I dialog med godkjente utdanningsvirksomheter og aktuelle fagmiljøer har det fremkommet en rekke forutsetninger for en vellykket etablering av en MDO-utdanning.
Helsedirektoratet ser behov for organisatoriske endringer i utdanningen
- Hele det ordinære utdanningsløpet bør tilbys i Norge[36]
- Utdanningsvirksomhetene bør på sikt ha MDO-tannleger ansatt i hele eller delte stillinger.
- Det bør tas opp minst to parallelle kandidater ved den enkelte utdanningsvirksomhet som tilbyr utdanningen.
- Det bør ikke være er en forutsetning at man har jobbet i offentlig tannhelsetjeneste for å bli tatt opp i MDO-utdanning, selv om jobbene etter endt utdanning ofte vil være i offentlig tannhelsetjeneste.
- Egnet benevnelse for spesialistområdet bør vurderes av faggruppen som skal utarbeide nasjonale læringsmål.
Helsedirektoratet ser behov for endring i innhold i utdanningen
Nåværende studieplan (vedlegg P) anses som ambisiøs i forhold til lengden på utdanningsløpet og trenger justeringer, samtidig kan noen temaer med fordel gis større vekt:
- kunnskap om hvordan somatisk, psykisk og odontologisk helse gjensidig påvirker hverandre, samt hvordan somatisk og psykisk helse kan påvirke pasienters evne til å motta tannbehandling
- mer vekt på enkelte temaer bør vurderes, som generell kompleks medisin og kariologi
- spesialiteten må ha kunnskap om og behandlingskompetanse for pasienter med komplekse lidelser innen somatisk og mental helse i comorbiditet med orale helseproblemer
- samhandling med øvrig helsepersonell og god kjennskap til organisering og finansering av helsetjenester
- en anbefaling om minimum antall kasus i de kliniske delene av studiet kan vurderes. Utover disse kasusene kan man tilpasse studieløpet etter kandidaten sin kliniske erfaring.
Sykehustjeneste
MDO-utdanningen skal gi god medisinsk og psykologisk kompetanse og Helsedirektoratet mener at utdanningen derfor bør inneholde praksis fra institusjoner og sykehusavdelinger.
Spesialisthelsetjenesteloven § 3-5 første ledd sier at: «De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen». Den skal sikre utdanning av personell tilknyttet profesjoner som er avhengig av å få deler av sin opplæring ved institusjoner i spesialisthelsetjenesten, herunder tannlegespesialister.
For kandidater i oral kirurgi og oral medisin inngår sykehustjeneste som en del av utdanningsløpet. Dette er forankret i regjeringens oppdragsdokument 2011 til RHF-ene og beskriver ansvaret for spesialistutdanningen og ansvaret for å opprette stillinger for disse kandidatene («skal […] sørge for stillinger […]»). Kandidatene genererer pasientinntekter og de ansettes og lønnes av RHF-ene i den perioden de har sykehustjeneste, på lik linje med leger i spesialisering (LIS).
Hvis sykehustjeneste skal inngå i et MDO-utdanningsløp bør sentrale føringer til RHF-ene omfatte også MDO-kandidater. Det er av Helsedirektoratet foreslått at RHF-ene sin rolle i spesialistutdanning av tannleger skrives inn i ny forskrift om spesialistutdanning av tannleger (Helsedirektoratet 2021).
Lengde på utdanningsløpet
Flere miljøer, blant annet universitetene, har påpekt at MDO er et omfattende studium per i dag. Det kan dessuten bli aktuelt å innlemme klinisk sykehustjeneste som per i dag ikke er en del av utdanningen. UiO påpeker at kompetanse, ferdigheter og tilstrekkelig bredde og dybde i de respektive fagområdene er viktigere enn å beholde lengden på utdanningsløpet (tre år). Helsedirektoratet tilråder at lengde på utdanningsløpet vurderes av faggruppen som skal foreslå nasjonale læringsmål.
Benevnelse av fagområdet
Helsedirektoratet mener at det er behov for en vurdering av benevnelsen for fagområdet.
Opprinnelig var oppdraget som ble gitt Helsedirektoratet å prøve ut en spesialistutdanning i «klinisk odontologi», og utdanningen gikk under denne benevnelsen fra oppstart i 2011 frem til 2016. Benevnelsen ble i ulike miljøer oppfattet som lite egnet for utprøvingen. Den ga uheldige assosiasjoner, da alle tannleger må anses som kliniske odontologer. Instituttet der tannlegeutdanningen er organisert heter dessuten Institutt for klinisk odontologi.
I desember 2016 ble det fattet et vedtak i styringsgruppen for utprøvingen, at utdanningen skulle endre benevnelse til «multidisiplinær odontologi», som videre arbeidstittel for utprøvingen. Det er nevnt i protokollen fra møtet at «sykehusodontologi» var oppe som et alternativt forslag. Andre forslag som ble diskutert i møtet var «oral rehabilitering» og «tverrfaglig odontologi».
UiO peker i 2021 igjen på at det vil være behov for en ny benevnelse hvis fagområdet skal etableres som en odontologisk spesialitet. De foreslår «helseodontologi», men nevner også «tverrfaglig odontologi»:
- Spesialitet i helseodontologi: Utfra at psykologi har helsepsykologi som en fagdisiplin definert som grenseområdet mellom psykologi og somatisk medisin vil helseodontologi kunne defineres som grenseområde mellom odontologi, somatisk-, og psykiatrisk medisin.
- Spesialitet i tverrfaglig odontologi: Utfra at multidisiplin oftest forstås som flere disipliner innen ett fagområde i samarbeid (odontologi) mens tverrfaglig forstås som flere fagområder i samarbeid.
Helsedirektoratet tilråder at det legges til faggruppen som skal foreslå læringsmål for spesialiteten å foreslå et egnet navn for spesialistområde, og at forslaget sendes på høring sammen med forslag til læringsmål.
Helsedirektoratet mener ikke at MDO bør erstatte andre odontologiske spesialiteter
I det opprinnelige oppdraget for MDO (2006) står det at: «En eventuell godkjenning vil i så fall medføre at spesialitetene ʻprotetikk og bittfysiologiʼ og ʻendodontiʼ vil måtte vurderes på nytt.» Jf. oppdraget skal det ved innføring av MDO vurderes om det fremdeles er behov for de to spesialitetene oral protetikk og endodonti, eller om disse fagområdene kan erstattes av MDO.
Høsten 2021 er det levert HOD en rapport hvor det er foreslått læringsmål for hver enkelt av de syv odontologiske spesialitetene (TTB2019-7). Helsedirektoratet mener at en eventuell opprettelse av en spesialitet i MDO må anses som et supplement til de syv godkjente odontologiske spesialitetene og ikke erstatte noen godkjente tannlegespesialiteter.
Helsedirektoratet tilråder at det utvikles en modell for å vurdere behov for antall tannleger med spesialisering i hver enkelt spesialitet, inkludert MDO.
Fagmiljøene peker på at en eventuell etablering av en ny spesialitet i MDO må ses i sammenheng med behovet for og dimensjonering av de allerede godkjente spesialistutdanningene.
Helsedirektoratet tilråder at det opprettes en tilskuddsordning for å stimulere til at det etableres stillinger i offentlig tannhelsetjeneste
Ledere i den offentlige tannhelsetjenesten ser behov for MDO-kompetanse i sin bemanning (pkt. 3.8 og tabell. 3.1). Basert på innrapportering fra disse lederne har Helsedirektoratet estimert hvor mange stillinger det kan være behov for at opprettes for MDO-tannleger. Antallet er relativt høyt sammenlignet med antallet spesialister ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten fra de øvrige odontologiske fagområdene (vedlegg K).