Kostholdet har stor betydning for helsen vår. I tillegg til å forsyne kroppen med energi og nødvendige næringsstoffer, kan et sunt og variert kosthold bidra til å forebygge en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, enkelte former for kreft, samt overvekt og fedme. Alle disse tilstandene er i dag vesentlige årsaker til både uførhet og for tidlig død, og potensialet og behovet for forebygging er stort (1-3).
Helsedirektoratet har lansert oppdaterte referanseverdier for energi og næringsstoffer samt kostråd for befolkningen (4, 5), basert på det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget fra Nordic Nutrition Recommendations 2023 (6). Kostrådene anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold som består av rikelig med grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, nøtter og fullkorn. Videre anbefales inntak av både fet og mager fisk, og meieriprodukter med mindre fett. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet mat med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Det anbefales å spise minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. Inntak av alkohol bør være så lavt som mulig.
Oppdatert informasjon om kostholdet i befolkningen er nødvendig for å kunne vurdere hvordan det norske kostholdet samsvarer med anbefalingene. Det er tidligere gjennomført tre landsrepresentative kostholdsundersøkelser blant voksne i Norge, i 1993-94 (Norkost 1)(7), 1997 (Norkost 2) (8) og i 2010/11 (Norkost 3) (9). I forrige Norkost-undersøkelse, Norkost 3, ble det kun inkludert deltagere som var født i Norge, Sverige eller Danmark. Rundt 17 % av befolkningen i Norge består imidlertid av personer som har innvandret til landet, men vi har begrenset kunnskap om kostholdet i ulike innvandrergrupper. Det er derfor ønskelig å vite mer om kostholdet i disse gruppene.
I Norkost 4, som ble gjennomført fra høsten 2022 til høsten 2023, ble det ikke satt noen begrensninger på fødeland. Siden personer født utenfor Skandinavia ikke har vært inkludert i utvalget i de foregående landsdekkende kostholdsundersøkelsene blant voksne ønsket vi å undersøke gjennomførbarheten av å gjøre datainnsamlingen på tilsvarende måte hos denne gruppen som i den øvrige befolkningen. I denne rapporten presenteres resultatene fra deltagere født utenfor Norge, både de som ble rekruttert i hovedutvalget i Norkost 4 og deltagere som ble trukket ut til et tilleggsutvalg på personer født utenfor Norge. Hovedfokuset i rapporten vil være de metodologiske aspektene rundt gjennomføringen av undersøkelsene. Enkelte resultater fra selve kostholdsundersøkelsen vil også bli presentert, blant annet inntak av energigivende næringsstoffer og svar på frekvensspørsmål om inntak av utvalgte matvaregrupper.