Lagmannsretten
Av totalt 225 dommer avsagt av tingretten, ble 122 (54 %) anket til lagmannsretten.
15 anker (12 %) ble nektet fremmet. Begrunnelsen var at lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre frem, jf. tvl. § 29-13.
På samme måte som før hovedforhandling i tingretten, bortfaller noen saker før ankeforhandling i lagmannsretten. Av 122 anker ble 43 (35 %) hevet ved kjennelse før ankeforhandling. 18 fordi det tvungne vernet opphørte, og 25 fordi pasienten (ankende part) trakk anken tilbake.
Lagmannsretten avsa dom i de resterende 64 av ankesakene, dvs. 52 prosent av det totale antallet anker. Av disse omgjorde lagmannsretten fem dommer fra tingretten, ved å gi ankende part medhold i sin begjæring om opphør av tvungent psykisk helsevern. I de resterende 59 dommene var lagmannsrettens domsslutning at begjæringen om opphør av tvungent psykisk helsevern ikke skulle tas til følge / anken forkastes (samme domsslutning som i tingretten). Det vil si at ankende part fikk medhold i ca. 8 prosent av ankene.
Høyesterett
Av totalt 64 dommer fra lagmannsretten, ble 23 (36 %) anket til Høyesterett. Samtlige ble anket fra pasienten, og ingen av ankene ble fremmet til Høyesterett i 2024. Begrunnelsen var at ankeutvalget mente det ikke var tilstrekkelig grunn til å få saken avgjort i Høyesterett, jf. tvl. § 30-4.