Tilskuddsmottakerne gir i all hovedsak uttrykk for både at målet med tilskuddsordningen er tydelig, og at tilskuddsordningen legger til rette for høy måloppnåelse. Samtidig er det også enkelte som peker på svakheter ved tilskuddsordningens utforming, blant annet ved at målgruppen oppfattes som for avgrenset. I tillegg peker enkelte respondenter på mer generelle utfordringer knyttet til prosjektfinansiering, og etterlyser mer varige ordninger som kan legge til rette for at flere kommuner får tilgang til klinisk ernæringsfysiolog.
Når det gjelder endelig målgruppe for tilskuddsordningen, har denne fra 2025 blitt utvidet i tråd med de ønskene som blir formidlet fra enkelte av tilskuddsmottakerne. Deloitte tar ikke stilling til hensiktsmessigheten ved denne utvidelsen, da dette er en prioritering som ligger til tilskuddseier i samarbeid med tilskuddsforvalter. I perioden 2021 til 2024 har endelig målgruppe imidlertid vært tydelig avgrenset til «Eldre (65 +) brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres pårørende» i tilskuddsordningens regelverk. Med bakgrunn i denne avgrensingen av målgruppen, stiller Deloitte spørsmål ved at det i den aktuelle perioden er gitt tilskudd til enkelte prosjekter som i henhold til tilskuddssøknader og rapportering til Helsedirektoratet har en målgruppe som er videre enn målgruppen som er definert for tilskuddsordningen.
Deloitte mener det er uheldig forvaltningspraksis at tilskudd er tildelt til prosjekter med en videre målgruppe enn eldre 65+, selv om man kan vise til store behov også blant andre grupper av befolkningen, og regelverket for tilskuddsordningen i senere tid har blitt endret til å omfatte en bredere målgruppe. Det at enkelte søkere har mottatt tilskudd til prosjekter som har en videre målgruppe enn det tilskuddsordningens regelverk legger opp til, bidrar etter Deloittes vurdering til manglende forutsigbarhet for søkere, med hensyn til hvilke prosjekter som vil kunne innvilges, og hva som blir vektlagt i vurderingen. Deloitte vil i denne forbindelse vise til rapport fra Riksrevisjonen fra 2022 der det fremgår at «Når Stortinget bevilger midler som tilskudd er det et virkemiddel for å oppnå et mål, eller skape resultater for en bestemt målgruppe. For å ivareta formålet med tilskuddet må forvaltningen sikre at midlene brukes til riktig formål/målgruppe og at de tiltenkte resultatene og målet med bevilgningen oppnås». Dersom forvalter får innspill om, eller selv vurderer at avgrensingene av målgruppe for en tilskuddsordning ikke er hensiktsmessig, bør dette legges til grunn for å vurdere behov for endringer i tilskuddsordningens regelverk. Før dette er gjort, er det imidlertid viktig at man forholder seg til de avgrensinger som følger av regelverket for tilskuddsordningen.
Deloitte stiller også spørsmål ved at det er tildelt tilskudd til et interkommunalt selskap, samtidig som tilskuddsordningens regelverk ikke åpner for at interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Deloitte har forståelse for at søker i dette tilfellet anses å understøtte formålet med tilskuddet, blant annet med bakgrunn i at det i tilskuddsordningens regelverk fremgår at kommuner som samarbeider med andre kommuner vil bli prioritert. Det at allerede etablerte samarbeid mellom kommuner på helse- og omsorgsområdet, i form av interkommunale selskaper, ikke kan stå som tilskuddssøker, kan dermed fremstå som et paradoks. Dette kan dermed synes å være en svakhet ved regelverket. Det er likevel Deloittes vurdering at det er uheldig at et interkommunalt selskap er tildelt tilskudd, så lenge interkommunale selskaper i henhold til tilskuddsordningens regelverk ikke har anledning til å motta tilskudd. Igjen medfører en slik praksis manglende forutsigbarhet i forvaltningen, og behov for å utvide angivelsen av hvem som kan få tilskudd til også å gjelde interkommunale selskaper burde eventuelt vært tatt opp i forbindelse med revisjon av regelverket.