KAPITTEL 4
Moderne lokaler og boformer

4.1 Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger

Investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser

Formål og hovedprioriteringer

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem[1] og omsorgsboliger ble innført i 2008. Tilskuddet skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.

Stortinget vedtok å endre investeringstilskuddet slik at 40 prosent av tilsagnsrammen var forbeholdt prosjekter som gav netto tilvekst av omsorgsplasser i 2018. Bakgrunnen for endringen var det store antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Fra 2019 gis investeringstilskuddet over to poster i statsbudsjettet; én for prosjekter med netto tilvekst og en annen for rehabilitering/ombygging/ utbedring, samt lokaler for dagaktivitetstilbud, fellesareal og øvrige tiltak som ikke gir netto tilvekst.

I 2018 ble det påbegynt en evaluering av investeringstilskuddet. Evalueringen skal være ferdig innen første halvår 2019.

De viktigste resultatene i 2018

  • Etterspørselen etter midler har vært sterk, og det ble gitt en tilleggsramme i 2018 på 3 mrd. kroner. Hele tilsagnsrammen ble utnyttet.
  • Etter at Husbanken har mottatt en forespørsel, blir søknaden drøftet med kommunen der også fylkesmannen trekkes inn. Dette resulterer i en søknad der Husbankens­/fylkesmannens innspill er tatt hensyn til og avslag blir unødvendig.
  • Det ble gitt tilsagn om investeringstilskudd til 2 332 omsorgsplasser fordelt på 1 375 sykehjemsplasser og 957 omsorgsboliger.
  • Det ble utbetalt tilskudd til 1 952 omsorgsplasser fordelt på 1 097 sykehjemsplasser og 855 omsorgsboliger. Dette er plasser som ble tatt i bruk i 2018.
  • Målet for netto tilvekst var 40 prosent av omsorgsplassene det ble gitt tilsagn til. Resultatet for 2018 ble 41 prosent.

Investeringstilskuddets utforming

Ordningen er forvaltet av Husbanken, slik som under Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse. Husbanken innhenter uttalelse fra Fylkesmannen. Ved behov inviteres Fylkesmannen også til å delta på oppstartsmøte med kommunen og Husbanken der prosjektutkast diskuteres.

Det er bare kommunene som kan motta investeringstilskuddet, men kommunene står fritt til å avgjøre om de skal eie byggene selv. Kommunen kan også velge å sette ut driften til private.

Godkjente kostnadsrammer og dermed maksimale tilskuddsbeløp blir hvert år justert i takt med utviklingen i anleggskostnadene. Dette skal bidra til å holde kostnadene nede.

For å ta hensyn til den sterke kostnadsutviklingen i presskommuner, ble det i 2014 fastlagt høyere kostnadsrammer for et utvalg kommuner. Kostnadsrammen var i 2018 på 3 690 000 kr. i presskommuner og 3 226 000 kr. i resten av landet.

Hvordan ordningen er brukt

I omsorgsplan 2015 var måltallet på 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008 – 2015. Resultatet ble 12 292 plasser. I omsorgsplan 2020 er det ikke satt et totalt måltall, men det forutsettes en høy aktivitet i kommunene for å etablere nye omsorgsplasser. I statsbudsjettet for 2018 ble det fastsatt et måltall på 1 800 heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende som for 2017. Stortinget vedtok en tilsagnsramme på 3 050 mill. kroner for å realisere dette måltallet. Det viste seg raskt, som i 2017, at etterspørselen langt oversteg disponibel ramme for 2018. I revidert nasjonalbudsjett ble derfor tilsagnsrammen økt med 1 186 mill. kroner til 4 236 mill. kroner.

I figuren under er det gitt en oversikt over utviklingen av antall omsorgsplasser i forespørsler, søknader, tilsagn og utbetalinger. 

Figur 7: Antall omsorgsplasser fordelt på forespørsler, søknader, tilsagn og utbetalinger (2014 – 2018)

image-20190529140001-1

Etterspørsel

Etterspørsel etter omsorgsplasser i perioden 2014 – 2018 svingte mellom 2500 og 3500, med unntak for 2017 da etterspørselen var 4030. Antallet i 2018 var 2 777. Det høye antallet i 2017 har sannsynligvis sammenheng med ettervirkning av styrkingen av investeringstilskuddet i 2014 og den økte rammen for 2017. I 2017 oppfordret også Husbanken kommunene til økt aktivitet.

Antall søknader betegner kommunenes endelige søknader etter at prosjektet har vært diskutert og eventuelt justert etter Husbankens og fylkesmannens innspill. Disse vil i stor grad samsvare med antall tilsagn og kommenteres derfor ikke særskilt.

Tilsagn

Figur 8: Antall omsorgsplasser med tilsagn fordelt på omsorgsboliger og sykehjemsplasser (2014 – 2018)

image-20190529140021-2

 

Antall omsorgsplasser som fikk tilsagn har i perioden 2014–2018 ligget årlig på litt i underkant av 2 500 bortsett fra 2017 der antallet var like under 3 000. I 2018 ble det gitt tilsagn til 2 332 omsorgsplasser. Andelen sykehjemsplasser lå i 2018 på 59 prosent. Ser man bort fra 2017 for sykehjemsplassenes del, har det vært en liten vekst i antall sykehjemsplasser med tilsagn fra 2015 og en nedgang for antall omsorgsboliger (19 prosent) og en økning for antall sykehjemsplasser på 12 prosent.

Siden starten av ordningen med investeringstilskudd har tilskuddet finansiert 20 290 omsorgsplasser. Andel sykehjemsplasser var på 55 %. Dette har bidratt til en helt nødvendig oppgradering av mange eldre, umoderne og tungt drevne omsorgsplasser, avvikling av en rekke dobbeltrom og til økt kapasitet.

Tabell 1: Totalt antall omsorgsplasser og fellesareal (kvm) som har fått tilsagn om investeringstilskudd i perioden 2008-2018

Antall tilsagn

Antall omsorgsplasser i alt

Antall omsorgsboliger

Antall sykehjemsplasser

Fellesareal

Beløp tilsagn

1 443

20 290

9 102

11 188

83 542

kr 26 328 705 200

Utbetalinger

Antall omsorgsplasser som har fått utbetalt tilskudd viser de omsorgs­boligene/sykehjems­plassene som er tatt i bruk. I 2018 gjaldt dette 1 952 omsorgsplasser. Av dette utgjorde sykehjemsplasser 63 prosent. Veksten i antall omsorgsboliger de siste årene ser ut til å flate ut, men det vært en jevn vekst i antall sykehjemsplasser med unntak i 2016. 

Figur 9: Antall omsorgsplasser utbetalt 2014-2018 fordelt på omsorgsboliger og sykehjemsplasser

image-20190529140050-3

Utviklingen i plasser som tas i bruk har over tid vært noe mer ujevn enn tilsagnsutviklingen. Det skyldes at prosjektene tar ulik tid fra tilsagn gis til de ferdigstilles.

Over hele perioden er det utbetalt tilskudd til 13 251 omsorgsplasser. Andel sykehjemsplasser utgjør 54 prosent.

Tall fra KOSTRA viser at det i 2017[2] var 44 529 omsorgsboliger[3] og 39 674 sykehjemsplasser[4].  Et økt antall omsorgsplasser på noe over 500 utgjør 1 prosent. Økningen gjelder i hovedsak omsorgsboliger.

De nærmere 2 000 omsorgsplassene som ble tatt i bruk i 2018 utgjorde rundt 2 prosent av totalt antall omsorgsplasser. Noen av disse vil bidra til netto tilvekst (jf. nedenfor), men det utbetales også til plasser i forbindelse med rehabilitering og utskifting av eksisterende plasser. Nettoeffekten på den totale kapasiteten av de omsorgsplassene som tas i bruk gjennom investeringstilskuddet er imidlertid usikker, blant annet på grunn av avgang i øvrige plasser som del av en helhetlig helse- og omsorgspolitikk i kommunen.

Det er et betydelig avvik mellom antall plasser med tilsagn og antall utbetalte plasser. Årsakene er flere. De siste årene har tilsagnsaktiviteten vært høy, og det kan ta flere år før tilsagnet blir utbetalt. I tillegg er en del saker annullert opp gjennom årene.

Fellesarealer

Det kan gis tilskudd til fellesarealer i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgns tjeneste og til lokaler for dagaktivitetstilbud. Samlet er det gitt tilsagn på 957 kvm, og utbetalt til 4 015 kvm fellesareal i 2018. Tilsvarende for 2017 var det gitt tilsagn til 2 363 kvm og utbetalt til 3 760 kvm. Beløpsmessig omfatter denne posten også tilskudd til velferdsteknologi og tekniske anlegg.

I det følgende refererer antall omsorgsplasser fordelt på ulike kjennetegn til gitte tilsagn hvis ikke annet er spesifisert.

Geografisk fordeling

Den geografiske fordelingen av tilskudd vil kunne variere betydelig fra år til år. De enkelte kommunenes investeringer skjer ikke jevnt fra år til år. Vi har derfor i tillegg til fylkesvis fordeling i 2018 lagt inn fordelingen over hele perioden og relatert volumet til befolkningen i fylket. Vi ser da en atskillig jevnere fordeling. Finnmark og Oppland skiller seg fortsatt ut som to fylker som har hatt behov for en forholdsvis større utbygging/fornyelse av omsorgsplasser.

Figur 10: Antall omsorgsplasser 2008-2018 og i 2018 per 1000 innbyggere i 2018

image-20190529140128-4

Aldersgrupper

Den største brukergruppen er aldersgruppen over 67 år. I 2018 var 72 prosent av boenhetene ment for denne gruppen, 12 prosent av boenhetene var ment for brukere under 25 år og 16 prosent av boenhetene for aldersgruppen 25 til 67 år. Fra 2017 til 2018 har det vært en markert økning for den eldste aldersgruppen.

Målgrupper

Fra 2017 til 2018 har det vært en halvering av antall og andel omsorgsboliger for gruppen med rus- og/eller psykiske problemer (til 73 plasser eller 7 prosent) [5].  2017 var et utypisk år, men 2018 er likevel noe lavere enn alle de foregående årene. Gruppen mennesker med utviklingshemming hadde en betydelig høyere andel i 2018 enn i 2017 (fra 25 prosent til 32 prosent) Antallet har de siste åra vært relativt stabilt på rundt 300 plasser.

Størrelse på bogruppene

 Et mål er at utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem skal fremme normalisering og integrering. Investeringstilskuddet skal tilstrebes små avdelinger. Dette er viktig for å gi et godt tilbud til personer med demens og kognitiv svikt, men problemstillingen har også vært aktuell for omsorgsboliger for bl.a. personer med utviklingshemming. Vurderingen av hva som er en «god» størrelse i det enkelte prosjekt, vil imidlertid alltid gjøres ut fra en helhetsvurdering der ulike aspekter ved prinsippene for normalisering og integrering ses i sammenheng, jf. Husbankens dialogverktøy[6].

Målgruppen personer med utviklingshemming utgjorde 69 prosent av prosjektene med inntil 8 beboere. Utvides grensen til inntil 12 beboere omfattet dette 96 prosent av prosjektene i 2018. Andelen prosjekter med inntil 8 beboere har vært noe fluktuerende siden 2012, med gjennomsnitt på 77 prosent Det er noe mindre variasjon for prosjekter med inntil 12 beboere, med gjennomsnitt på 91 prosent.

Figur 11: Andel prosjekter med inntil 8 og 12 boenheter for målgruppen personer med utviklingshemming (2012 –2018)

image-20190529140146-5

Netto tilvekst

For 2018 skulle prosjekter som gav netto tilvekst utgjøre minst 40 prosent av alle omsorgsplasser det gis tilsagn til. I alt 41 prosent av samlet antall omsorgsplasser som fikk tilsagn om investeringstilskudd i 2018 innebar netto tilvekst. Andelen i 2017 var 41 prosent. Reell netto tilvekst kan imidlertid være noe større fordi enkelte kommuner ikke ønsket eller så seg i stand til å binde seg til netto tilvekst i 10

I prosjektene det søkes om investeringstilskudd til vil det samtidig som det bygges nytt, ofte kunne være et annet umoderne og tungdrevet tilbud som blir lagt ned. Ved fornyelse/ombygging av et sykehjem kan kommunen komme ut med delvis netto tilvekst, ingen netto tilvekst eller negativ netto tilvekst.  Men som figuren viser har andelen prosjekter med ren netto tilvekst vært størst. 

Figur 12: Andel prosjekter med full, delvis, null og negativ netto tilvekst (2017 og 2018)

image-20190529140213-6

Privat eie

I 2011 mistet kommunen muligheten for videretildeling av tilskuddet til ikke-kommersielle aktører som kunne eie og drifte omsorgsplassene. Tilskuddet skal kun gå til kommunen, men kommunene står fritt til å inngå avtale med private om leie av sykehjemsplassene/omsorgs­boligene.

I 2016 fikk totalt 12 prosjekter tilsagn der kommunen har oppgitt at det ikke er de selv som er oppført som eier. Dette omfattet totalt 301 omsorgsplasser, noe som er i overkant av 12 prosent av det totale antall plasser. Siden har antallet prosjekter vært lavere, og prosjektene har vært mindre. Antallet privat eide omsorgsplasser med tilsagn i 2017 og 2018 utgjorde henholdsvis 3 og 4 prosent av plassene.

4.2 Velferdsteknologi

Gjennomføre nasjonalt program for velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene

Formål og hovedprioriteringer

På området trygghetsteknologi er målet at alle kommuner skal ha integrert velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten innen utgangen av 2020. Det betyr at kommunene skal ha etablerte rutiner for å kartlegge behov og tilby velferdsteknologi på lik linje med andre helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal ha velferdsteknologien tilgjengelig. Anbefalte områder for velferdsteknologi er: lokaliseringsteknologi, medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser, digitalt tilsyn, pasientvarsling, logistikkløsning og digitale trygghetsalarmer.

Resultatrapport 2018

Velferdsteknologiprogrammets sprednings- og implementeringsfase av trygghetsskapende teknologier er godt i gang. Til sammen 36 prosjekt som omfatter 270 kommuner er med. Programmets virkemidler er tilskudd til delvis dekning av prosjektledelse, prosessveiledning, nettverkssamlinger, opplæring og veiledning. Sentrale samarbeidsaktører er fylkesmannen, KS regioner, utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, leverandørutviklingsprogrammet og KomUt-nettverkene. Prosessveiledningen har fokus på prosjekt- og endringsledelse, tjenesteinnovasjon, anskaffelse og overgang til drift.

Utprøving av teknologisk verktøy til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger. Målet er at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter og at foreldre lettere kan kombinere arbeid med omsorgen for barna. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser og bidra til å bygge kompetanse i bruk av velferdsteknologiske løsninger blant barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Tiltaket har følgeforskning fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).

Resultatrapport 2018

Seks kommuner fikk tilskudd over ordningen i 2018. Disse var Bodø, Drammen, Risør, Sandnes og Ålesund. I tillegg fikk Valnesfjord helsesportssenter midler for å videreføre prosjektet de startet på i 2017 sammen med Horten kommune, der de prøver ut elektronisk kommunikasjon mellom aktørene i helsevesenet og målgruppen. Kommuner som fikk midler til å videreføre prosjekt fra tidligere år har jobbet med spissing og konkretisering av prosjektene i 2018, mens de nye har jobbet mye med forankring. Målet for første halvdel av 2019 er å utarbeide tjenestemodeller for hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tilbys og følges opp på tvers av tjenestene i kommunen, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan ta disse i bruk uavhengig av hvor de er (hjemme, skole, avlastning osv.). Dette prosjektet følger nå metodikken i Nasjonalt program for velferdsteknologi, med mål om å løfte de lokale prosjektene fra små piloter til implementering i drift. Kommunene mottok noe prosessveiledning fra Velferdsteknologi­programmets partner som bistår kommunene med tjenesteinnovasjonsprosesser lokalt. Det er satt av mer midler til dette i 2019. 

Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomførte høsten 2016 og våren 2017 en kvalitativ studie av utprøvingen, hvor de intervjuet 19 foreldre i Drammen og Horten om familienes erfaringer med bruk av velferdsteknologi for sitt barn. Resultatene avdekket mange gevinster for barna, blant annet i form av økt mestring, mindre behov for assistent, økt frihet til å ferdes alene og mindre stigma knyttet til bruk av hjelpemidler som skiller dem fra andre barn. Disse erfaringene er presentert i en artikkel til fagbladet Fysioterapeuten (9/2018)[7].  Vinteren/våren 2019 skal forskerne følge opp noen av foreldrene med fokusgruppeintervjuer, for å avdekke langtidsbruk og effekt av velferdsteknologien. Kommunene har hatt stor nytte av både denne og rapport nummer to[8] som tar for seg organisatoriske forutsetninger og «ting å tenke på» for kommunen for å lykkes med velferdsteknologi som tjeneste for denne målgruppen. 

Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tiltaket er utprøving av velferdsteknologiske løsninger for medisinsk avstandsoppfølging for personer med kroniske sykdommer. Målet er økt trygghet og egenmestring slik at den enkelte kan bo lenger hjemme og at tiltaket skal bidra til redusert forbruk av helsetjenester. Første utprøving startet høsten 2015 og ble avsluttet 1. juli 2018 med fire delprosjekter i Sarpsborg, Stavanger, Trondheim med omliggende kommuner og 4 bydeler i Oslo. Intro International hadde ansvar for følgeforskning, og   leverte sluttrapport høsten 2018[9].

For å få svar på spørsmålene som ikke blir besvart etter første utprøving, er det satt i gang ny utprøving for perioden 2018-2021. Den nye utprøvningen gjennomføres både i kommuner med ordinær fastlegetjeneste og i kommuner som deltar i Helsedirektoratets pilotprosjekt for primærhelseteam. Utprøvingen skal omfatte samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, fastlegene og spesialisthelsetjenesten for å etablere en helhetlig oppfølging av pasienter i målgruppen, og gjennomføres i 6 prosjekt i ulike deler av landet. Hensikten er å få mer kunnskap om hvordan avstandsoppfølging påvirker fysisk og psykisk helse for pasientene, samt å få mer kunnskap om kost-/nytteverdien av tiltaket. Dette skal danne grunnlag for nasjonale råd og anbefalinger om videre bruk av medisinsk avstands-oppfølging.

Resultatrapport 2018

Den første utprøvingen viser at brukernes opplevelse av økt oppfølging, trygghet og kontroll over egen helse er markant bedret ved bruk av medisinsk avstandsoppfølging. Forskningen gir imidlertid ikke svar på om oppfølgingen fører til endringer for deltakerne med hensyn til akutte liggedøgn i spesialisthelsetjenesten, besøk hos fastlege, endringer for bruk av kommunal akutt døgnenhet, korttidsopphold eller besøk av hjemmesykepleie. Deltakerne i første utprøving har levert sluttrapporter som beskriver tjenesteforløp, læringspunkter, suksessfaktorer og utfordringer. Trondheim kommune viderefører avstandsoppfølging i egen regi. På bakgrunn av funn fra forskningen og rapporter fra prosjektene som deltok i første utprøving, samt kunnskap fra ny utredning, er det laget en underveis- oppsummering som løfter fram den kunnskapen vi nå har om avstandsoppfølging. Målgruppen er nye prosjekt som startet i 2018 og andre interesserte. Rapporten ble først offentliggjort i januar 2019 på Helsedirektoratets nettsider[10]

Deltakere i andre utprøving av medisinsk avstandsoppfølging er Bodø, Eid, Ullensaker/Gjerdrum, Larvik og Kristiansand i samarbeid med Arendal og Farsund kommuner. I tillegg er Oslo med 4 bydeler med videre fra første utprøving. Tre av kommunene deltar også i Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam. Andre utprøving bygger på erfaring fra den første. Det er gjennomført et felles erfaringsseminar med presentasjon av læringspunkter og funn fra første utprøving. PA Consulting er engasjert som prosessveiledere og Universitetet i Oslo i samarbeid med Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin har ansvar for følgeforskning i prosjektet. Målet er å inkludere minst 600 pasienter. For å få utdypende kunnskap fra første utprøving, gjennomføres andre utprøving som en randomisert kontrollert forskningsstudie, der pasienter randomiseres i tiltak- og kontrollgruppe.

Prosjektene startet opp i juni 2018, og har jobbet med forankringsarbeid lokalt, samt etablering av tjenesteforløp, målgruppe og inklusjonskriterier, for å være klare til oppstart fra første kvartal 2019.

Utvikling og utprøving av teknologisk verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet blant eldre ved å utvikle og utprøve teknologisk verktøy, samt gi IKT-opplæring som kan heve den digitale kompetansen. Tiltakene skal blant annet mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser. Et tiltak er kursing i bruk av nettbrett og smarttelefon som kan bidra til at eldre opprettholder kontakt med familie og venner. Dette kan også bidra til at eldre får tilgang til nettbank, e-post og media på nett.

Resultatrapport 2018

I 2018 mottok fem landsdekkende frivillige organisasjoner tilskudd. Tilskuddsmottakerne lærer blant annet opp eldre i bruk av nettbrett, smarttelefon og PC, og søker å finne fram til gode modeller for opplæring innenfor sine organisasjoner.

Fra 2016-2018 gjennomførte Nasjonalt senter for E-helseforskning årlige undersøkelser som identifiserte tiltak for å støtte målet med ordningen. Et viktig funn var at den samlede innsatsen har gjort at flere eldre i Norge mestrer teknologiske verktøy. Teknologikompetanse hos eldre er svært variert. En bekymring er det økende gapet mellom eldre som henger med i teknologisamfunnet og de som faller utenfor; de som ikke lærer å bruke teknologiske verktøy for kommunikasjon kan bli mer ensomme. Resultater fra sluttrapporten viser blant annet at eldre teknologibrukere motiveres av et faktisk behov for å lære, enten det er praktiske og sosiale behov. Trygghet i teknologibruk er viktig og henger sammen med muligheter for repetisjon og oppfølging.

[1] Når det skrives «omsorgsplasser i sykehjem» eller «sykehjemsplasser» omfatter det også ulike korttidsplasser som kan ligge i helsehus etc.

[2] KOSTRA-tall for 2018 foreligger først i juni 2019.

[3] Egentlig «Antall beboere i boliger kommunen disponerer for pleie- og omsorgsformål»

[4] Foreløpige tall for antall sykehjemsplasser 2018: 39 627 disponible plasser

[5] Kommunene bruker også Husbankens tilskudd til utleieboliger for å fremskaffe boliger til denne gruppen. I 2018 ble det gitt tilsagn til 54 boliger til gruppen rus/psykiatri fra denne tilskuddsordningen.

[6] https://nedlasting.husbanken.no/Filer/8e12.pdf

[7] https://fysioterapeuten-eblad.no/magasiner/fysioterapeuten-9-2018/

 

 

Sist faglig oppdatert: 13. januar 2020