Kapittel 5Samordnet innsats for bedre pasient- og brukersikkerhet

Formål og hovedprioriteringer

Helse- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på å redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten. Mye bra er gjort, men vi har fortsatt store utfordringer. Pasientskader er et stort samfunnsproblem og medfører store konsekvenser for pasienter, brukere og deres pårørende. Det kan i verste fall føre til varige skader eller tap av liv. Og det er samfunnsøkonomisk kostbart.

I mars 2019 la Helsedirektoratet fram «Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023)»⁶². Planen ble utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som oppfølging av pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24–7 (2014-2018) som ble avsluttet året før. Planen skal bidra til målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester og bedre pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Handlingsplanens formål er å videreføre de beste elementene fra pasientsikkerhetsprogrammet, samordne innsatsen om pasientsikkerhet enda bedre og legge til rette for at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten etterleves.

Målene for arbeidet er færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Nettsiden for pasientsikkerhetsprogrammet, merkevaren I trygge hender 24–7 og Pasientsikkerhets­konferansen er videreført som nasjonale tiltak i handlingsplanperioden, og utgjør en felles plattform som skal støtte opp under målet om samordnet innsats og en fellesskapsfølelse for å bidra i arbeidet. Flere satsinger og prosjekter på nasjonalt nivå, for eksempel kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet, Gode pasientforløp og Handlingsplanen for allmennlegetjenesten, inkluderer pasientsikkerhet og kvalitets­forbedring. Dette krever god samordning fra de nasjonale aktørene.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste (heretter utviklingssentrene) i fylkene er sentrale i arbeidet med spredning av kompetanse og veiledning i kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. I tildelingsbrevet for 2020 var pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, herunder klinisk observasjons­kompetanse, et av satsingsområdene for utviklingssentrene. Fylkesmennene har også en viktig rolle som pådriver for at kommuner og helseforetak følger opp kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Resultatrapport 2020

Helsedirektoratet har i 2020 fortsatt arbeidet med å sikre en samordnet oppfølging av arbeidet med pasientsikkerhet. Oppfølging av pasientsikkerhetsarbeidet skjer nå i den ordinære styringsdialogen og på relevante dialogarenaer. Den nasjonale Pasientsikkerhetskonferansen ble gjennomført digitalt med 1600 deltakere.

Satsning på kompetanse

Helsedirektoratet ferdigstilte i 2020 et kartleggingsarbeid for å få bedre oversikt over pågående og planlagte kompetanseaktiviteter innen kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, samt kommunenes vurdering av utfordringsbildet knyttet til egen kompetansebeholdning og -kapasitet, og behov for nasjonal støtte. Kartleggingen viser at flere av virksomhetene har satt i gang tiltak for å bygge kompetanse i kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Samtidig viser tjenesten til mange tiltak som fremstår som mer rettet mot å bygge profesjonskunnskap heller enn spesifikk forbedringskunnskap, som kurs, lærings­nettverk og konferanser. Disse vil bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene, men innebærer ikke nødvendigvis opplæring i metodiske tilnærminger og verktøy for å drive systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid. Sammenlignet med spesialisthelsetjenesten virker kommunenes strategier for forbedringsarbeid og/eller pasientsikkerhet noe mindre konkrete når det kommer til kompetansebygging innen forbedringsarbeid og pasientsikkerhet. Det er også noe ulikt hvordan begrepet forbedrings­kompetanse blir brukt. Særlige behov spesifikt for kompetanse i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet er avsatt tid og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre opplæringen. Av behov er det særlig ønskelig med tilgang til relevante kurs tilpasset egen organisasjon samt at det legges til rette for oppfølging ut over kurstiden og påfyll av kunnskap. Denne kartleggingen skal brukes videre inn i planlegging av helsedirektoratet strategi for kompetanse relevant for Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.

I samarbeid med USHT Agder lanserte Helsedirektoratet i april 2020 en digital, spillbasert læringsressurs innenfor grunnleggende forbedringskompetanse. Målgruppen er alt helsepersonell i både spesialist- og kommunehelsetjeneste som ikke har den grunnleggende kompetansen som er nødvendig for å kunne delta i et forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Per mars 2021 var det litt over 900 personer som hadde registrert seg i appen og over 600 som hadde spilt en eller flere moduler. Spillet er utviklet med mulighet for rapportuttrekk som gjør at det kan brukes inn i kompetansestrategier. Mest aktivitet ser vi når spillet har vært brukt i forbindelse med læringsnettverk.

Det har vært et stort behov for å styrke observasjonskompetansen til de ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Fire utviklingssentre har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet det nasjonale kompetanseprogrammet KlinOBS kommune som ble ferdigstilt i 2020. Programmet er allerede tatt i bruk av flere kommuner.

Snakk om forbedring

Helsedirektoratet lanserte i 2019 Snakk om forbedring, som er et digitalt dialogverktøy for å vurdere status for arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Verktøyet kan brukes på ulike organisatoriske nivå og i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Det har i 2020 vært stor interesse fra kommuner for å ta i bruk verktøyet og få veiledning til oppstart og støtte i implementeringsprosessen, blant annet i fylkesvise læringsnettverk om ledelse av pasientsikkerhet. Snakk om forbedring var også hovedtema på den nasjonale Pasientsikkerhetskonferansen.

Læringsnettverk

Til tross for at 2020 har vært sterkt preget av Covid-19 pandemien, har flere av utviklingssentrene gjennomført digitale læringsnettverk innenfor pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Læringsnettverkene har hatt fokus på temaer innenfor Leve Hele Livet- reformen, ledelse av pasientsikkerhet og utvalgte innsatsområder fra det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet. Blant annet har tidlig oppdagelse av forverret tilstand, ernæring og forebygging av fall vært tema. Flere utviklingssentre har hatt fokus på verktøyet Snakk om forbedring i sine læringsnettverk og bidratt til at flere kommuner har tatt verktøyet i bruk gjennom sine forbedringsprosjekter.

Arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur

Behovet for å videreutvikle og styrke arbeidet med arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur har blitt aktualisert i forbindelse med Covid-19- pandemien. Helsedirektoratet laget, med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer, en veileder for hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger. Psykologisk trygghet, kultur og læring var også et sentrale tema på Pasientsikkerhetskonferansen i 2020.

Vurdering

I perioden for Omsorg 2020 har Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 vært et viktig nasjonalt pasientsikkerhetstiltak. Hovedfunn i sluttrapporten for Pasientsikkerhetsprogrammet er at aktiviteter og tiltak ser ut til å ha ført til større oppmerksomhet og økt bevissthet rundt pasientsikkerhetsarbeid og arbeidet med å forbedre pasientsikkerhetskulturen. Samtidig pekes det på utfordringer og behov for forankring av pasientsikkerhetsarbeid i ledelsen på alle nivå og eierskap til arbeidet i alle profesjonsgrupper. Rapporten peker på behov for en tydeligere integrering av arbeidet, særlig i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Å videreføre pasientsikkerhetsarbeidet gjennom en nasjonal handlingsplan har vært et viktig grep for å nå målene om færre pasientskader. Helsedirektoratet har en særlig viktig oppgave i å bidra til å samordne og koordinere arbeidet. Videreføring av merkevaren I trygge hender 24–7, nettsiden, opplæringstiltak og digitale læringsnettverkssamlinger vil kunne bidra til fellesskapsfølelse og økt kompetanse. Tjenestene har uttrykt behov for at de nasjonale aktører samarbeidet bedre om sine satsinger. Dette er også et formål i handlingsplanen, og har vært arbeidet systematisk med blant annet gjennom kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet, Handlingsplan for et bedre smittevern og Nasjonal handlingsplan for allmennlege­tjenesten. Samordningsarbeidet bør fortsatt vektlegges i videre arbeid.

Det vurderes fortsatt å være behov for at pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring må synliggjøres i enda større grad i etablerte styringslinjer og i dialogen med aktuelle fagområder. Det bør fremover legges bedre til rette for kompetanseheving på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten hvor deling av kunnskap og erfaring om hvordan lykkes med pasientsikkerhetsarbeid og kvalitetsforbedring er sentralt. Nasjonal helse- og sykehusplan og opprettelsen av helsefellesskapene kan være et viktig virkemiddel for å lykkes med dette.

Det har i perioden for Omsorg 2020 vært økt forskningsaktivitet på pasientsikkerhet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er fortsatt behov for å stryke kunnskapsgrunnlaget for pasientsikkerhets­arbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Fotnoter