Kapittel 8 Utviklingstrekk – våren 2013 til våren 2025

I vedlegg 5 vises fordelingen av de opprinnelige 950 LIS1-stillingene og nye stillinger i perioden 2020 til 2025, fordelt på RHF-nivå. Helse- og omsorgsdepartementet har i denne perioden opprettet 268 nye LIS1-stillinger. Fra 2025 er det 609 stillinger med oppstart 1. mars og 609 stillinger med oppstart 1. september, totalt 1218 stillinger per år.

Økningen i antall LIS1-stillinger fra 1. september 2020 har bidratt til at flere søkere har fått tilbud om stilling. Som følge av dette har færre måttet søke på nytt i neste utlysningsrunde, og antallet søkere har gått ned både om våren og om høsten. Det er likevel en risiko for at antallet søkere vil øke igjen som følge av økt utdanningskapasitet ved de norske universitetene og økt migrasjon.

Utvikling i antall søkere og ansatte fra våren 2013 til våren 2025

For å vise utviklingen og trender i søknader og ansettelser er det benyttet data fra Helsedirektoratets stillingsportal. I perioden fra våren 2013 til våren 2025 er det gjennomført 25 søknads- og ansettelsesrunder etter det søknadsbaserte systemet. Data for våren 2025 sammenlignes med data fra tidligere runder for både turnusstillinger og LIS1-stillinger. Det er mulig å sammenligne stillinger i gammel ordning (turnustjeneste) med LIS1-stillinger i ny ordning fordi systemet for tildeling av stillinger er videreført uten endringer.

Det uteksamineres flere kandidater i juni enn i januar, og det har derfor alltid vært flest søkere i vårrundene med oppstart 1. september. Høstrundene, med oppstart 1. mars, har hatt et lavere antall søkere. Utviklingen for vårrunder og høstrunder vises derfor hver for seg.

Utvikling søkere og ansatte

Figur 17 viser at andelen ansatte i søknadsrunden våren 2025 er 52 %. Dette er en økning på 2 prosentpoeng siden våren 2024 og 5 prosentpoeng siden våren 2013. Andelen ansatte våren 2025 er den høyeste som er registrert i vårrundene i hele perioden fra 2013 til 2025.

Utvikling søkere fordelt på utdanningsland

Figur 18 viser antall søkere til LIS1-stillinger fordelt på utdanningsland. Det er flest søkere med utdanning fra andre EØS-land. I denne gruppen er det en reduksjon på 5 % siden våren 2024 og en økning på 27 % siden våren 2013.

For søkere med utdanning fra land utenfor EØS er det en økning på 20 % siden våren 2024 og en økning på 79 % siden våren 2013.

For søkere med utdanning fra Norge ser vi en reduksjon på 2 % siden våren 2024. Sammenlignet med våren 2013 er det en økning på 6 %.

Utvikling ansatte fordelt på utdanningsland

Figur 19 viser at de fleste ansatte i søknadsrunden våren 2025 er søkere med utdanning fra Norge. Andelen ansatte med norsk utdanning er redusert fra 64 % våren 2013 til 53 % våren 2025. Gjennomsnittet for alle ansettelsesrundene om våren er 56 %.

For søkere med utdanning fra andre EØS-land er andelen ansatte økt fra 35 % våren 2013 til 44 % våren 2025. Gjennomsnittet for alle vårrundene er 42 %.

Andelen ansatte med utdanning fra land utenfor EØS har vært stabilt lav i hele perioden fra våren 2013 til våren 2025. Gjennomsnittet for alle vårrundene er 3 %. 

Utvikling søkere som ikke ble ansatt fordelt på utdanningsland

Figur 20 viser utviklingen i antall søkere i vårrundene som ikke får tilbud om LIS1-stilling, fordelt på utdanningsland. Figuren gir en oversikt over hvordan antallet ikke-ansatte har utviklet seg i gruppene med norsk utdanning, utdanning fra andre EØS-land og utdanning fra land utenfor EØS fra våren 2013 til våren 2025.

I hele perioden fra våren 2013 til våren 2025 er det søkere med utdanning fra andre EØS-land som utgjør den største gruppen som ikke blir ansatt. Antallet i denne gruppen økte fram til 2018–2019, da det lå på rundt 450–480 søkere, og har deretter gått gradvis ned til 334 våren 2025.

For søkere med utdanning fra land utenfor EØS var antallet ikke-ansatte økende fram til 2018, med en topp på 231 søkere. Etter dette falt antallet betydelig. De siste årene har det likevel vært en svak økning igjen, fra 68 søkere våren 2023 til 93 søkere våren 2025.

Antallet søkere med norsk utdanning som ikke ble ansatt har variert mindre enn for de øvrige gruppene og ligger relativt stabilt gjennom hele perioden.

Samlet viser tallene at økningen i antallet LIS1-stillinger fra høsten 2020 har bidratt til å redusere antallet søkere som ikke får tilbud om stilling i alle tre utdanningsgruppene, selv om nedgangen har flatet ut noe de siste årene.

I søknadsprosessen må søkerne oppgi om de ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten etter fullført LIS1. Våren 2025 er den tiende søknadsrunden hvor dette spørsmålet inngår. Figur 21 viser utviklingen i ønsket arbeidssted blant alle søkere i perioden fra høsten 2020 til våren 2025.

Figur 21 viser at 55 % av søkerne våren 2025 ønsker en jobb i spesialisthelsetjenesten etter LIS1. 29 % oppgir ingen preferanser, mens 16 % ønsker en jobb i primærhelsetjenesten.

Figur 22 viser utviklingen i ønsket arbeidssted blant de som ble ansatt i samme periode.

Blant de som ble ansatt våren 2025 ønsker 59 % en jobb i spesialisthelsetjenesten. 30 % har ingen preferanser, og 12 % ønsker en jobb i primærhelsetjenesten.

Ser vi på hele perioden fra høsten 2020 til våren 2025, viser både figur 21 og figur 22 at andelen søkere og ansatte som foretrekker spesialisthelsetjenesten har gått noe ned. Samtidig har andelen som ønsker primærhelsetjenesten økt noe, særlig fra 2022 til 2024. Andelen søkere og ansatte uten preferanser har også økt i perioden og ligger våren 2025 på rundt 30 % for begge grupper. Dette tyder på en gradvis forskyvning mot en større andel søkere som enten er åpne for begge alternativer eller som primært ønsker primærhelsetjenesten.

Oppsummering av ansettelsesprosessen

Det er fortsatt mange søkere til de utlyste stillingene. våren 2025 fikk 601 (52 %) av 1163 søkere tilbud om stilling. Til sammenligning var det kun 36 % av søkerne som fikk tilbud om stilling våren 2018 og våren 2019. Flere LIS1-stillinger bidrar til flere ansatte og færre som må søke på nytt i neste runde. Vi ser at antallet søkere har ligget mellom 1193 til 1163 søkere de siste fire vårrundene. Dette er en reduksjon på ca. 100 søkere fra toppåret våren 2019.

Dataunderlaget viser at de fleste søkere bor i Norge (95 %) eller andre nordiske land (3 %).

Vi ser fortsatt at unge nyutdannede leger foretrekkes fremfor eldre. Av de ansatte er 81 % i aldersgruppen 22 til 29 år, og 78 % av de ansatte avsluttet studiene i perioden mars 2025 til august 2025.

Det er ansatt flere med utdanning i Norge enn fra utlandet. Språkkrav og kommunikasjon kan være et hinder for utenlandske søkere som ikke har et skandinavisk morsmål. I Helsedirektoratets veileder for gode rutiner i ansettelsesprosessen, gjøres det bl.a. oppmerksom på at det i tillegg til faglige kvalifikasjoner skal legges vekt på at den som blir ansatt innehar nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsevner for en forsvarlig yrkesutøvelse. I møte med brukere i helsetjenestene er det viktig at de som blir ansatt mestrer norsk på et høyt nivå.