Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.5. Status på tidligere anbefalte tiltak for legemiddelberedskap i Norge

Nedenfor følger en tabell over de tiltak som ble anbefalt i den nasjonale strategien for legemiddelberedskap fra 2012 og spesialisthelsetjenestens strategi for legemiddelberedskap fra 2015, samt dagens status på disse tiltakene.

Tabell 2

Anbefalte tiltak i strategi for nasjonal legemiddelberedskap fra 2012 og status på disse.

Anbefalt tiltak – nasjonal strategi fra 2012 Status i dag
Det ble anbefalt at det nasjonale lageret av legemidler ble avviklet og i stedet organisert etter to parallelle modeller, grossistmodellen og desentralisert modell. Det ble anbefalt at risiko- og sårbarhetsanalyse tas i bruk når beredskapssikring av legemidler ved forsyningssvikt skal etableres og vedlikeholdes. Helsedirektoratets sentrale beredskapslagre ble avviklet med virkning fra henholdsvis 2015 og 2016.
Grossistmodellen omfatter legemidler som hovedsakelig rekvireres i primærhelsetjenesten, og hvor grossistene forplikter seg til å ha et beredskapslager av avtalte legemidler i definerte mengder. Dette omfatter i hovedsak legemidler som er kritisk viktige for pasienter som trenger langvarig legemiddelbehandling. Kritiske legemidler som hovedsakelig rekvireres på resept inngår som vedlegg til grossistforskriften og omfatter to måneders normalforbruk i tillegg til grossistens ordinære lager. Legemiddellisten er ikke oppdatert når det gjelder nye legemidler og er ikke koordinert med spesialisthelsetjenestens lager hos grossist.
I desentralisert modell ble det foreslått en utvidelse av dagens avtale regionale helseforetak har gjennom Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler med beredskapsforpliktelser, at spesialisthelsetjenesten etablerer egen beredskapssikring av legemidler og at det enkelte helseforetak/sykehus/akuttmottak selv må ivareta beredskap for legemidler til akutte hendelser. Det er ingen beredskapsforpliktelser gjennom Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler med unntak av infusjonsvæsker. Beredskapssikringen er ivaretatt gjennom spesialisthelsetjenestens grossistavtale. Når det gjelder lokal ivaretagelse av legemiddelberedskap varierer dette mellom de regionale helseforetakene og mellom det enkelte helseforetak.
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner bør omtale forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr, samt informasjon om innholdet i beredskapslagrene hos helseforetakene og i kommunehelsetjenesten. Samarbeidsavtalene omhandler ikke forsyningssikkerhet av legemidler.
Opprettelse av nasjonal legemiddelberedskapskomite som skulle være rådgivende i legemiddelberedskapsspørsmål og ha fokus på forebyggende arbeid. Nasjonal legemiddelberedskapskomite er etablert og møtes fire ganger årlig.
Nasjonal produksjonskompetanse og nasjonale produksjonsanlegg er viktig i et beredskapsperspektiv. Produksjon gjennom serviceproduksjonsordningen og sykehusapotekene ble anbefalt å styrkes og videreutvikles. Endelig modell for finansiering som sikrer videre drift ble anbefalt og skulle utredes nærmere. Når det gjelder produksjon av legemidler er ikke dette styrket eller fulgt opp i ettertid.

Tabell 3

Anbefalte tiltak i spesialisthelsetjenestens strategi for legemiddelberedskap fra 2015 og status på disse.

Anbefalt tiltak – spesialisthelsetjenestens strategi fra 2015 Status i dag
Styrking av nasjonal funksjon for overvåking av legemiddelmangel ved å etablere en nasjonal funksjon for håndtering av legemiddelmangel i som innbefatter oppgaver som forvaltning av sentralt beredskapslager hos grossist. Mangelsenteret er etablert og ivaretar denne rollen.
For å sikre det lokale arbeidet med legemiddelberedskapen ble det anbefalt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser Benyttes i varierende grad.
Ved inngåelse av LIS-avtaler kan det stilles krav om beredskapslagring av et gitt omfang plassert hos grossist i Norge og uten mulighet for reeksport. Det er ingen beredskapsforpliktelser gjennom Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler med unntak av infusjonsvæsker.
Det er behov for at sykehusene og kommunene sammen ser på legemiddelberedskapen og får det inn i samarbeidsavtalene der det mangler. Samarbeidsavtalene omhandler ikke forsyningssikkerhet av legemidler.
Det anbefales at nasjonal produksjonskapasitet sikres for lagerproduksjon av sterile legemidler. Når det gjelder produksjon av legemidler er ikke dette fulgt opp i ettertid.

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2019