5.2.1 Rollen som rådgiver og veileder overfor ansatte i tjenestene
Det har vært noe ulik tilnærming i modellene når det gjelder i hvilken grad det er tenkt at klinisk ernæringsfysiolog skal fungere som en rådgiver eller veileder for ansatte i pasient- og brukeroppfølgingen ute i tjenestene. I fem av prosjektene, som alle kommer inn under Modell 1, har det som et utgangspunkt vært tenkt at klinisk ernæringsfysiolog primært skal fungere som en ressurs med fokus på systematisk ernæringsarbeid. Men i alle de fem prosjektene har man sett og fått tilbakemeldinger fra tjenestene om behovet for å åpne for mer pasientrettet veiledning.
Alle respondentene i spørreundersøkelsen fikk spørsmål om i hvilken grad prosjektet har bidratt til at klinisk ernæringsfysiolog i større grad enn før er involvert som rådgiver i kartlegging og oppfølging av brukere/pasienter med sammensatte utfordringer og behov. Figuren under viser at litt over halvparten opplever at dette i stor grad er tilfelle, og at ytterligere nesten en tredjedel mener at det i noen grad er tilfelle.
Respondentene som svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» er fordelt på prosjekter som har jobbet med Modell 1 og Modell 2 [31], og de fleste av disse respondentene opplyser at de verken har noen spesifikk rolle i prosjektet, eller er kjent med modellutviklingen.
Blant de som svarer at de «i stor grad» opplever at prosjektet har bidratt til at klinisk ernæringsfysiolog i større grad enn før er involvert som rådgiver, er det derimot respondenter fra alle prosjektene.
Videre har respondentene blitt spurt i hvilken grad ansatte i helse- og omsorgstjenesten i større grad enn før har tilgang på støtte og/eller veiledning i ernæringsarbeidet. Svarfordelingen er relativt lik den som er presentert over, men med en noe større andel som svarer positivt. To respondenter svarer «i liten grad», hvorav den ene opplyser å ikke være kjent med prosjektet, mens den andre viser til manglende kontinuitet i prosjektet som en forklaring.
Det er noe ulikt hvordan den økte graden av pasientrettet veiledning er organisert innenfor de ulike prosjektene. I enkelte av prosjektene som har åpnet opp for pasientrettet rådgivning har det ikke vært noe spesifikt system for hvordan man kontakter klinisk ernæringsfysiolog dersom man har behov for veiledning i en konkret sak. I to av prosjektene har det imidlertid blitt utarbeidet en prosedyre for når tjenestene eventuelt kan kontakte klinisk ernæringsfysiolog for rådgivning. I de andre prosjektene tar tjenestene direkte kontakt med klinisk ernæringsfysiolog på e-post eller telefon. I alle prosjektene har klinisk ernæringsfysiolog fungert som er rådgiver for ansatte i tjenestene, og i enkelte modeller har klinisk ernæringsfysiolog i tillegg hatt direkte pasient-/brukeroppfølging. Dette blir nærmere omtalt nedenfor.
«Klinisk ernæringsfysiolog har gitt veiledning til ansatte som har bidratt til å kvalitetssikre eller forbedre oppfølgingen av enkeltbrukere. Klinisk ernæringsfysiolog har i enkelte tilfeller gitt direkte veiledning til enkeltbrukere.»
(Klinisk ernæringsfysiolog i prosjekt som har jobbet med Modell 1)
Flere av de kliniske ernæringsfysiologene i modellene som i hovedsak arbeider systemrettet, forklarer at det har vært noe utfordrende med forventningsavklaring og rolleavklaring ut mot tjenestene. Det har vært et ønske fra tjenestene om at klinisk ernæringsfysiolog i større grad bidrar i ulike pasientsituasjoner, men muligheten til dette begrenses av hvor mye tid klinisk ernæringsfysiolog har tilgjengelig. Det opplyses i flere tilfeller at klinisk ernæringsfysiolog ikke har hatt nok ressurser til å fungere som rådgiver knyttet til pasienter med enkle ernæringsutfordringer, ettersom det meste av tiden og ressursene har blitt brukt på systemarbeidet.
I Nes kommune hvor klinisk ernæringsfysiolog har vært ansatt i hjemmetjenesten, fremgår det av rapportering til Helsedirektoratet [32] at klinisk ernæringsfysiolog har vært involvert i det daglige ernæringsarbeidet og hatt kontinuerlig dialog med avdelingene i hjemmetjenesten. Klinisk ernæringsfysiolog har vært involvert i konkrete pasientkasuistikker gjennom å veilede ansatte i ernæringsoppfølgingen, men ved komplekse ernæringsutfordringer og alvorlig sykdom har klinisk ernæringsfysiolog også hatt individuelle pasientsamtaler.
5.2.2 Direkte involvering i oppfølging av brukere/pasienter
I prosjektet som har arbeidet mot hjemmeboende eldre i Nordre Follo, har det vært mulig å henvise pasienter og brukere til klinisk ernæringsfysiolog fra blant annet fastleger, korttidsavdelingen, hjemmesykepleie og kreft- og demenskoordinatorer. I noen tilfeller har også eldre eller deres pårørende selv tatt kontakt med klinisk ernæringsfysiolog. Klinisk ernæringsfysiolog opplyser om at det er brukt mye tid på å opplyse tjenestene i kommunen om anledningen til å henvise pasienter, og at det er tydelig at det er de tjenestene der klinisk ernæringsfysiolog har vært mest, som også er de det kommer flest henvisninger fra. Klinisk ernæringsfysiolog har hatt pasientkonsultasjoner poliklinisk, men har og reist hjem til enkelte eldre i kommunen.
I modellene hvor klinisk ernæringsfysiolog er benyttet som ressurs på legesenter, har det som et utgangpunkt vært tenkt at klinisk ernæringsfysiolog skal ha direkte pasientkonsultasjoner og følge opp pasienter som har risiko for underernæring. I starten av prosjektet i Sagene bydel ble det utført kartlegging av alle pasienter over 65 år som var tilknyttet legesenteret, med tanke på om de hadde risiko for undervekt. De med behov for det, fikk videre oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.
I modellen utviklet i Ringsaker kommune, er det blitt organisert slik at fastlegene og sykepleierne henviser og setter opp timer hos klinisk ernæringsfysiolog. Målgruppen har hovedsakelig vært pasienter innenfor gruppen svake og sårbare pasienter, og klinisk ernæringsfysiolog har tatt imot alle pasienter med ernæringsutfordringer, både unge og eldre. Det som skiller modellen i Ringsaker kommune fra Sagene bydel, er at klinisk ernæringsfysiolog også her har hatt egne pasientkonsultasjoner, men alltid etterfulgt av konsultasjon med fastlegen hvor kartlegging, tiltak og veien videre har blitt diskutert. I Sagene-modellen var det ikke et krav om at fastlegen kom inn på slutten av konsultasjonen. Gjennom intervju blir det kommentert at det har vært en utfordring i modellen utviklet i Ringsaker at klinisk ernæringsfysiolog ikke kan ta profesjonsnøytrale takster, og at legen derfor må komme inn på slutten av konsultasjonen for å få finansiert arbeidet.
Klinisk ernæringsfysiolog i Tromsø forklarer i intervju at det har vært nyttig å åpne opp for noen direkte pasientkonsultasjoner for å forstå hvilke problemstillinger man står overfor ute i tjenestene, og å bruke denne kunnskapen i det systematiske arbeidet rettet mot tjenestene.
I øvrige modeller har det, som omtalt over, blitt lagt til rette for veiledning av ansatte i tilknytning til enkeltsaker, men det har stort sett kun unntaksvis forekommet at klinisk ernæringsfysiolog har vært involvert i direkte bruker- eller pasientoppfølging. I en av kommunene som har jobbet med en modell rettet mot store deler av helse- og omsorgstjenesten, viser en kommunalsjef til at det er en svakhet ved modellen at det har vært for lite ressurser til direkte pasientoppfølging, samtidig som vedkommende fremhever at det ut fra tilgjengelige ressurser er en styrke ved modellen at de har valgt å satse på systemarbeid.
«Ut fra ressurser er styrken at vi har valgt bare å satse på systemarbeid. En svakhet er for lite ressurser til det kliniske/direkte pasientoppfølging.»
(Kommunalsjef i en kommune som har jobbet med Modell 1)
Gjennom spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om i hvilken grad klinisk ernæringsfysiolog i større grad enn før er direkte involvert i kartlegging og oppfølging av brukere eller pasienter. Som det går frem av figuren under, varierer svarene på dette spørsmålet. Ca. 40 prosent svarer at dette «i stor grad» er tilfelle, mens det også er til sammen 21 prosent som svarer at det enten «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» er tilfelle.