenesten og NAV. I storfamilier kan oppgavene være fordelt mellom flere, men én person har ofte hovedansvaret og fungerer som familiens koordinator og den eldres viktigste kontaktperson.
Pårørenderollen beskrives som sammensatt. Flere opplever glede, takknemlighet og en mulighet til å gi tilbake til foreldre som har migrert fra en annen del av verden. Samtidig beskriver informantene utilstrekkelighet, utmattelse og belastninger for egen helse. Belastningen ser særlig ut til å bli stor når den pårørende selv har barn og arbeid, når den eldre har kognitive utfordringer, eller når pårørendeansvaret har vart over lang tid. Disse funnene er i tråd med kunnskapen om pårørende i majoritetsbefolkningen, men viser samtidig at pårørende med innvandrerbakgrunn kan kjenne på en sterk opplevelse av forpliktelse overfor gamle foreldre som har arbeidet hardt, tatt store belastninger ved å etablere seg i et nytt land og bidratt til barnas oppvekst og muligheter.
Rapporten viser også at migrasjon kan ha betydning for hvordan pårørende og eldre orienterer seg i tjenesteapparatet. Selv om de fleste i utvalget er pårørende til eldre med relativt gode norskkunnskaper, har flere begrenset kunnskap om offentlige tjenester, rettigheter og hvordan de skal gå frem for å søke hjelp. Pårørende fungerer derfor ofte som tolker, advokater og mellomledd mellom den eldre og offentlige instanser.
Informantene beskriver familien som den naturlige og ofte foretrukne omsorgsarenaen. Dette kan henge sammen med familiefølelse, plikt, takknemlighet, økonomi og kulturelle forventninger om at voksne barn skal ta vare på foreldrene. Samtidig kan familiens sentrale rolle gjøre det vanskeligere å oppsøke og ta imot offentlige tjenester. Flere er særlig bekymret for sykehjem, blant annet på grunn av språk, mat, kultur, opplevd mangel på tilrettelegging og frykt for at den eldre skal bli og føle seg isolert, miste verdighet eller tilhørighet.
Rapporten peker på at pårørende til eldre med innvandrerbakgrunn etterlyser bedre informasjon om sykdom og konsekvenser av aldring, råd og veiledning i hva som er god eldreomsorg, behandling, rettigheter og omsorgsoppgaver, samt tjenester som kan avlaste familien og samtidig gjøre det mulig for den eldre å bo hjemme. De pårørende i utvalget som er voksne barn, beskriver sine foreldre som pleie- og omsorgstrengende på grunn av alder, til tross for at foreldrene er i 60–årene. Rapporten peker på behov for tillitsbygging, god kommunikasjon, kompetente medarbeidere og fleksible tjenester som er tilpasset familienes bo- og omsorgssituasjon.
Rapportens synliggjør hvordan pårørenderollen for enkelte familier med innvandrerbakgrunn formes i skjæringspunktet mellom familieforpliktelser, begrenset kjennskap til tjenestene, språk- og tillitsutfordringer i møte med hjelpeapparatet, særlige barrierer knyttet til sykehjem, forhold relatert til økonomi som følge av at mange eldre innvandrere ikke har opparbeidet egne rettigheter som er tilstrekkelig for livsopphold og et ønske om at den eldre skal kunne bo hjemme.
En svakhet ved rapporten er at det er vanskelig å skille kulturelle forhold fra generelle pårørendeforhold. Migrasjon kan påvirke hvordan utfordringene kommer til uttrykk, men undersøkelsen har ikke et sammenligningsgrunnlag som gjør det mulig å fastslå hva som er særskilt for denne målgruppen.
Rapporten påpeker selv at enkelte av fenomenene som beskrives også gjelder for pårørende til eldre generelt. Funnene bør brukes som hypoteser og erfaringsbasert innsikt, ikke som dokumentasjon på hvordan pårørende med innvandrerbakgrunn generelt har det.