2.5.1 Databearbeiding og kvalitetskontroll
Alle intervjuene som ble foretatt i undersøkelsen, ble gjennomgått av en annen intervjuer for å kontrollere kvaliteten.
Eksempler på hva som ble kontrollert ved gjennomgang av intervjuene:
- Riktig bruk av måltidstyper og spisesteder
- Riktig valg av matvarer og porsjonsstørrelser
- Riktig registrering av kosttilskudd
- At alle noterte matvarer var riktig registrert
Det ble også gjort en gjennomgang av uvanlig høye og lave verdier for konsum av matvaregrupper og næringsstoffer. Åpenbare feilregistreringer ble rettet.
Underrapportering er et vanlig problem ved kostholdsundersøkelser. På bakgrunn av verdier fra Black 2000 (11), er det vurdert at deltagere som har en ratio mellom energiinntak og basalmetabolisme (EI/BMR) < 0,96 med stor sannsynlighet underrrapporterer energiinntaket, og at de med EI/BMR > 2.49 med stor sannsynlighet overrapporterer energiinntaket.
Deltagernes kroppsmasseindeks (KMI) ble beregnet ved å dele selvrapportert vekt med høyden i meter opphøyd i annen.
2.5.2 Matvaredatabase
Alle beregninger av inntak av næringsstoffer ble gjort ved hjelp av kostberegningsprogrammet KBS (KostBeregningsSystem) utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap og beregningsdatabasen N4. Databasen er basert på den norske matvaretabellen (www.matvaretabellen.no) fra 2021, med tillegg av beregnede oppskrifter, låneverdier fra andre lands matvaretabeller samt informasjon innhentet fra industrien. Matvaredatabasen ble også oppdatert med nye matvarer fortløpende mens datainnsamlingen pågikk.
2.5.3 Regnbare næringsstoffer
Denne rapporten presenterer inntaket av energi samt energiprosentfordelingen som angir hvor mye av det totale energiinntaket som kommer fra hvert av de energigivende næringsstoffene protein, fett, karbohydrat, fiber og alkohol. Inntaket av enkelte undergrupper av de energigivende næringsstoffene presenteres også som energiprosenter, dette gjelder tilsatt sukker, fritt sukker og mettet fett. Inntaket av fiber presenteres som g/MJ. Inntaket av fullkorn presenteres også sammen med næringsstoffene. Følgende faktorer er brukt ved beregning av energi: fett 37 kJ/g, protein og tilgjengelig karbohydrat 17 kJ/g, fiber 8 kJ/g og alkohol 29 kJ/g. Tilgjengelig karbohydrat er summen av stivelse og alle typer oligo-, di- og monosakkarider. Tilsatt sukker omfatter raffinerte sukkerarter som sukrose, fruktose, glukose, stivelseshydrolysat (glukosesirup, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt som komponent i matvarer. Fritt sukker omfatter både tilsatt sukker og sukkerarter som naturlig forekommer i honning, sirup, fruktjuice og fruktjuicekonsentrat. I tillegg presenteres inntaket av vitamin D og kalsium med og uten bidraget fra kosttilskudd.
2.5.4 Presentasjon av resultater
Resultatene er presentert for alle de kvalifiserte deltagerne som fullførte to kostintervjuer (n=617). Svar på bakgrunnsvariablene er presentert som andeler som har valgt de ulike svarkategoriene. På grunn av det lave antallet deltagere fra hver fødelandregion, er ikke kostholdsdataene delt inn i menn og kvinner, men heller vektet for kjønn. For detaljer om vektingen, se vedlegg 7.
Inntak av matvaregrupper basert på kostintervjuene er ikke presentert, da antall deltagere fra hver fødelandregion er vurdert som for lavt til å si noe om forskjeller på matvarenivå. Inntak av energi og næringsstoffer er i hovedsak presentert inkludert bidraget fra kosttilskudd, men i tillegg er inntaket uten kosttilskudd presentert for vitamin D og kalsium. I tabell 25, som viser gjennomsnittlig inntak av utvalgte næringsstoffer per dag, er en deltager utelatt fra beregningene av inntak av vitamin D på grunn av et gjennomsnittlig inntak av vitamin D fra kosttilskudd over to registreringsdager på over 1000 µg/dag. Ingen deltagere ble ekskludert fra de øvrige beregningene.
Gruppen av deltagere født i Amerika uten USA og Canada, samt Oseania uten Australia og New Zealand er ikke inkludert i tabellene over inntak av næringsstoffer og frekvenser for inntak av matvaregrupper fra bakgrunnsspørsmålene på grunn av lavt antall deltagere (n=26).
2.5.5 Inndeling i landsdeler
Basert på postnummer, ble deltagerne klassifisert i henhold til hvilken landsdel i Norge de tilhørte. Tabell 1 viser inndelingen i landsdeler basert på bostedsfylke.
2.5.6 Inndeling i fødelandregioner
Basert på fødeland oppgitt fra folkeregisteret og/eller selvrapportert fødeland under intervjuene, ble deltagerne gruppert i syv ulike fødelandregioner, som vist i tabell 2. En detaljert oversikt over hvilke land som inngår i hver region er gitt i vedlegg 8. Der det var uoverensstemmelse med fødelandet oppført i folkeregisteret og fødelandet deltagerne selv rapporterte, ble det egenrapporterte landet valgt. Deltagere som var adoptert til Norge eller født i utlandet av to norske foreldre, ble ansett som ikke kvalifiserte og tatt ut av utvalget.