Kapittel 3Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Formål og hovedprioriteringer

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019, hadde som mål å bidra til at kommunene skulle settes i stand til å gi et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud i samsvar med befolkningens behov. Det er et mål at kommunene på sikt skal overta oppgaver som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten. Det ble i perioden 2017–2019 bevilget øremerket tilskudd til tjenesteutvikling i kommunene med mål om å styrke feltet. Det er i tillegg gitt en økning i kommunerammen med samme formål. Krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn for utviklingsarbeidet. I tilskuddsregelverket ble det stilt krav om at kommunene innen utløpet av tilskudds- året skulle ha en oppdatert plan for habilitering og rehabilitering.

Helsedirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å «Beskrive og evaluere effekten av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019), og bistå i utredning og utarbeidelse av tiltak knyttet til rehabiliteringsfeltet for å nå målene beskrevet i planen».

Resultatrapport 2020

Helsedirektoratet har hatt det overordnede ansvaret for tilskuddet til opptrappingsplanen og har fulgt med på utviklingen gjennom planperioden gjennom sin ordinære virksomhet. Det øremerkede tilskuddet til kommunene ble forvaltet av statsforvalterne.

Helsedirektoratet utlyste evalueringsoppdraget og avtale ble inngått med KPMG. De leverte evalueringsrapport 7.desember 2020⁶¹. Evalueringen viser at opptrappingsplanen har bidratt til økt oppmerksomhet på et område som over tid er blitt nedprioritert. Det er skjedd en viss styrking av kapasitet og kompetanse samt innovasjon i utredning og tjenesteyting, men kunnskapsgrunnlaget gir ikke støtte for å konkludere med en varig styrking. Styrkingen har hovedsakelig vært innen rehabilitering, og særlig til målgruppen eldre gjennom eksempelvis hverdagsrehabilitering. Det er lite som tyder på at habiliteringstilbudet har blitt styrket gjennom opptrappingsplanen. Ifølge evaluator fremstår opptrappingsplanen som en tilskuddsordning og ikke som en helhetlig og målrettet plan for styrking og varig endring.

Tilskuddet har bidratt til en økt andel kommuner med plan for habilitering og rehabilitering. Evalueringen viser at brukerne er mindre fornøyde med tilbudet enn det tjenestene gir uttrykk for. Bare en av ti kommuner sier de har oversikt over behov for habilitering og rehabilitering.

I evalueringen etterlyses sterkere styring og lederforankring på nasjonalt nivå. Det henvises til at målene og utfordringsbildet har vært uforandret de siste 10 årene, og at denne situasjonen vil vedvare om det ikke tas sterkere nasjonalt grep om utviklingsarbeidet. Det påpekes at feltet er fragmentert og fremstår med store variasjoner i tilbud og kapasitet, og at det er svake systemer for læring og erfaringsutvikling. Evaluator foreslår at det utarbeides en nasjonal plan for det videre arbeidet og at registerdata og forskning må styrkes, herunder utvikling av gode indikatorer.  De etterlyser forskning som også har et tydelig fokus på kost-nytte i et samfunnsperspektiv og ikke bare på individnivå og internt i helse- og omsorgstjenestene. De ser også behov for at det må arbeides for en mer hensiktsmessig praksis for individuell koordinering gjennom individuell plan og koordinator, og at ansvarsavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten settes på dagsorden.

Som svar på oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeidet Helsedirektoratet forslag til tiltak for en videre styrking i tråd med målene i planen. Helsedirektoratet la evalueringen til grunn for dette arbeidet, og inkluderte i tillegg et bredere kunnskapsgrunnlag. Det ble blant annet arrangert en workshop hvor Helsedirektoratet fikk innspill til tema for videre styrking fra representanter for brukerne, tjenestene og fagmiljøene. Dette ble oversendt departementet sammen med evalueringsrapporten 15. jan 2021.

Fotnoter