Kapittel 3.2 Kompetanse og kapasitet i samsvar med behov

Utfordringsbilde

Riksrevisjonens rapport beskriver betydelige mangler knyttet til tilgang på nødvendig kompetanse i kommunene og at det er stor variasjon i tilgang på rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes også at det ikke er den enkeltes behov som er styrende for tilbudet som gis. Tilstrekkelig tverrfaglig bredde er viktig utgangspunkt for gode rehabiliteringstjenester, herunder friskliv, læring og mestring. Det kan ligge et potensial i at den delen av tjenesteytingen som gis av privatpraktiserende personell også utover fastlegene, i sterkere grad kan bli en integrert del av kommunenes helhetlige rehabiliteringsfaglige kompetanse. Fysioterapeuter, logopeder, psykologer og audiopedagoger er eksempler på viktige faggrupper her.

Rehabilitering er et holistisk og tverrfaglig tjenesteområde som innebærer at personens helhetlige behov legges til grunn for hvilke tjenester og kompetanse som bør tilbys. En biopsykososial forståelse av helse, der biologiske, psykologiske og sosiale faktorer virker sammen, er et sentralt perspektiv.

Det er manglende tilgang på kompetanse knyttet til syn, hørsel og kommunikasjon.

Viktig utviklingsarbeid handler om effektiv kunnskapsdeling og samarbeid, systematisk kompetanseutvikling/ karriereveier, samarbeid om forvaltning av kompetanse og kompetanseplanlegging.

Målbeskrivelse

Helsepersonellkommisjonen peker på kompetansesammensetning som et tema det må jobbes videre med i tjenestene. Bedre systematikk i utredning av behov er sentral kunnskapskilde for rett kompetanse og dimensjonering av kapasitet.

Både kommunene og spesialisthelsetjenesten må sikre personellsammensetning og kompetanseprofil som grunnlag for faglig forsvarlige tjenester til hele bredden av målgrupper. Dette innebærer systematisk kompetanseplanlegging, bedre utnyttelse av rehabiliteringsfaglig kompetanse, og styrket samarbeid mellom kommuner, nivåer, profesjoner og sektorer gjennom fagnettverk, læringsressurser, oppgavedeling og teknologi. Kompetanseutvikling og rekruttering må være langsiktig, strategisk og forankret i nasjonale planer.

Frem mot 2035 skal vi oppnå

Mål 1 Personellsammensetning som møter befolkningens behov for rehabilitering.

Mål 2 Rehabiliteringsfaglig kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, bidrar til riktig ressursbruk og redusert press på annet personell i helse- og omsorgstjenesten.

Mål 3 Økt erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av nivåer og virksomheter i tjenestene.

Nasjonale tiltak for å realisere målene

Tiltakene under er en uprioritert liste over pågående og planlagte nasjonale tiltak. Helsedirektoratet vil i 2026 gjennomføre en systematisk analyse og prioritering av tiltakene i tråd med handlingsplanens mål, tilgjengelige ressurser og behov i tjenestene.

Helsedirektoratet

• understøtter systematisk kompetanseplanlegging som kan legges til grunn for rekruttering og riktig personellsammensetning i helse- og omsorgstjenestene.
• tydeliggjøre behovene for personell og kompetanse innen rehabilitering, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, gjennom innspill til regjeringens Helsepersonellplan 2040
• gjennomgår tilskuddsordninger og andre relevante nasjonale virkemidler rettet mot kompetanse og kapasitet for å sikre at de ivaretar rehabiliteringsfeltets behov.
• legger til rette for kunnskapsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, herunder private aktører, om rehabilitering
• viderefører nasjonalt utviklingsarbeid knyttet til syn, hørsel og kommunikasjon, for å bidra til bedre og mer likeverdig tilgang på disse tjenestene i hele landet.
• utvikler, oppdaterer og sprer nasjonalt opplærings- og veiledningsmateriell til tjenestene
• støtter utvikling av fagnettverk innen rehabiliteringsområdet