Et sentralt formål med tilskuddsordningen har vært å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.
Systematisk ernæringsarbeid innebærer at arbeidet på området er satt i system, slik at det i minst mulig grad er tilfeldig eller avhengig av enkeltpersoner/nøkkelressurser. I en rapport fra Helsedirektoratet (2024b) fremheves det at systematisk ernæringsarbeid forutsetter «forankring, ledelse, definert ansvarsfordeling, nødvendig og tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, skriftlige prosedyrer, samt samhandling og samarbeid på tvers av tjenestetilbydere og -nivå.» Videre fremheves det at det å utarbeide og iverksette lokale ernæringsstrategier og -planer kan være et godt virkemiddel for å sikre at ernæringsarbeidet settes i system. Det legges også vekt på ansattes forståelse og kompetanse når det gjelder ernæring, både med hensyn til forståelse for at mat og ernæringsarbeid er viktig, og kompetanse til å yte forsvarlige tjenester i praksis. For å ha oversikt over status for ernæringsarbeidet, og vurdere om iverksatte tiltak fungerer eller ikke, er også monitorering og evaluering en sentral del av det systematiske ernæringsarbeidet.
I dette kapittelet ser vi nærmere på hvorvidt og eventuelt hvordan prosjektene som har mottatt tilskudd for å utvikle modeller for bruk av klinisk ernæringsfysiolog, har bidratt til økt grad av systematisk ernæringsarbeid i kommunene som har mottatt tilskudd. Herunder legger vi både vekt på politisk forankring av arbeidet, utarbeidelse av strategier og planer, samt hvorvidt det gjennom prosjektet har vært fokusert på prosedyrer og rutiner for arbeidet med ernæring. Videre har vi undersøkt hvorvidt og eventuelt hvordan det gjennom prosjektet er rettet oppmerksomhet mot ansattes kompetanse, og iverksatt tiltak for å øke kompetansen på ernæring. I tillegg omtaler vi kort kommunenes tilnærming til monitorering av ernæringsarbeidet.