Av totalt 567 søksmål var det 561 som omhandlet prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. § 3-3, jf. § 7-1 første punktum. Fire saker omhandlet prøving av vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon, jf. phvl. § 4-10, jf. § 7-1 andre punktum. Tre av de ble hevet ved kjennelse før hovedforhandling, mens i én av sakene kom tingretten til at begjæringen om overføring tilbake til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold ikke skulle tas til følge. To saker ble avvist fordi det var feil anlagte søksmål, jf. tvl. § 36-1 (1), jf. phvl. § 7-1.
I fortsettelsen skal vi se på utfallet av de totalt 561 sakene som omhandlet prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. § 3-3, jf. § 7-1 første punktum.
336 saker (60 %) ble hevet ved kjennelse. Av disse var det 155 av sakene hvor det tvungne vernet opphørte før/under hovedforhandling, og i 181 av sakene trakk saksøker søksmålet sitt.
Tingretten avsa dom i 225 (40 %) av sakene. Av disse var det 11 med domsslutning om at begjæringen om opphør av tvungent psykisk helsevern skulle tas til følge, og 214 med domsslutning om at begjæringen om opphør ikke skulle tas til følge. Det vil si at saksøker fikk medhold i sin begjæring om opphør i ca. 5 prosent av sakene hvor tingretten avsa dom.