I 2021 mottok ca. 380 000 personer (7 prosent av befolkningen) en eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse mottok 58,9 per 1000 innbyggere tjenester til hjemmeboende. Videre benyttet 21,3 per 1 000 innbyggere velferdsteknologi, mens 13,3 var på ett eller flere tidsbegrensede institusjonsopphold. 9 personer per 1 000 innbyggere bodde i løpet av 2021 i en bolig som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål, og 8,4 var på langtidsopphold i institusjon.
Det var en nedgang i bruken av tidsbegrenset institusjonstjenester i perioden fra 2018 til 2021.[11] I 2021 mottok 13,3 per 1 000 innbyggere denne typen tjenester, 0,8 færre enn i 2018. Dette tilsvarer en reduksjon på 4 prosent. Den største endringen skjedde fra 2019 til 2020 når pandemien inntraff med en reduksjon på 5,6 prosent.
Antall personer per innbygger på langtidsplass i institusjon ble svakt redusert fra 2018 til 2021 for landet samlet. Dette er en tjeneste som hovedsakelig benyttes av eldre personer, hvorav ca. 3 av 4 var 80 år eller eldre i 2021. Raten for personer i alderen 80 år og eldre viste en sterkere nedgang, med en reduksjon på om lag 5 prosent i antall tjenestemottakere fra 2018 til 2021.
Raten for bruk av tjenester til hjemmeboende var svakt nedadgående fra 2018 til 2020, før den økte i 2021 til høyere nivå enn 2018. Nedgangen fra 2018 til 2020 gjaldt først og fremst de eldste aldersgruppene. Den høyere raten for bruk av tjenester til hjemmeboende i 2021 enn tidligere år kan delvis skyldes bedre registreringsrutiner i kommunene, noe som gjør det vanskelig å anslå hva som er reell økning.
Antall som bruker velferdsteknologi har økt over tid, og raten gikk fra 18,7 i 2018 til 21,3 i 2021. Fallet i raten for bruk av velferdsteknologi i 2019 skyldes som nevnt underrapportering.
Antall beboere i bolig som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål var noe lavere i 2021 enn i 2020 og 2018. I 2019 var raten lavere som følge av overgang til nye registreringsrutiner.
Fotnoter
[11] Under tidsbegrensede institusjonsopphold har det vært store en endringer i bruk av KAD (øyeblikkelig hjelp døgnopphold). Noen kommuner har nesten sluttet med KAD, og noen har fordoblet bruken. Fordi dette kunne tenkes å innvirke mye på resultatene er det foretatt en kontroll uten KAD-opphold. Mønsteret med nedgang fra 2018-2021 gjelder fortsatt når KAD-opphold er ekskludert. Her kan det selvsagt være variasjoner på kommunenivå, men i dette kapittelet vises ikke tall for enkeltkommuner.