Formål og hovedprioriteringer
Regjeringen la 4. mai 2018 fram Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Meldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 20. desember 2018, se Innst. 43 S (2018-2019).
Utgangspunktet for Leve hele livet er erkjennelsen av at gode løsninger som finnes ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i liten grad spres til andre. Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungere i praksis; det som løfter kvaliteten på tjenestene og bidrar til trygg og verdig alderdom. Reformen bygger også på eksisterende stortingsmeldinger, strategier og planer.
Målgruppen for reformen er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon. Målet er å bidra til flere gode leveår med god livskvalitet for eldre, helsehjelp når de har behov for det, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som trives på jobb og får brukt sin kompetanse. Det er definert fem hovedområder i reformen: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng og overganger i tjenestene.
Reformperioden er 2019-2023. Helsedirektoratet har det nasjonale gjennomføringsansvaret. For å bistå kommunene i gjennomføringen av reformen er det etablert et nasjonalt og et regionalt støtteapparat. Det nasjonale støtteapparatet består av Helsedirektoratet i samarbeid med KS og Senter for omsorgsforskning, og har blant annet i oppdrag å drive informasjonsarbeid, utvikle og spre faglig kunnskap og å gi faglig støtte og bistand til det regionale støtteapparatet. Det regionale støtteapparatet består av Fylkesmannen, KS regionalt og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, i samarbeid med andre relevante aktører. Deres oppgave er å støtte opp om kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden. Det legges opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan tilpasses lokale forhold og innføres i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.
Resultatrapport 2020
Ressursportal er et viktig verktøy for det regionale støtteapparatet i gjennomføringen av dialogmøter med kommunene og et grunnlag for kommunenes egen planlegging og beslutninger. Et viktig mål i denne prosessen er å bidra til en økt forståelse av egne styringsdata og bidra til å øke den analysefaglige kompetansen i kommuner. Ressursportalen har blitt videreutviklet og det er utarbeidet tilhørende veiledningsmateriell, herunder en eksempelsamling utarbeidet av KS. Det nasjonale støtteapparatet har deltatt med innlegg på regionale samlinger der tema er kommunalt planarbeid.
Senter for omsorgsforskning har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utarbeidet oversikter over relevant kunnskap, metoder og verktøy innenfor reformens hovedområder. Dette materialet skal videreutvikles til relevant, faglig veiledningsmateriell for kommunene. Det har vært jobbet med utvikling av støtte og veiledning både innenfor tverrgående tema (planarbeid, frivillighet, medvirkning, implementering) og innenfor reformens fem hovedområder. Noe er ferdigstilt og noe er i prosess. Materialet skal piloteres slik at de endelige produkter og leveranser er godt tilpasset lokale behov.
Det er fortsatt behov for å forankre reformen regionalt og lokalt gjennom gode informasjons- og kommunikasjonstiltak og -aktiviteter. For å samordne arbeidet har Helsedirektoratet etablert et kommunikasjonsforum, med deltakelse fra alle aktørene i det nasjonale og regionale støtteapparatet. Hensikten er å koordinere arbeidet på en best mulig måte ut mot kommunene. Det er også gjennomført ulike tiltak, herunder kvartalsvis publisering av nyhetsbrev. Koronasituasjonen har imidlertid medført lavere aktivitetsnivå enn ønsket.
Helsedirektoratet har ansvar for utvikling av kriterier for og planlegging av en nominasjonsprosess, samt forberedelser til utdeling av prisen på den årlige Leve hele livet-konferanse. Prisen ble gitt til Kinn kommune på den nasjonale konferansen 18. november 2020. Oslo Met har i oppdrag å evaluere reformen. Planen var at de skulle levere en midtveisrapport 1. februar 2021, som grunnlag for å vurdere ev. endret virkemiddelbruk i reformen. Gjennom 2020 har det pga. pandemien vært utfordringer med datainnhenting fra kommunene. Dette medførte at tidspunktet for levering av en underveisrapport har blitt utsatt.
I reformens nåværende fase vil det regionale støtteapparatet ha en sentral rolle i å bistå kommuner i sitt kartleggings- og planleggingsarbeid. Til tross for pandemien viser rapporteringer og tilbakemeldinger stor aktivitet og stort engasjement gjennom 2020. Samtidig er det stor variasjon i hvor langt kommunene har kommet i sitt planarbeid. Leve hele livet blir i ulik grad eksplisitt omtalt i plandokumentene og det varierer hvor aktivt kommunene rapporterer at de jobber med kartlegging av utfordringsbildet, hvor tverrfaglig/tverrsektorielt de tenker og i hvor stor grad andre aktører involveres og inkluderes i prosessene. Det regionale støtteapparatet skal aktivt gi tilbud om dialogmøter med alle kommunene. Det forventes at gjennomføring av dialogmøter skjer i samarbeid med de øvrige aktørene i det regionale støtteapparatet. Dialogmøter kan gjennomføres enkeltvis eller gruppevis. Målgruppen for dialogmøter vil først og fremst være ledere og ansatte i kommunene, politisk ledelse og representanter som ivaretar innbygger-, bruker- og pårørendeperspektivet. Ved utgangen av 2020 hadde åtte av ti fylker gjennomført dialogmøter med samtlige kommuner. Det har vært ulik deltakelse fra kommunene i disse møtene, men det kan se ut som kommunene i stor grad har tenkt tverrsektorielt og stilt med politisk og administrativ ledelse.
Arenaer for samarbeid, læring, erfaringsutveksling og deling mellom kommunene er viktig i gjennomføringen av reformen. Det regionale støtteapparatet skal sørge for at alle kommunene inviteres til å delta i nettverk for å dele erfaringer, bli inspirerte og lære av hverandre. Nettverkssamarbeid i løpet av reformen kan bygges på eksisterende kommunenettverk, ledernettverk, fagnettverk, regionale læringsnettverk og samarbeidsfora mellom spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunene og kommunene. Det er kommunenes behov som skal være utgangspunkt for etablering av eventuelle nye nettverk. Rapporteringer i 2020 viser at eksisterende nettverk benyttes i mange fylker. Nye nettverk som understøtter reformarbeidet er også etablert. Fagnettverk fremheves som gode fora for reformen, f.eks. aldersvennlige lokalsamfunn, velferdsteknologi, ernæring ol. Samlinger og konferanser fremheves som viktige arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Det har vært stor aktivitet høsten 2020 og flere melder om at de er i gang med å revitalisere/etablere nettverk som kommer i 2021.