Kapittel 3En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste / den nye hjemmetjenesten

3.1 Forebygging, kultur og aktiv omsorg

Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet (tidligere Aktivitet for seniorer og eldre), ble igangsatt i 2013 – da under navnet Aktivitet eldre- og seniorsentra. Ordningen var knyttet til etablering og utvikling av aktivitets- og seniorsentre rundt i landet. Målet med tilskuddsordningen var å få til en venstrevridning i omsorgstjenesten med mer vekt på helsefremming og forebygging, skape lavterskeltilbud og møteplasser for hjemmeboende eldre og å motvirke ensomhet og sosial tilbaketrekning. Tilskuddsordningen har vært gjennom flere navneendringer og regelverksendringer. I forbindelse med et anmodningsvedtak i Stortinget ble det bestemt at tilskuddsordningen, fra 2017, skulle åpne opp for en utvidet målgruppe slik at ikke bare seniorer og eldre, men også andre grupper som sto i fare for ensomhet og passivitet skulle inkluderes. Navnet ble endret til Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet.

Resultatrapport 2018

Tilskuddsordningen ble evaluert i 2018 av Oslo Economics. 500 000 kroner av bevilgningen på 18,8 mill. kroner ble benyttet til evalueringen. I 2018 var det dermed 18,3 mill. kroner til fordeling over statsbudsjettet. I 2018 mottok Helsedirektoratet 233 søknader til de utlyste midlene. Det samlede søknadsbeløpet var på i overkant av 98 mill. kroner. Tilskudd ble innvilget 43 store og små prosjekter rundt i hele landet. Mottakerne var kommuner og bydeler, frivillige organisasjoner og stiftelser, med overvekt av kommuner, gjerne i samarbeid med frivillige. Flerårige prosjekter er videreført, og flere nye flerårige prosjekter er innvilget.

Evalueringen viser at tilskuddsordningen bidrar til å nå målet om å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning gjennom å etablere forskjellige former for lavterskeltilbud rundt i hele landet. Tilskuddsordningen er godt kjent blant potensielle søkere og regnes som attraktiv og verdifull for søkergruppen. Ca. 70 % av alle landets kommuner hadde per 2018 søkt på tilskuddsordningen. Selv om det ikke blir stilt direkte spørsmål om videreføring av tiltaket etter at prosjektet er over, går det fram av evalueringsrapporten at tiltakene ofte lever videre, enten ved at frivillige fortsetter innsatsen, eller ved at kommunene overtar finansieringen. Etter at målgruppen ble endret og utvidet fra og med 2017 er det færre prosjekter som bare retter seg mot eldre. Oslo Economics anbefaler at tilskuddsordningen videreføres som en forholdsvis vid ordning uten større endringer i form og innhold. De påpeker noen suksesskriterier og noen forslag til videreutvikling og justeringer, bl.a. om rapporteringsrutiner.

Suksesskriteriene som påpekes er:

• At tiltaket er et lavterskeltilbud
• At tiltaket innebærer samarbeid med flere aktører og involvering av frivillige
• At tiltaket oppnår høy deltakelse
• At tiltaket gjerne er langvarige prosjekt av større økonomisk omfang.

Foruten enklere og bedre rapporteringsrutiner, anbefaler Oslo Economics tydeligere satsing på samarbeid mellom forskjellige aktører og at samarbeid videreføres som et sentralt vurderingskriterium i søknadsbehandlingen. Oslo Economics påpeker også en noe ujevn geografisk fordeling av søknadene der det er færre søknader fra kommunene i de nordligste fylkene og fra Hedmark, men her har de ikke tatt høyde for det forholdsvis lave befolkningsgrunnlaget i disse fylkene og søknader til prosjekter i regi av frivillige.

Vurdering

Mye av det som kommer fram i evalueringsrapporten er i tråd med Helsedirektoratets inntrykk av tilskuddsordningen. Vår oppfatning er at ordningens formål er i tråd med intensjonene i regjeringens strategi for å forebygge ensomhet (lansert i den siste folkehelsemeldingen) og Leve hele livet-reformen. Av evalueringen framgår det at spesielt samarbeidsprosjekter mellom kommuner og frivillige organisasjoner har stort potensiale for å lykkes og at kommunene også har potensiale for å få til samarbeid med flere ulike organisasjoner. Om målet er varige, gode møteplasser så mener Helsedirektoratet at det er viktig å satse på kommunene som motorer i samarbeidet.

I løpet av perioden 2013 til 2018, har Helsedirektoratet mottatt totalt 1 230 søknader om tilskudd og det er innvilget om lag 280 søknader, noe som betyr at veldig mange søkere får avslag.

Det vil være en utfordring å imøtekomme behovet både for geografisk spredning og større prosjekter innenfor dagens ramme for tilskuddsordningen. Det er derfor behov for å vurdere hvordan ordningen kan imøtekomme anbefalingene som er kommet slik at denne tilskuddsordningen kan bli et godt redskap for gjennomføring av regjeringens strategi for å forebygge ensomhet. Helsedirektoratet vil komme tilbake med nærmere forslag til hvordan ordningen kan innrettes for diskusjon med departementet.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Formål og hovedprioriteringer

Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak; og videreutvikle samspill og ivareta en innovativ sammenheng mellom forskning, utdanning og praksis. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka. Nord-Universitet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Opplæringsprogrammet skal evalueres i 2019.

Resultatrapport 2018

I 2018 har 1310 personer fra 16 fylker fått opplæring i Musikkbasert miljøbehandling. Kurstilbudet utvikler seg mot nye målgrupper. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er sentral samarbeidspartner.

Fritidsaktivitet med assistanse

Nettstedet fritidforalle.no hadde frem til 2017 bevilgninger på 950 000 kroner over statsbudsjettet til drift av nettstedet. Fritidforalle.no hadde som mål å bidra til spredning av resultater fra utviklingsprosjektet Støttekontakt, kultur og avlastning. Denne bevilgningen opphørte fra 2018. Nettstedet driftes nå videre som en integrert del av aktivitetene til Nasjonalt kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Veiledningsmateriell forebyggende hjemmebesøk

Formål og hovedprioriteringer

Det er et mål at kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre. Det overordnede målet er å forebygge sykdom og skade hos eldre i og utenfor institusjon, og fremme helse og livskvalitet.

Resultatrapport

Helsedirektoratets veiledningsmateriell for forebyggende hjemmebesøk ble publisert i 2017. Veiledningsmateriellet beskriver de mest aktuelle samtaletemaene i et forebyggende hjemmebesøk, og knytter dette opp mot praktiske råd og verktøy. Senter for omsorgsforskning vest gjorde i 2017 en oppsummering av kunnskap om forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre som er publisert på helsebiblioteket.no. Fra 2018 inngår forebyggende hjemmebesøk og tilhørende veiledningsmateriell som et viktig verktøy for reformen Leve hele livet.

3.2 Lindrende behandling ved livets slutt

Målet er å få til en styrking av tiltak og økt kompetanse i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. I kjølvannet av en fagrapport som kom ut i 2015,[1] er det iverksatt flere gode tiltak og aktiviteter. En viktig milepæl var Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase som ble ferdigstilt og lansert i september 2018. [2]

Utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens ble igangsatt i 2016 i samarbeid med Aldring og helse. Det er også utviklet e-læringskurs for helsepersonell om demens. E-læringskurset er utarbeidet i to versjoner. Den første versjonen er beregnet på sykepleiere og helsefagarbeidere, og ble ferdigstilt sommeren 2018. Den andre varianter er for leger, og ble klar til bruk tidlig i 2019. Lindrende behandling til personer med demens inkluderes nå også i opplæringsmateriellet Demensomsorgens ABC, som oppdateres i tråd med Nasjonal faglig retningslinje om demens og andre nasjonale føringer.

Opplæringspakke for helsefagarbeidere innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt er utarbeidet, pilotert og er spredd til åtte fylker gjennom utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. I 2018 har alle utviklingssentrene, med unntak av ett, deltatt på introduksjonsdag samt hatt erfaringsutveksling om opplæringspakken.

Styrke ansattes kompetanse innen lindrende behandling for barn

Formål og hovedprioriteringer

Rapporten fra 2015 synliggjorde behovet for å styrke kompetansen i barnepalliasjon for helsepersonell. Det ble utgitt en nasjonal faglig retningslinje for barnepalliasjon i 2017. For å oppnå god basiskompetanse har etablering av videreutdanning i barnepalliasjon på masternivå for sykepleiere vært en hovedprioritet. Studiets mål er å kvalifisere sykepleiere til å være sentrale ressurspersoner for barnepalliative team i de større barneavdelingene og for å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste for pasienter med behov for barnepalliasjon.

Resultatrapport 2018

Det har vært gjennomført flere regionale møter om samhandling i barnepalliasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i tillegg til informasjonsmøter med aktuelle grupper av helsepersonell. Bl.a. implementeringsmøter med alle regionsykehusenes barneavdelinger og deres samarbeidspartnere og flere møter med faggrupper i pediatri, samarbeidsgrupper mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste og bydelsdirektørene i Oslo.

OsloMet gjennomfører en følgeevaluering av implementeringen av retningslinjen som ferdigstilles i 2019.

OlsoMet fikk oppdraget med å etablere videreutdanning i barnepalliasjon for sykepleiere. Første kull ble uteksaminert desember 2017, mens kull nummer to ble uteksaminert i desember 2018. I denne forbindelse ble det også arrangert et heldagseminar i barnepalliasjon ved OsloMet. Ultimo oktober 2018 ble en ny programplan for "Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon" godkjent av OsloMet. Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er på mastergradsnivå. Det arbeides for at denne videreutdanningen i barnepalliasjon også skal spres til andre mastergradsutdanninger innen helse- og sosialfag.

Det arbeides godt med videreutdanningen i barnepalliasjon ved OsloMet, der Helsedirektoratet deltar i diskusjoner om videreutvikling og forbedringer i utdanningstilbudet. Det er stor interesse og sterke ønsker om etablering av et team i hver sykehusregion. Flere av deltakerne ønsket å gå inn i sentrale stillinger for å kunne starte etablering av barnepalliative team i regionssykehusene. I forbindelse med implementeringsmøter i alle sykehusregioner oppgis trang økonomi som hovedårsak til at man foreløpig ikke har kunnet starte etablering av barnepalliative team. OUS planlegger å starte et regionalt barnepalliasjonsteam våren 2019[3]

Tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet, og bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Prosjektene skal bidra til kvalitetsutvikling gjennom fagutvikling og kompetanseheving som har overføringsverdi. Tiltakene skal sees i sammenheng med aktuelle førende dokumenter og aktiviteter i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Målgruppen er pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, uavhengig av bakenforliggende diagnose, og deres pårørende.

Resultatrapport 2018

Fem fylkesmannsembeter har, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling, forvaltet tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt - på oppdrag fra Helsedirektoratet. Tilskuddsordningen retter seg mot kommunene. Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Vestfold, Hordaland, Trøndelag og Troms tildelte i 2018 totalt kr 14 129 000 i tilskuddsmidler til oppstart eller videreføring av prosjekter på området.

Mange av prosjektene er interkommunale og/eller i samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Det er bygget opp palliativ kompetanse gjennom et bredt spekter av tiltak. Flere av prosjektene inkluderer også pårørende. Oversikt over prosjektene publiseres på nettsidene til de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling. Helsedirektoratet har et årlig planleggingsmøte med fylkesmannsembetene og kompetansesentrene for lindrende behandling om tilskuddet.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddsordningen har til hensikt å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet.

Resultatrapport 2018

Det ble utbetalt tilskudd til to søkere i 2018: Foreningen for barnepalliasjon og Sykehusklovnene. Sykehusklovnene fikk tilskudd for å øke kompetansen til sykehusklovner innen fagfeltet barn og unge i palliativ behandling, slik at de kan tilegne seg ny kunnskap på dette området og samtidig kunne dele kunnskap med tverrfaglige team om kommunikasjon med barn og unge i unntakstilstand. Foreningen for barnepalliasjon fikk tilskudd til å gi informasjon for å øke kunnskap om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom. Arbeidet omfatter utvikling av en praktisk håndbok/veileder til pårørende, legge til rette for likemannstøtte og arbeid, gjennomføre spørreundersøkelse og evalueringer for å øke kunnskap om pårørendes situasjon, samt gi råd og veiledning.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddsordningen skal bidra til å løfte kompetansen og innovasjonen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og styrke oppfølgingen og behandlingen av personer med demens og annen alvorlig sykdom gjennom god smertebehandling samt god palliativ omsorg i livets sluttfase.

Resultatrapport

I løpet av 2018 står SEFAS bak 20 vitenskapelige publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. SEFAS driver utstrakt undervisning og kursing i forbindelse med implementering av forskningsbasert kunnskap. Flere enn 75 presentasjoner har bidratt til å spre forskning innen alders- og sykehjemsmedisin. Det er formidlet forskning på flere enn 50 nasjonale/internasjonale konferanser i 6 forskjellige land.

Det er forelest for og veiledet nær 500 studenter ved universitet/høyskole/fagskole om personer med demens, lindring, omsorg og behandling ved livets slutt, eldre og søvn, smertevurdering og -behandling, verdighet, forskningsdesign og metode.

Leder for SEFAS, Bettina Husebø, har ansvar for emneundervisning i palliativ-, alders- og sykehjemsmedisin på medisinstudiet ved UiB. Der det blant annet arrangeres en egen uke om eldremedisin og alders- og sykehjemsmedisin. I tett samarbeid med senter for tverrfaglig profesjonell samarbeidslæring (TVEPS), arbeider SEFAS med å tilby tverrprofesjonell praksis til sine studenter på helsefag. 800 studenter får praksis på sykehjem, hjemmetjeneste eller lignende.

SEFAS har seks pågående forskningsprosjekt i 2018. I 2018 var 18 personer ansatt eller tilknyttet SEFAS. Av disse er det åtte stipendiater og en postdoktor.

Frivillighetskoordinatorer

Formål og hovedprioriteringer

For å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige gis det støtte til opplæring gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Satsingsområdene er de nasjonale opplæringsprogrammene Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom og Frivillighetskoordinering – eldreomsorg. Målgruppene for de to programmene er henholdsvis ansatte som er eller skal bli frivillighetskoordinatorer i eldreomsorgen, og tverrfaglig helsepersonell og andre som arbeider med sårbare gamle, alvorlige syke og døende. Tilskuddet skal bidra til kompetanseheving for ansatte og andre i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i eldreomsorgen. Midlene skal videre bidra til kompetanseheving om omsorg ved livets slutt for fagutdannet helsepersonell og økt kommunikasjon på tvers i helse- og omsorgstjenestene. Med «omsorg ved livets slutt» mener Verdighetsenteret omsorg til sårbare gamle og deres pårørende i et lengdeperspektiv, dvs. både mens den gamle er tilknyttet hjemmetjenesten, bor på institusjon og frem til døden inntreffer, herunder ivaretakelse av pårørende etter dødsfall. God kompetanse i de ulike fasene er avgjørende for å f.eks. unngå unødvendige sykehusinnleggelser og for at den gamle skal få en trygg og verdig avslutning på livet.

Målgruppen for utdanningen av frivillighetskoordinatorer (FRI) er personer i ulike roller som organiserer frivillig innsats i eldreomsorgen: ansatte i helse- og omsorgssektoren, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og andre som samarbeider med frivillige eller som trenger å få kompetanse på frivillighet i sitt arbeide. Utdanningen kombinerer det praksisnære med en innføring i det grunnleggende innen forskning på feltet. Foredragsholderne hentes inn fra både frivillig og kommunal sektor med et fokus på tilrettelegging av frivillighet og samarbeid. Deltakerne utvikler et frivillighetsprosjekt på egen arbeidsplass, og får faglig støtte og veiledning til dette.

Resultatrapport 2018

Omsorg mot livets slutt (OLS) ble i 2018 revitalisert og endret i denne sammenheng navn til PEO (palliativ eldreomsorg). Etterutdanningen PEO skal øke kompetansen hos fagutdannet helsepersonell i møte med sårbare, alvorlig syke og døende gamle. Utdanningen har sitt utgangspunkt i hospicefilosofien og WHO’s definisjon av palliasjon.

I 2018 ble det gjennomført tre kull på FRI (frivillighetskoordinatorer eldreomsorg), ett i Bergen og to i Oslo. Siden oppstart i 2011 har over 350 deltakere fra 17 fylker og 113 kommuner gjennomført utdanningen. OLS/PEO hadde i 2018 to fulltallige kull. Omkring 400 ansatte fra 101 kommuner i alle landets fylker har gjennomført etterutdanningen.

3.3 Demensplan 2020 med tilhørende oppgaver

Formål og hovedprioriteringer

Målet med Demensplan 2020 er å skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Demensplan 2020 skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede kommunale helse- og omsorgstjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose.

Strategiene og tiltakene i Demensplan 2020 skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunenes ordinære planarbeid. Målet er å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser, samt dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenester i samsvar med et økende antall personer med demens og deres pårørende.

Resultatrapport 2018

Selvbestemmelse, involvering og deltakelse

Brukerbehov og brukerinvolvering

Helsedirektoratet startet i 2016 arbeidet med å innhente et bredere kunnskapsgrunnlag om behovene til personer med demens og deres pårørende. Kunnskapsgrunnlaget skal gi grunnlag for å utvikle verktøy for brukerinvolvering som gjør at personer med demens og deres pårørende kan involveres i beslutninger som angår dem. Det vil også kunne gi grunnlag for å utvikle gode tiltak og tjenester til personer med demens og deres pårørende. Planleggingen av selve arbeidet med verktøy for brukerinvolvering er i gang, og arbeidet vil pågå i 2019 og 2020.

Brukerskoler for personer med demens

14 kommuner har vært med i et utviklingsprosjekt om systematisk oppfølging etter demensdiagnose, der også «brukerskoler» for personer med demens testes ut. Kommunene fikk tilskudd høsten 2016 og hadde frist for levering av sluttrapporter ved utgangen av 2018.Våren 2019 vil Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse levere ekstern evaluering av prosjektene.

Kvalitetsindikatorer

Dagaktivitetstilbud for personer med demens og personer med kognitiv svikt, ble lansert som kvalitetsindikator i 2017. Det arbeides nå med forslag til kvalitetsindikatorer for fastlegers arbeid med demens.

Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen

Demensplan 2020 inngår nå i handlingsplanen for NCD-strategien. På den internasjonale Alzheimerdagen i september, gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Helsedirektoratet, informasjonskampanjen "Demenspilla", om forebygging av demens. Flere kommuner var engasjert i gjennomføringen av kampanjen.

Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Nasjonal faglig retningslinje om demens ble publisert i 2017. Retningslinjen omfatter utreding av demens, medisinsk behandling og annen oppfølging av personer med demens og deres pårørende etter diagnose. Gjennom hele 2018 har det vært gjennomført tiltak for å gjøre demensretningslinjen kjent i ulike fagmiljøer, blant annet gjennom foredrag. Det arbeides nå med å utarbeide veiledningsmateriell knyttet til retningslinjen, så som oppdatering av skjema for basal demensutredning og håndbok om utvidet demensutredning. Høsten 2018 er det arbeidet med å konvertere demensretningslinjen til Helsedirektoratets nye mal for retningslinjer.

Tiltak rettet mot den samiske befolkningen

Som del av Demensplan 2020 er det i 2018 utarbeidet og oversatt til nordsamisk materiell om demens rettet mot den samiske befolkningen. Dette omfatter både oversettelse av brosjyrer om demens, rettigheter, vergemål og lignende til samisk språk, oversettelse av utredningsverktøy for demens, opplysningsfilmen Åpenhet om demens med mer. Materiellet som retter seg mot den samiske befolkningen er samlet på en egen nettside hos Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

I 2016 ble det gitt tilskudd til kommuner som ønsket å delta i utviklingsprosjekt om systematisk oppfølging etter demensdiagnose. 14 prosjekter har arbeidet med å utforme og prøve ut nye modeller som innebærer at personer med demens fanges opp når de får en demensdiagnose, og at både personene selv og pårørende følges opp jevnlig og systematisk - med informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid». Deltagerkommunene har fatt oppfølging underveis - av prosjektgruppen som består av Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Prosjektene leverte sluttrapporter ved utgangen av 2018, og ekstern evaluering av prosjektene vil bli levert våren 2019. I etterkant skal det utarbeides veiledningsmateriell.

Aktivitet, mestring og avlastning

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Helsedirektoratet ga i 2018 tilskudd til 583 nyopprettede plasser av dagaktivitetstilbud for personer med demens, og 3390 videreførte plasser opprettet i perioden 2012-2017, slik at tilskuddsordningen i 2018 totalt har bidratt til drift av 3974 hele plasser med om lag 7871 brukere. Tilskuddet omfatter tilbud i 77 prosent av kommunene. Tilskuddet forvaltes nå av Helsedirektoratet, ved avdeling tilskudd.

Pårørendeskoler og andre tiltak rettet mot pårørende til personer med demens

Aldring og helse forvalter tilskuddsordningen til pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens, på vegne av Helsedirektoratet. Det ble i 2018 gitt tilskudd til gjennomføring av totalt 321 pårørendeskoler og samtalegrupper, herunder 166 pårørendeskoler og 155 samtalegrupper. Tilbudene fordeler seg på 291 kommuner, dvs. 69 prosent av kommunene. Foreløpig opptelling for 2018 viser 3655 registrerte deltagere på pårørendeskolene og 1211 deltakere i samtalegruppene. I 2018 var det 126 søkerinstanser som oppga at de samarbeidet med til sammen 137 instanser i frivillige organisasjoner, herav 107 instanser i Nasjonalforeningen for folkehelse.

På vegne av Helsedirektoratet arrangerer også Aldring og helse nasjonale kurstilbud rettet mot pårørende til yngre personer med demens, og forvaltet tilskudd knyttet til tilbudene. Status for gjennomføring av nasjonale pårørende-kurstilbud med tilskudd fra Demensplan 2020 for 2018 er:

• «Møteplass for mestring» - der en «yngre» person med demens deltar sammen med partner, er det gjennomført seks basiskurs.
• «Tid til å være ung» - som er kurs for unge voksne barn til personer med demens, er det arrangert 2 helgekurs.
• Det er arrangert én sommerleir «Hvem ser meg?» Leiren arrangeres for mindreårige barn som har en forelder med demens, der barn deltar med frisk forelder.

Som del av oppdraget fra Helsedirektoratet på Demensplan 2020 er det også arrangert kurs for andre grupper av pårørende til personer med demens. I tillegg er det utarbeidet diverse veilednings- og opplysningsmateriell på området. Noe av dette retter seg spesielt mot den samiske befolkningen, innvandrerbefolkningen, eller mot pårørende til personer med utviklingshemming og demens.

Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud

Tjenester til hjemmeboende personer med demens

I 2017 ble det gitt tilskudd til kommuner som ønsket å delta i utviklingsprosjekt for personer med demens som bor hjemme, og som har betydelige behov for hjelp. Målet med utviklingsprosjektet er både å bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og deres pårørende den siste tiden før det gis heldøgns omsorgstjenester, og samtidig bedre ressursutnyttelse for kommunene. 14 prosjekter er etablert, der kommunene skal prøve ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitets- og avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende - i siste fase før heldøgns omsorgstjeneste gis. Prosjektgruppen består av Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Deltagerkommunene får oppfølging underveis, både individuelt og gjennom samlinger for kommunene. Prosjektene skal levere sluttrapporter over sommeren 2019, og det skal også gjennomføres en ekstern evaluering av prosjektene.

Samarbeid med andre satsingsområder og aktører

I arbeidet med Demensplan 2020 er det tett kontakt med oppfølging av viktige satsingsområder i Primærhelsetjenestemeldingen, som Primærhelseteam og Oppfølgingsteam. Det er også tett kontakt med områder som lindrende behandling, tvungen helsehjelp, Velferdsteknologiprogrammet, Kompetanseløft 2020, Pårørendeprogrammet og Leve hele livet. Flere av områdene omfattes av Nasjonal faglig retningslinje om demens, samt i nye revidert utgave av demensomsorgens ABC.

Helsedirektoratet har jevnlige samarbeidsmøter med Husbanken, blant annet om kravet om tilrettelegging for demens knyttet til investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Våren 2018 ble det arrangert en konferanse om boliger for eldre, i samarbeid mellom Husbanken, KS og Helsedirektoratet.

Forskning, kunnskap og kompetanse

ABC-opplæring i kommunene

Målet med opplæringen Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Opplæringen omfatter ABC-permer på ulike fagområder, tverrfaglige ABC-grupper på arbeidsplassen, samt halvårlige fagseminar på tvers av flere ABC-grupper.

Nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte som har deltatt i kompetansehevingsprogrammene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Fra 2007 er totalt 52377 ABC-permer registrert påbegynt og/eller fullført. Ved årsslutt 2018 var det registrert pågående opplæring av 4 756 aktive deltakere i 169 kommuner i 18 fylker. 26 lokale fagmiljø er aktive underleverandører for opplæringen, blant annet ved å arrangere fagseminarene. Gjennom 2018 er det arbeidet med revidering av opplæringsmateriellet for Demensomsorgens ABC. Ny perm 1 ble lansert høsten 2018, mens ny perm 2 blir klar i 2019. Revidert opplæringsmateriell avspeiler tydeligere føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens og Demensplan 2020.

Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge

Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av forekomsten av demens i Norge (prevalensundersøkelse). Datainnsamlingen gjennomføres sammen med den fjerde datainnsamlingen i befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2017-2019 (HUNT4), som suppleres med storbydata fra Trondheim. Datasamling går som planlagt, og rapport vil foreligge i 2020. Resultatene vil kunne gi et viktig grunnlag for kommunal og nasjonal planlegging.

Videreføring av prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC)

Sykehuset Innlandet ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom ¬- tidligere Alderspsykiatrisk forskningssenter - viderefører i 2018 og 2019 deler av Redic-prosjektet, som har pågått på ulikt vis siden 2011. Arbeidet foregår på oppdrag fra Helsedirektoratet og omfatter nå å framskaffe ytterligere kunnskap om demenssykdom i sykehjem, så som symptomer, livskvalitet og ressursbruk, å undersøke hva som kjennetegner personer som lever lenge i sykehjem, samt hvilke forhold som er assosiert med lang overlevelse i sykehjem. Sluttrapport skal foreligge innen mars 2020.

Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens

Hvert fjerde år skal det gjennomføres nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens. Siste kartlegging ble gjennomført i oktober 2018, med purring i november og desember. Analyse av data begynte i januar 2019 og utføres av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Rapport vil foreligge sommeren 2019.

Kunnskap og utvikling gjennom internasjonalt samarbeid om demens

Økningen av antall personer med demens i befolkningen er en internasjonal utfordring, noe som gjør internasjonalt samarbeid viktig. I mai 2017 vedtok WHO “Global action plan on the public health response to dementia 2017-2025”. Første hovedmål i planen er at 75 prosent av alle land skal ha en plan for demensområdet innen 2025. WHO vil følge arbeidet i de ulike landene gjennom portalen Global Dementia Observatory (GDO), som ble lansert i desember 2017.

• Samarbeid om demens i regi av WHO:

WHO forventer at det leveres nasjonale data til Global Dementia Observatory hvert andre til tredje år. Helsedirektoratet leverte for første gange norske data til WHOs Global Dementia Observatory i august 2018.

• Nordisk demensnettverk:

Nettverket startet opp i 2015 med midler fra Nordisk ministerråd. Nordens velferdssenter har sekretariats- og driftsansvar for nettverket, mens formannskapet går på omgang mellom de nordiske landene – og følger formannskapet for Nordisk ministerråd. Nettverket organiseres med en overordnet koordineringsgruppe og underliggende temanettverk. Direktorat/"styrelser" og ett nasjonalt kompetansemiljø fra hvert land eller selvstyrt område er invitert til å delta i koordineringsgruppen. Fra Norge deltar Helsedirektoratet, ved avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester, og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Det ble avholdt to møter i nettverket i 2018. I tillegg arrangerte Nordens velferdssenter et seminar om urfolk/samer og demens, med tanke på å vurdere behovet for et temanettverk om dette emnet.

• Joint Action – "Act on Dementia":

Joint Action er et myndighetssamarbeid under EUs Helseprogram, og omfatter EU og EØS-land. Helsedirektoratet, ved avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester, og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet som «associated partnere» i Joint Action "Act on Dementia", som varer i perioden 2016 –2019 og ledes av Skottland. Norge deltar i to arbeidspakker; én om utredning av demens og oppfølging etter diagnose - som ledes av Frankrike, og én om heldøgns omsorgstjenester - som ledes av Norge ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

• Group of Governmental experts on Dementia:

Møtene i denne europeiske ekspertgruppen, som er ment for representanter for myndighetene, ble fram til og med 2017 arrangert av EUs helsedepartement. Manglende kapasitet i EUs helsedepartement bidro i 2018 til at gruppen ble videreført i regi av Italia, Nederland og Skottland som leder Joint Action "Act on Dementia", i samarbeid med Alzheimer Europe.

Helsedirektoratet, ved Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester, deltok på møtet som ble arrangert i Brussel i desember 2018. WHO, OECD og EUs helsedepartement var tilstede og informerte om internasjonale tiltak og føringer.

Resultatrapport 2018

Helsedirektoratet har i 2018 arbeidet med iverksetting av tiltak i Demensplan 2020 i henhold til styringsdokument utarbeidet i 2016. Arbeidet med tiltak som er planlagt gjennomført i andre halvdel av planperioden er under oppstart i perioden høsten 2018 til våren 2019, så arbeidet knyttet til Demensplan 2020 er i rute.

Nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte med i kompetansehevingsprogrammene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Pårørendeskoler og samtalegrupper må sies å være tilgjengelig i hele landet, selv om det ikke er grunnlag for å arrangere kurs eller grupper hvert år i alle kommuner. Alle kommuner som har søkt om dagaktivitetstilskudd for personer med demens, og som har oppfylt tilskuddskriteriene, har fått innvilget tilskudd.

Det er satt i gang flere tiltak for å øke kunnskap om demens og hva som er gode tjenester, og Helsedirektoratet deltar i viktig internasjonalt samarbeid om demens.

Kommunene i utviklingsprosjektene Systematisk oppfølging etter demensdiagnose og Tjenester til hjemmeboende personer med demens, omfatter om lag 35 prosent av befolkingen i Norge. I etterkant skal kunnskap og erfaringer spres til andre kommuner. Kommunene som er med i prosjektene er oppfordret til å etablere samarbeid med sitt lokale utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og mange av prosjektene har etablert slikt samarbeid. Dette har betydning når erfaringer og modeller fra utviklingsprosjektene skal spres til andre kommuner.

3.4 Kompetanseløft 2020

Det vises til egen rapportering for Kompetanseløft 2020. Her gis omtale av noen få tiltak.

Mitt Livs ABC – kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Formål og hovedprioriteringer

Formålet er å styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede.

Resultatrapport 2018

Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse oppdrag om å utvikle det nasjonale kompetansetiltaket mitt livs ABC og implementere det i landets kommuner.

Mitt livs ABC består av 2 permer med 10 hefter hver. Hvert hefte er tilgjengelig på papir og i en elektronisk versjon. På nettsiden er det også tilhørende videofilmer og lydfiler av heftene. Perm 1 var, med unntak av noen elektroniske ressurser, ferdigstilt og tatt i bruk i 2017. Arbeidet med perm 2 er forsinket og planlegges ferdigstilt innen 1. juni 2019. Ved utgangen av 2018 har 3068 personer i 242 kommuner i 18 fylker startet med mitt livs ABC. Av disse er det 918 personer så langt som har fullført perm 1.

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten skal bidra til å styrke ledere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene til å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling.

Resultatrapport 2018

Helsedirektoratet inngikk våren 2015 avtale med Handelshøyskolen BI om gjennomføring av lederutdanningen i tett samarbeid med KS. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Rambøll Management Consulting AS har hatt i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av lederutdanningen fra oppstart og ut 2020.

Kull 4 startet opp i august 2018[4], med 216 studenter fordelt på 4 klasser. Av disse var 77 prosent kvinner. Det ble opprettet en egen klasse ved BI campus Trondheim som særlig skal dekke søkere og studenter fra region Trøndelag nord og Nordland. Det ble samarbeidet med Fylkesmannen i disse to fylkene for å markedsføre utdanningstilbudet.

Studentene har variert utdanningsbakgrunn, kommer fra mange ulike deler av primærhelsetjenesten og har lederansvar på ulike nivåer. Nærmere 60 prosent av lederne jobber innen helse, omsorg- og hjemmebaserte tjenester og i psykisk helse og rus. De fleste deltakere har sykepleier­utdanning (130). I tillegg deltok 22 tannleger, 18 leger, 14 fysioterapeuter, 16 vernepleiere og 25 med annen utdanningsbakgrunn. 9 av legene i kullet er ledere av Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam.

Søker- og opptakstall har holdt seg stabilt høyt gjennom hele perioden 2015 – 2018. For hele perioden har 672 gjennomført lederutdanningen. Antall søkere økte med 53 prosent fra 2017 til 2018 (fra 444 til 682 søkere). Ved utgangen av Kompetanseløft 2020 vil over 1 000 ledere ha gjennomført utdanningen.

Det gjennomføres 6 samlinger i løpet av året, der en modul legges til Danmark på Suddanske Universitet i Kolding våren 2019. Høsten 2019 vil samme antall studenter som i 2018 starte med tre klasser lokalisert i Oslo og Bergen.

BI har planlagt tre fokusområder for utvikling i programmet i 2019; 1) Brukerperspektivet mer inn i programmet, gjennom å trekke inn erfaringer fra pasienter og pårørende, referansegrupper, tidligere studenter og andre, blant annet som gjesteforelesere 2) Tilby Alumni, det vil si faglig påfyll for gruppen av tidligere studenter og 3) Produsere faglig innhold i digitalisert form.

3.5 Utvikling gjennom kunnskap

Formidling av forskning og innovasjon

Formål og hovedprioriteringer

Omsorgsforskningssenteret Senter for omsorgsforskning skal formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren for å styrke omsorgstjenestenes faglige grunnlag og omdømme. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med omsorgsforskningssentrenes rolle, og deres formaliserte samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Resultatrapport 2018

Gjennom etablering av Omsorgsbiblioteket og Tidsskriftet for omsorgsforskning er det etablert plattformer for forskningsformidling som har økt tilgjengeligheten til forskningsbasert kunnskap innenfor temaer som er relevante for Omsorg 2020. Første nummer av Tidsskriftet ble utgitt i 2015, og det har siden vært utgitt to til tre nummer årlig. I 2018 ble det utgitt tre nummer. Tidsskriftet er godkjent som nivå 1-tidsskrift og tidsskriftet er fra og med 2018 et "open access"-tidsskrift.

Omsorgsbiblioteket er under kontinuerlig utvikling slik at nye emner og delemner jevnlig kommer til. Det er et økt samarbeid mellom biblioteket og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Formål og hovedprioriteringer

Utviklingssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis, tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø, og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene i sitt fylke. De skal også bidra til at brukere og pårørende er aktivt med i disse prosessene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det er utarbeidet et samfunnsoppdrag for utviklingssentrene som vil sette de overordnede rammene for arbeidet. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning skal følge opp utviklingssentrene i sin region.

Resultatrapport 2018

I 2018 har utviklingssentrene hatt høy aktivitet innenfor satsingsområdene Demensplan 2020, velferdsteknologi, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming og lindrende omsorg og behandling.

Aktiviteter og tiltak er gjennomført med varierte metoder. Utviklingssentrene har lagt til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommunene på leder-, ressursperson- og ansattnivå. For eksempel drifter utviklingssentrene fagnettverk for ansatte, fagdager, konferanser og workshops hvor lokale tiltak, fagutvikling og prosjekter deles.

Utviklingssentrene har også samarbeid om utviklingsprosjekter. I 2018 har flere utviklingssentre blant annet jobbet sammen om temaet klinisk observasjonskompetanse i kommunen. De utarbeider en opplæringspakke til bruk for kompetanseheving i kommunen.

I 2018 ble utviklingssentrene også involvert i forberedelsene til reformen Leve hele livet. Det følger av denne reformen at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester skal inngå i det regionale støtteapparatet for gjennomføring av reformen. Sammen med fylkesmennene og KS, skal de etablere et strukturert samarbeid om gjennomføring av reformen. Formålet til støtteapparatet er å understøtte kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden.

Iverksette et kvalitetsutviklingsarbeid – etablere Trygghetsstandard i sykehjem

Formål og hovedprioriteringer

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet startet Helsedirektoratet i 2016 arbeidet med å forberede utvikling og pilotering av en trygghetsstandard i sykehjem. Formålet er å operasjonalisere lovkrav og andre statlige føringer og forventninger inn i et praksisorientert verktøy (en standard), som gjør det enkelt for den enkelte virksomhet å ta dem i bruk. Verktøyet skal bidra til en tjeneste som mer systematisk bygges rundt pasientens behov og ønsker (pasientsentrert omsorg), som bidrar til et godt og trygt tilbud og som reduserer uønsket variasjon i kvaliteten mellom sykehjem. Verktøyet piloteres i fire kommuner fram til sommeren 2018 og det gjennomføres en følge-/resultatevaluering. Erfaringene fra piloten skal brukes til å gi en anbefaling om videre oppfølging og implementering. Sluttproduktet skal være et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet.

Resultatrapport 2018

Piloten har vært gjennomført i fire kommuner, Tromsø, Sortland, Kristiansund og Eidskog. Piloten ble avsluttet sommeren 2018. Sluttrapport fra Helsedirektoratet og sluttrapporten fra evalueringen gjennomført av Senter for omsorgsforskning, ble levert i juni 2018.

Kommunene har gjort seg litt ulike erfaringer med hva som er et forsvarlig tempo på endringsarbeidet og hva som er hensiktsmessige prioriteringer. Dette i seg selv er verdifull kunnskap med tanke på hva som hemmer og hva som fremmer en god og varig implementering av endringer i kommunene.

Pilotkommunene har fått tilbud om prosessveiledning for å gi støtte til ledere i nødvendig endringsarbeid og kompetanse i bruk av modell for kvalitetsforbedring. Høgskolen i Sørøst-Norge har vært engasjert for å bistå med dette. Denne muligheten har kommunene benyttet seg av i stor utstrekning og tilbakemeldingene er at dette har hatt avgjørende betydning for en vellykket gjennomføring.

Det er besluttet at piloten skal videreføres i 2019, utvides med 1-2 kommuner og at det skal gjennomføres en ny evaluering.

[1] https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tilbud-til-personer-med-behov-for-lindrende-behandling-og-omsorg-mot-livets-slutt

[2] https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonale-faglige-rad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase