Prosjekt Helsedata (Helsedirektoratet (nå Folkehelseinstituttet))
Prosjekt Helsedata er en videreføring av deler av Helsedataprogrammet, og hadde som formål å sørge for at gjenstående leveranser i helsedatasatsingen realiseres. Målene om enklere, raskere og sikrere tilgang til, og økt bruk av helsedata står seg, selv om Helseanalyseplattformen ble avviklet. Samarbeidsprosjektet om data- og analysetjenester er en formalisering av anbefalingen om gjenbruk av eksisterende og relevante analyseinfrastrukturer og tjenester (heretter data- og analysetjenester) i offentlig og privat sektor.
Prosjektets ble avsluttet i 2023, gjenstående oppgaver er overført til linjeorganisasjonen i Folkehelseinstituttet innenfor eksisterende budsjettrammer. Det gjelder blant annet forvaltning og videreutvikling av den nasjonale tilgangsforvalteren Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no, samt videre samarbeid med UH-sektor, Sikt/SSB og andre relevante leverandører av data- og analysetjenester.
Rehabiliteringsregistret (Helsedirektoratet)
Rehabiliteringsregisteret er et kvalitetsregister som Helsedirektoratet prøver ut i samarbeid med aktører i spesialisthelsetjenesten. Registeret henter inn og samler opplysninger om rehabiliteringspasienter. Innsamlingen av opplysninger startet i 2020, som del av pilot av registeret. Pasienter som skal inngå i registeret må gi sitt samtykke til dette.
Rehabiliteringsregisterets formål er å bedre kvaliteten på rehabiliteringstjenestene. For å kunne bedre kvaliteten er det behov for kunnskap om effekten av tjenestene som ytes. Registeret skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag ved å hente inn og samle opplysninger.
Det er et mål for det videre arbeidet at ansvaret for registeret i 2024/2025 blir overført til en ny aktør, f.eks. et helseforetak eller FHI, og da i formen som et nasjonalt kvalitetsregister. Siden registeret nå er over i vanlig drift er det besluttet å ta det ut av den nasjonale e-helseporteføljen.
Les mer om Rehabiliteringsregistret på Helsedirektoratets nettside.
Flytte tjenesten hjem (Helsedirektoratet)
Å flytte tjenester hjem til pasienten ved hjelp av teknologi var et av målene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Bruk av teknologi kan gjøre det enklere for pasient og pårørende å mestre hverdagen, gi mer individuelt tilpasset oppfølging og bedre ressursbruk. Bruk av teknologi understøtter også målet om å skape det utadvendte sykehus.
Helsedirektoratet har ledet dette arbeidet med involvering av Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett, Legemiddelverket (nå Direktoratet for medisinske produkter), Folkehelseinstituttet, kommuner og KS, de regionale helseforetakene, fag- og interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner.
Totalt sett har det bestått av flere underprosjekter som er gjennomført:
- Råd og veiledning (som bl.a. har resultert i nettside og webinarer i samarbeid med Nasjonalt senter for e-helseforskning).
- Bruk av video (ledet av NHN, teknisk løsning er på plass).
- Data- og dokumentdeling (fortsetter videre etter Digi-Hjem).
- Bedre utskrivningsprosesser ved hjelp av teknologi (har resultert i rapport og anbefaling til HOD).
- Vurdering av konsekvenser av å flytte tjenester hjem ved hjelp av teknologi (sluttrapport levert i 2022, oppdatering levert i Årsrapport for omsorgstjenester i 2023).
Delprosjekter som ikke er gjennomført ved avslutning av prosjektet i nasjonal portefølje:
- Digital behandlings- og egenbehandlingsplan (Følges opp som eget tiltak i nasjonal e-helseportefølje).
- PRO (Patient-Reported Outcome) /PROM (Patient Reported Outcome Measurement) (må videreføres i 2024).
- Metodevurdering (videreføres formodentlig i FHI sin portefølje).
- Indikatorer (følge med-arbeidets foreløpige sluttrapport var Årsrapport omsorgstjenesten 2023, følge med-arbeidet og indikatorer må satses videre på i 2024).
- Prosjekt pasientens eget utstyr ble ikke påbegynt annet enn at prosjektet Tryggere helseapper ble gjennomført. (Vurderer oppstartet i 2024).
DHV – Sentrale tiltak digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi (Helsedirektoratet)
Formålet med tiltaket har vært å etablere varige strukturer på tvers av Nasjonalt Velferdsteknologi Program og Digi-hjem der det er nasjonale sammenfallende behovsområder. Digital hjemmeoppfølging er et område i utvikling og det er viktig å fange opp behov for å kunne utvikle virkemidler og strukturer som bidrar til å sikre god kvalitet i tjenesten og hindre uønsket variasjon.
Programmet har lagt til rette for kunnskapsoppsummeringer og forskning, faglig normering, benchmarking og følge med-aktiviteter, internasjonalt samarbeid og aktiv formidling av faglig materiale og de gode eksemplene. Både for å være en ressurs for fagmiljøene mens Nasjonalt velferdsteknologiprogram pågår, men også for å kunne anbefale hva nasjonale myndigheter bør gjøre av tilretteleggende aktiviteter etter endt program.
Dette tiltaket avsluttes nå, men mye av innretningen er tenkt videreført i det nye Helsedirektoratet og i den nye helseteknologiordningen. Det blir viktig å få til en god overgang, slik at vi fremdeles kan ha fokus på tjenesteutvikling innen velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i tiden framover.
Bedre bruk av kunstig intelligens (Helsedirektoratet)
Det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» (koordineringsprosjektet) startet opp i siste halvdel av 2019 som en del av arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP 2019-2023). Planperioden ble avsluttet i løpet av 2023, og koordineringsprosjektet avsluttet i sin nåværende form etter 2023.I prosjektet samarbeidet Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, de regionale helseforetakene, Kommunesektorens organisasjon (KS), Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet. Kompetansenettverket Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN) har vært observatør. Helsedirektoratet har ledet arbeidet.
Målet med koordineringsprosjektet har vært å hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten slik at den kan lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte.
Arbeidsmetodikken har vært inkluderende og eksplorerende, og det har blitt utviklet et godt samarbeid med sektoren. Representanter fra både spesialist- og primærhelsetjenesten, næringen og akademia har fått mulighet til å spille inn behov direkte til etatene. Tilbakemeldinger fra sektoren er at arbeidet i koordineringsprosjektet har gitt økt felles forståelse blant aktørene for både mulighetsbildet og utfordringer. Sektoren setter pris på tverretatlig regelverksstøtte, gjennom veiledningsmateriell og veiledningstjeneste, og at det er igangsatt arbeid med rammer for kvalitetssikring og standardisering og store språkmodeller. Samarbeidet med kompetansenettverket KIN har vært viktig for den gode dialogen med sektoren.
Koordineringsprosjektet anbefaler at de tiltakene som er igangsatt fortsetter. I tillegg anbefaler prosjektet at det utarbeides en nasjonal KI-strategi for trygge og effektive helse- og omsorgstjenester, i samarbeid mellom sektoren, etatene, pasientorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre relevante miljøer. Les mer om prosjektets arbeid i rapporten som er publisert på Helsedirektoratet.no.
Legemiddelhåndtering i kommunal helse- og omsorgssektor (KS)
KS har sommeren og høsten 2023 jobbet videre med forprosjektets anbefalte tiltak i en fase 2. I denne fasen har hovedfokus vært på å utdype, konkretisere og vurdere mest sentrale behov for legemiddelhåndtering i kommunene tilknyttet tilbereding/istandgjøring og utdeling av legemidler, og deretter vurdere digital funksjonalitet som vil kunne imøtekomme behovene.
Prosjektet har jobbet tett sammen med en arbeidsgruppe bestående av helsepersonell med erfaring fra ulike kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg har en rekke andre interessenter vært involvert for å sikre bred forankring av arbeidet i sektoren, herunder en referansegruppe bestående av fag- og interesseorganisasjoner, dialog med EPJ-leverandører og andre interessenter. Fag- og prioriteringsutvalget for e-helse har jevnlig blitt brukt til forankring og innspill underveis.
Sentrale behov for tilbereding/istandgjøring og utdeling er tilsynelatende i relativt like på tvers av ulike kommunale helse- og omsorgstjenester, roller og kommuner. Behov for effektiv tilgang til relevant informasjon om legemidler, gjennomføring av dobbeltkontroll uten å måtte være to stykker fysisk til stede og effektiv dokumentasjon i forbindelse med tilbereding/istandgjøring og utdeling av legemidler trekkes frem av arbeidsgruppen som spesielt kritisk å imøtekomme.
For hvert av de sentrale behovene har prosjektet gjennom arbeidsgruppen og en kartlegging ut til kommuner identifisert alternativ digital funksjonalitet som vil kunne imøtekomme helsepersonell sine sentrale behov. Sammen med arbeidsgruppen har prosjektet videre vurdert den alternative funksjonaliteten, og på bakgrunn av dette kommet frem til tre anbefalinger som videre bør prioriteres:
- Få på plass digital funksjonalitet i samme visning som EPJ for lovpålagt dokumentasjon i forbindelse med tilbereding/istandgjøring og utdeling av legemidler, i et strukturert og standardisert format
- EPJ-leverandørene i pleie- og omsorgssektoren bør sikre integrasjon med SFM og få på plass datadelings-API’et for å sikre utnyttelse av allerede eksisterende informasjon og funksjonalitet tilknyttet tilbereding/istandgjøring og utdeling
- Utforske mulighetsrommet for bruk av teknologi til å gjennomføre digital og/eller automatisert dobbeltkontroll
Digital legemiddelhåndtering i kommunal helse- og omsorgssektor er en del av Plan for digitalisering på legemiddelområdet, og må ses i sammenheng med andre pågående aktiviteter på her. Se handlingsplan for 2024 på legemiddelområdet. Blant annet er Pasientens Legemiddelliste (PLL) spesielt relevant å følge i lys av prosjektets anbefalinger, da en felles nasjonal oversikt over pasientens legemiddelliste anses som en viktig forutsetning for å videre kunne tilberede/istandgjøre og utdele legemidler korrekt.
Prosjektets sluttrapport og handlingsplan ferdigstilt i desember 2023, med påfølgende planlagt forankring i Digitaliseringutvalget og Komm-IT ulitmo januar 2024.
DigiHelsestasjon (Oslo kommune)
DigiHelsestasjon har vært et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune (prosjekteier), Bergen Kommune, Stavanger kommune, Haugesund kommune, KS, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og NHN. I tillegg til tre EPJ-leverandørene på området (Visma, CGM og Infodoc).
Prosjektets overordnende mål var å etablere digitale innbyggertjenester for den offentlige helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inklusiv Helsestasjon for ungdom, på en nasjonal plattform (Helsenorge). Prosjektet har utviklet og pilotert DigiHelsestasjon-løsningen, som er delt i to:
(1) Basisløsningen (for innbyggere f.o.m. 16 år som representerer seg selv eller sine barn).
(2) Ungdomsløsningen (for innbyggere f.o.m. 12 år som representerer seg selv).
Løsningene skal etter endt prosjekt tilgjengeliggjøres for alle innbyggere i alle landets kommuner, og formålet er å gjøre tjenesten bedre kjent og lettere tilgjengelig.
DigiHelsestasjon - Ungdomsløsningen ble avsluttet primo desember 2023. Ungdomsløsningen har ved endt prosjekt utviklet, testet og pilotert den første nasjonale, digitale innbyggertjenesten innenfor ungdomshelse i kommunene. Fordi Ungdomsløsningen er den første løsningen av sitt slag i DigiUng-sammenheng, altså den første av tjenestene som krever innlogging. Prosjektet har i fellesskap med DigiUng måttet «ta støyten» gjennom upløyd mark, men også lagt forholdene til rette for videre digitalisering av offentlige hjelpetjenester rettet mot ungdom – både teknisk og juridisk.
På den ene siden er det etablert en plattform («Helsenorge for ungdom») med integrerte komponenter som fremtidige tjenester kan bygge videre på. På denne måten har prosjektet levert på den sentrale strategien som ble lagt for Ungdomsløsningen i utgangspunktet. På den andre siden har prosjektet håndtert komplekse problemstillinger knyttet særlig til mindreåriges personvern, men også informasjonssikkerhet/eID, som legger en presedens for etterfølgende tjenester rettet mot mindreårige. Svakheter og uklarheter i dagens regelverk er avdekket, og behovet for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for behandling av mindreåriges personopplysninger i offentlige, digitale hjelpetjenester – på tvers av stat og kommune – er tydeliggjort.
Samtidig erkjennes det ved prosjektets slutt at Ungdomsløsningen, har forbedringspotensial. Særlig er det to barrierer for bruk og gevinstuttak, verifisert gjennom pilot, som gjør seg gjeldende i løsningen der vi nå står: (1) Anskaffelse av MinID (på grunn av dagens prosess for anskaffelse av MinID, er terskelen for å ta i bruk Ungdomsløsningen per tid betydelig), og (2) timeadministrasjon (det er behov for at ungdommen selv kan velge en time hos skolehelsesykepleier, men slik løsningen fungerer nå, kan ungdommen kun be om en time hos skolehelsesykepleier, som sistnevnte finner en tid til).
Når det gjelder førstnevnte utfordring, jobber Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i samarbeid med DigiUng og andre statlige aktører for å ta ned ungdommens terskel for å skaffe seg MinID.
Til tross for nevnte barrierer, er det gjennom pilot verifisert at Ungdomsløsningen fungerer som den skal (iht. kravene satt til leverandørene) – med unntak av enkeltfeil på EPJ-siden som følges opp av den enkelte prosjektkommune. Når nevnte restanser er lukket, og samtlige EPJ-leverandører er klare til å skalere, vurderer prosjektet at Ungdomsløsningen er teknisk klar til bruk nasjonalt. Dialog vil måtte føres i forlengelsen av prosjektet mellom aktørene i forvaltningsmodellen for DigiHelsestasjon, den enkelte kommune og EPJ-leverandørene med restanser for å avklare når nasjonal bredding kan og bør igangsettes for samtlige EPJ-er.
KS vil sammen med kommunene i samstyringsstrukturen gå igjennom løsningen slik den er nå og planlegge videre arbeid med videreutvikling og forvaltning, samt når løsningen skal breddes nasjonalt.