Oppdrag fra Helse- og omsorgsepartementet
Helsedirektoratet (Hdir) har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å gjennomføre en undersøkelse av kvinners erfaringer med tjenestetilbudet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Undersøkelsen omfatter både tjenester som tilbys i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å få bedre kunnskap om kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med om tilbudet blir bedre.
Tidligere undersøkelser av tjenestene ble gjennomført i 2011 av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen, og i 2016 og 2017 i fødsels- og barselavdeling på sykehus av Folkehelseinstituttet.
Metode
Uttrekket av deltakere til undersøkelsen ble gjort hos Medisinsk fødselsregister (MFR). Populasjonen består av kvinner 18 år og eldre som fødte på en offentlig fødeinstitusjon i perioden august 2024 til februar 2025, hvor mor og barn fortsatt er i live. Spørreskjemaet besto av 143 spørsmål og ble sendt ut via Helsenorge.no.
Skjemaet er strukturert i fire deler: offentlige tjenester mottatt i svangerskapet, fødselen på sykehus/fødestue, tiden på barselavdeling/barselhotell og oppfølging på helsestasjonen etter hjemkomst. Det var kun mulig å svare elektronisk ved hjelp av nettskjema og svarene ble lagret hos Tjenester for sensitive data (TSD) ved Universitet i Oslo (UiO).
I rapporten og resultatvisningen på Helsedirektoratetes nettsider blir de fleste svar på spørsmål som handler om brukererfaringer statistisk bearbeidet og framstilt som indikatorer. Indikatorer er grupper av spørsmål med felles tema og indre konsistens, statistisk sett. Indikatorer er langt mer pålitelige enn enkeltspørsmål, og bruk av indikatorer fremfor enkeltspørsmål i fremstillingen av resultater, gir mer sammenfattete og robuste resultater. Sammensetting av enkeltspørsmål i indikatorer er i utgangspunktet basert på faktoranalyse. Indikatorskåren oppgis på en skala fra 0–100, hvor 100 er den beste skåren. Det er beregnet 17 indikatorer basert på enkeltspørsmål fra spørreskjemaet. Sammenliknet med tidligere undersøkelser, er én av indikatorene ny og omhandler erfaringer med tidlig ultralyd (i uke 11–13).
Overordnede resultater
Totalt ble 28 620 kvinner inkludert etter at de som ikke var kontaktbare i Helsenorge.no (493 kvinner, 2 prosent av bruttoutvalget) ble utelatt. Antall kvinner som svarte på undersøkelsen var 13 157 (46 prosent).
Samlet sett er det gode resultater gjennom hele forløpet på nasjonalt nivå. Indikatorverdiene er jevnt over i den øvre, positive delen av svarskalaen. Svangerskapskontrollen hos jordmor skårer høyest av alle, med en skår på 91 hvor 100 er høyeste skår, mens informasjon om kvinnens helse på barselavdelingen har laveste indikatorverdi med en skår på 60.
Samtlige indikatorskårer for svangerskapsomsorgen, fødeavdelingene og helsestasjonen er høye. Unntaket er informasjon om kvinnens helse ved helsestasjonen, som har den nest dårligst skåren av alle indikatorene. Indikatorer som omhandler informasjon i alle delene av forløpet skiller seg ut med litt lavere indikatorskårer enn på andre indikatorer, selv om indikatorskårene jevnt over er gode. Som i undersøkelsen gjennomført av Kunnskapssenteret i 2011, er det indikatorene som viser kvinnenes erfaringer med oppholdet på barselavdelingene som har størst variasjon. Rammer og organisering ved barselavdelingen, informasjon om barnet og informasjon om kvinnens helse har indikatorskårer på henholdsvis 68, 64 og 60.
Spørreskjemaet inneholdt i alt fire felter hvor respondentene kunne skrive inn fritekstkommentarer for svangerskapsomsorgen, fødeavdelinger, barselopphold på barselavdelinger og helsestasjonen. Hensikten med fritekstkommentarene er å få innblikk i hva de handler om tematisk, og å se på om de er positive, nøytrale, både positive og nøytrale eller negative. Omtrent halvparten av kvinnene (i alt 6 491) som svarte, skrev inn én eller flere kommentarer i fritekstfeltene. Temaer som trekkes frem i rapporten, er de som fremgår hyppigst i kommentarene – selv om dette ikke nødvendigvis tallfestes i selve rapporten. Overvekten av fritekstkommentarene tok opp utdypende kommentarer til spørsmål i spørreskjemaet. Temaer som ble tatt opp var motstridende informasjon i svangerskapsomsorgen, og flere kvinner tar opp dårlig informasjon og kommunikasjon under fødsel. På barselavdelingene og på helsestasjonen beskriver flest kvinner mangel på informasjon om hvordan de skal ta vare på seg selv og informasjon og veiledning knyttet til stell og ernæring av barnet.
Det er variasjoner mellom sykehus og mellom kommuner, men på aggregert nivå er det små geografiske forskjeller. Det er en tendens til at store sykehus og store kommuner skårer noe dårligere enn mindre sykehus og kommuner. Kvinner med korte svangerskap og/eller liggetid på sykehus over 14 dager tenderer til å skåre dårligere enn andre. Kvinner som oppgir å ha dårlig fysisk og/eller psykisk helse, og de som oppgir å være sykmeldt/ufør eller motta arbeidsavklaringspenger tenderer til å skåre dårligere enn andre. Kvinner som er født i Afrika eller Asia har signifikant dårligere erfaringer enn kvinner født i Norge på 9 av 17 indikatorer, men signifikant bedre på de som omhandler informasjon.
Avslutning
Resultatene viser at flertallet av kvinner jevnt over har positive erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men samtidig at det er rom for forbedring på noen områder. Resultater på lavere nivå (som sykehus, kommune) er ment som et utgangspunkt for kvalitetsforbedringsarbeid lokalt.