Kapittel 4 Statsforvalternes behandling av klager på vedtak om behandling uten eget samtykke

Adgang til klage

Pasienter som er under tvungent vern, kan undersøkes og behandles uten eget samtykke. Dette kan kun gjøres hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, med mindre det foreligger nærliggende fare for pasientens eget liv eller andres liv eller helse, jf. § 4-4.

Det kan ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, men det er unntak for nødvendig behandling med legemidler og strengt nødvendig tilførsel av ernæring ved alvorlig spiseforstyrrelse. Undersøkelse og behandling kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan (med noen unntak) ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet.

Klager på denne typen tvang skal rettes til statsforvalteren i den enkeltes fylke. Fra 1. juli 2017 har pasienter rett til inntil fem timer gratis advokatbistand ved slike klager.

Klageomfang

I 2024 behandlet statsforvalterne 1 972 klager på vedtak om behandling uten eget samtykke etter § 4-4. Det var 164 flere klager enn i 2024, en økning på 9 prosent (figur 12).

Disse 1 972 klagesakene i 2024 omhandlet 1973 vedtak, hvorav 1 761 (89 prosent) ble opprettholdt etter statsforvalterens vurdering (tabell v8, vedlegg b). Siden 2020 har andel vedtak som blir opprettholdt ligget mellom 87 til 91 prosent (figur 13).

Utviklingen i antall klager må sees i sammenheng med endringer i omfanget av vedtak om behandling uten eget samtykke. Tall fra NPR for perioden 2016–2022 viser at antall pasienter med vedtak om behandling uten eget samtykke gikk litt ned i 2017, men økte i årene 2018–2022. Vi har ikke tilgjengelige tall for årene 2023 og 2024.

Retten til gratis advokatbistand kan ha medvirket til en økning i antall klager etter 2017. En annen mulig medvirkende forklaring kan være skjerpede krav om tvangsbehandlingsvedtak, som også ble innført i 2017.

Figur 14 viser utviklingen i antall klager de siste tre årene, fordelt på fylke. Merk at det er et lavt antall klager i mange av fylkene. Små endringer kan derfor gi store utslag i prosent og kan reflektere tilfeldig variasjon.

Utfallet av klagebehandlingen i 2024 er vist i figur 15. For landet samlet ble 89 prosent av tvangsvedtakene stadfestet av statsforvalteren. Andelen varierte fra 76 prosent i Rogaland til 95 prosent i Troms og Finnmark. Vedtaket ble helt eller delvis endret i 5 prosent av sakene.

I seks prosent av sakene ble utfallet at vedtaket ble opphevet og at saken måtte behandles på nytt av faglig ansvarlig. Statsforvalteren har i disse tilfellene ikke vurdert om klagen skal etterkommes. Det kan først gjøres etter at faglig ansvarlig har behandlet saken på nytt.

De fleste (98 %) på behandling uten eget samtykke har vært på vedtak om tvangsmedisinering (tabell 9). I 2024 var det en økning i antall klager på både tvangsmedisinering og tvangsernæring sammenlignet med året før.

Tabell 9. Klager på tvangsbehandling etter type tiltak. Antall vedtak som er påklaget i perioden 2016–2024*.

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

Tvangsmedisinering

1 102

1 059

1 169

1 268

1 383

1 562

1 627

1 775

1 928

Tvangsernæring

30

45

29

27

61

62

35

29

43

Annen tvang

1

4

4

8

4

0

0

4

2

Totalt

1 133

1 108

1 202

1 303

1 448

1 624

1 662

1 808

1 973

*Summen av antall vedtak kan avvike fra totalt antall klagesaker, da mer enn ett vedtak kan vurderes i samme sak.

Saksbehandlingstid

Ifølge psykisk helsevernforskriften skal statsforvalteren treffe avgjørelse i klagesaksbehandlingen uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at sakene skal prioriteres hos statsforvalteren. I Helsedirektoratets sakbehandlingsrundskriv til statsforvalterne kap. 5, fremgår at klagesaksbehandlingen bør gjennomføre på 5–7 virkedager. Det åpnes for at klagesaksbehandlingen kan ta noe mer tid hvis pasienten har advokat.

På nasjonalt nivå har omtrent halvparten (47 prosent) av klagene til statsforvalteren en behandlingstid på inntil én uke (figur 16), en reduksjon på over 10 prosentpoeng siden 2021 (figur 17).

Saksbehandlingstiden nasjonalt må sees i sammenheng med variasjon i saksbehandlingstiden på regionalt nivå, også over tid (figur 18). Andel klager med saksbehandling innen normert tid (én uke) i 2024 varierte fra seks til 82 prosent.

Særlig lang saksbehandlingstid hos statsforvalteren for Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som også behandlet over 36 prosent av alle klagene i 2024, har gitt store utslag på de nasjonale tallene. Med unntak av nevnte Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, samt Nordland, hadde alle de øvrige regionene i 2024 en overvekt (>50%) av klager behandlet innen én uke.

Tid til ferdigbehandling av klagesaker med særlig lang saksbehandlingstid

Av saker i 2024 med behandlingstid angitt til fire uker eller mer, var majoriteten (99 prosent) av disse behandlet innen to måneder (vedlegg B – tabell v9). Dette var saker som lå hos hhv. statsforvalteren for Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (166 saker), Vestland (tre saker) og Trøndelag (to saker).

Figur 18: Utvikling i saksbehandling hos statsforvalteren per region

Agder:

Innlandet:

Møre og Romsdal:

Nordland:

Rogaland:

Troms og Finnmark: 

Trøndelag:

Vestfold og Telemark:

Vestland:

Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

 

Siste faglige endring: 14. november 2025