Behov for mer kunnskap om kvinners opplevelse av tjenestetilbudet
Helsedirektoratet (Hdir) har fått i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av kvinners (erfaringer med) vurderinger av tjenestetilbudet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er å få bedre kunnskap om kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbudet, og å kunne følge med på om tilbudet blir bedre over tid. Tidligere undersøkelser av tjenestene ble gjennomført i 2011 av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Sjetne et al. 2013, Iversen et al. 2013) og i 2016 og 2017 av Folkehelseinstituttet (FHI) (Sjetne 2017, Holmboe 2018).
Denne undersøkelsen bygger videre på disse, med justeringer i spørreskjemaet og endret infrastruktur for datainnsamling. Det juridiske grunnlaget for gjennomføringen består av en personvernkonsekvensvurdering som er godkjent av personvernombudet i Helsedirektoratet og søknad til Helsedataservice om utlevering av data og fritak fra taushetsplikt. Informasjon om deltakerne ble levert av Medisinsk fødselsregister (MFR).
Ansvarsbegrensning
Denne undersøkelsen har brukt data fra MFR, se kapittel 3.3 for informasjon om hvilke data som inngår. Tolkning og rapportering av disse dataene er Helsedirektoratets ansvar alene, og har ikke vært gjenstand for godkjenning fra MFR.
Oppbygging av rapporten
I denne undersøkelsen har vi bedt kvinnene vurdere tjenester de mottok før, under og etter fødselen. Oppfølging og kontroller under svangerskapet er et kommunalt ansvar. I løpet av svangerskapet gjennomføres ultralydundersøkelser som vanligvis foregår på et sykehus. Selve fødselen har for deltakerne i denne undersøkelsen foregått i spesialisthelsetjenesten, på et sykehus eller en fødestue tilknyttet et helseforetak. Vanligvis følges fødsel av et barselopphold på sykehus eller sykestue før kommunen igjen overtar ansvaret for videre oppfølging.
Spørreskjemaet besto av fire deler som vurderer hvert av disse stadiene i forløpet. De fire delene lå i kronologisk rekkefølge: svangerskap, fødsel, barselopphold på sykehus/-stue, og barselomsorg i kommunen. Rapportering av resultatene vil følge den samme strukturen.
Først presenteres metoden vi har brukt og deretter overordnede resultater på indikatorer og sammenstiller disse med resultater fra tidligere undersøkelser. Indikatorene er grupperinger av spørsmål som sier noe om hvordan svarerne vurderer ulike aspekter av tjenestene de har mottatt. Vi gir også en oversikt over hvem som har svart på undersøkelsen. Videre følger resultater på hvordan kvinnene har svart på enkeltspørsmål i spørreskjemaet som følger strukturen i spørreskjemaet med inndeling i svangerskapsomsorg, fødsel, barselopphold på sykehus og barselomsorg i kommunen.
Innenfor hvert av disse kapitlene presenteres først skår på indikatorene og resultater på deres underliggende spørsmål. Deretter ser vi på variasjon i resultatene etter geografi, fødemåned og bakgrunnsvariabler. Til slutt ser vi på spørsmål som kan indikere noe om hvordan kvinnene vurderer overganger mellom de ulike tjenestene.
Vi presenterer både resultater på indikatorene og enkeltspørsmål på et nasjonalt nivå. Resultater for de enkelte kommuner, sykehus, helseforetak og helseregioner finnes i vedlegg nederst i dokumentet og på Helsedirektoratets side om nasjonale brukerundersøkelser.