I 2029 er det krav i Helsedataforordningen om deling av e-resepter og utleveringsinformasjon, samt pasientoppsummering. Vi redegjør under for Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet sine overordnede helsefaglige vurderinger når det kommer til pasientoppsummering.
Helsedirektoratet anbefaler én felles nasjonal pasientoppsummering per pasient. Denne skal bestå av helseopplysninger fra flere kilder, som oppdateres automatisk med relevante helseopplysninger. Dette gjør løsningen skalerbar, fordi nye opplysninger kan legges til uten å legge betydelig merarbeid på helsepersonell, og kan gi et helhetlig bilde over helsesektorens helseopplysninger i de obligatoriske seksjonene i pasientoppsummeringen. Videre kan kildene, datainnsamling og oppsummering tilpasses behov og naturlig ansvar pr. seksjon, og oppdateres løpende.
Pasientoppsummeringen består av inntil 18 seksjoner med oppsummerte helseopplysninger, fordelt på obligatoriske og valgfrie deler. Basert på foreløpige spesifikasjoner fra EU, antas det at følgende seks seksjoner blir obligatoriske fra mars 2029: implantater og medisinsk utstyr, kritisk informasjon, allergier og intoleranser, legemiddeloppsummering, diagnoser samt inngrep og prosedyrer. De fire førstnevnte områdene kan i hovedsak dekkes gjennom eksisterende nasjonale kilder i kjernejournal og reseptformidleren, for de to siste seksjonene av helseopplysninger i pasientoppsummering mangler det ferdige kilder til bruk i pasientoppsummeringen.
Helsedirektoratet foreslår derfor at det etableres informasjonstjenester for diagnoser og prosedyrer og som berikes med opplysninger fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurderer at det er forsvarlig å bruke NPR som kilde til diagnoser og prosedyrer i en nasjonal pasientoppsummering, mens KPR/KUHR bør avgrenses til diagnoser fra ICPC-2, og da med større varsomhet. Vi vurderer at NPR er spesielt egnet som kilde. NPR innehar en kvalitet som ligger på et høyt europeisk nivå.