Overordnede vurderinger
Pasientoppsummeringen vil bestå av flere seksjoner, hvor noen er obligatoriske og andre valgfrie. For fire av første antatt seks obligatoriske seksjonene (implantater og medisinsk utstyr, kritisk informasjon, allergier og intoleranser og legemiddeloppsummering) vurderer Helsedirektoratet at det i stor grad er mulig å bygge på eksisterende nasjonale kilder. Dette gjelder kritisk informasjon i Kjernejournal og legemiddelinformasjon fra Kjernejournal og Reseptformidleren.
Helsedirektoratet har vurdert ulike typer kilder til pasientoppsummeringen. Nasjonale løsninger som allerede inneholder ferdig oppsummerte helseopplysninger vurderes som de mest hensiktsmessige kildene der slike finnes. Disse kildene har ofte allerede kvalitetssikret og bearbeidet informasjon, det er få kilder å forholde seg til, og graden av gjenbruk er høy. Dette gir lavere integrasjonskostnader og raskere realisering.
Nasjonale registre med mer detaljerte data, som Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), vurderes som aktuelle kilder for de to siste antatt obligatoriske seksjonene i pasientoppsummeringen: Diagnoser og inngrep/prosedyrer. Disse registrene kan inneholde relativt komplette og strukturerte helseopplysninger fra store deler av helsetjenesten, men opplysningene er ikke nødvendigvis oppsummert for bruk i helsehjelp. Det kan også være forsinkelser i datafangsten, og det vil være behov for juridiske avklaringer og tilpasninger.
Å gjøre hvert enkelt pasientjournalsystem til hovedkilde vurderes som mindre hensiktsmessig innenfor den valgte hovedretningen. Selv om slike systemer ofte har oppdatert og klinisk relevant informasjon, vil dette kreve omfattende utvikling, strukturering og standardisering i et stort antall systemer. Mange opplysninger kan også være lagret som fritekst eller på annen måte være vanskelig å bruke direkte i en felles informasjonsmodell. Direkte registrering inn eller vedlikehold av opplysninger fra helsepersonell i pasientoppsummeringen vurderes heller ikke som en egnet løsning. Dette vil kunne gi presise og relevante opplysninger, men det medfører økt arbeidsbelastning, risiko for dobbeltregistrering, fare for feil ved manuell registrering og risiko for at informasjonen ikke oppdateres fortløpende.
En stegvis tilnærming til mer direkte innrapportering fra pasientjournalsystemer til de ulike seksjonene og tjenestene som omfattes av pasientoppsummering, bør imidlertid vurderes som en mulig fremtidig retning for å både å realisere mer innhold og funksjonalitet. Man må også her legge til rette for at helsepersonell ikke må gjøre dobbeltarbeid, men at innrapportering skjer i relevante kliniske arbeidsprosesser.
Helsedirektoratet anbefaler å benytte eksisterende nasjonale, allerede oppsummerte kilder der disse finnes, og å etablere nye nasjonale tjenester der det mangler slike kilder. Der det er behov for å berike nye tjenester, bør det primært skje med data fra nasjonale registre. Denne tilnærmingen legger i liten grad nytt ansvar på pasientjournalsystemene eller på helsepersonell for manuell registrering.
Kritisk informasjon, allergier og intoleranser
Kritisk informasjon, inkludert medisinske varsler, allergier og intoleranser, anbefales hentet fra kritisk informasjon i kjernejournal. Dette er allerede en oppsummert og klinisk kuratert kilde, der helsepersonell har ansvar for å registrere og vedlikeholde opplysningene. For bruk i pasientoppsummering kan det være behov for tilpasninger i struktur, kodeverk og begrepsbruk for å sikre samsvar med europeiske spesifikasjoner og standarder.
Implantater og medisinsk utstyr
Utgangspunktet for implantatinformasjon er kritisk informasjon i kjernejournal. Denne kilden inneholder allerede informasjon som er egnet for bruk i pasientoppsummeringen. Det pågår samtidig arbeid med å etablere et nasjonalt implantatregister for implantater i risikoklasse III, med automatisk datafangst fra pasientjournalsystemer. Dette registeret vil kunne bli en sentral kilde for mer komplett og oppdatert implantatinformasjon. Videre kan det bli krav om at medisinsk utstyr pasienten benytter, også skal vises i pasientoppsummering. Om dette blir et krav, finnes det i dag et felles system i spesialisthelsetjenesten som kan vurderes som sentral kilde. For bruk i pasientoppsummering kan det være behov for tilpasninger i struktur, kodeverk og begrepsbruk for å sikre samsvar med europeiske spesifikasjoner og standarder.
Legemiddeloppsummering
Legemiddeloppsummeringen skal omfatte nåværende og relevant tidligere medisinering. Opplysningene kan hentes fra e-reseptkjeden, enten via reseptformidleren eller via kjernejournal. På grunn av begrenset lagringstid i reseptformidleren, og fordi pasientens legemiddelliste (PLL) e-resepter og utleveringsmeldinger overføres til kjernejournal, vurderes kjernejournal som den mest hensiktsmessige primære kilden. Her lagres informasjon i en lengre periode, noe som gir bedre historikk. Ikke alle pasienter har pasientens legemiddelliste. Det kan også være forsinkelser i oppdateringen. For å få et reelt bilde må man derfor vurdere å sammenstille legemiddeloppsummeringen med informasjon både fra legemiddellisten, e-resepter og utleveringsmeldinger, som alle kan hentes fra kjernejournal. For bruk i pasientoppsummering kan det være behov for tilpasninger i struktur, kodeverk og begrepsbruk for å sikre samsvar med europeiske spesifikasjoner og standarder.
Diagnoser og helseproblemer
For diagnoser og helseproblemer finnes det ikke i dag en ferdig oppsummert nasjonal kilde. Det foreslås derfor å etablere en egen nasjonal informasjonstjeneste for dette formålet.
Tjenesten kan berikes fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), som inneholder historiske og strukturerte diagnosedata fra store deler av helsetjenesten. Dette gir mulighet for å etablere en pasientoppsummering med bred dekning og historikk allerede fra oppstart.
Samtidig innebærer bruk av slike kilder enkelte utfordringer. Opplysningene er ikke oppsummert for klinisk bruk, og kan være omfattende og til dels uoversiktlige. Det er derfor behov for mekanismer for automatisk strukturering, gruppering og prioritering av informasjonen. Diagnosedata er kodet i ulike kodeverk, blant annet ICD-10, ICPC-2 og etter hvert ICD-11. Det vil være nødvendig å vurdere hvilke koder som er relevante for pasientoppsummeringen, og hvordan ulike kodeverk skal håndteres og presenteres samlet. For bruk i pasientoppsummering kan det være behov for tilpasninger i struktur, kodeverk og begrepsbruk for å sikre samsvar med europeiske spesifikasjoner og standarder.
Folkehelseinstituttet har i sitt tildelingsbrev for 2026 fått i oppdrag å modernisere og videreutvikle Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), inkludert data fra private helsetjenesteaktører. Blant annet skal den tekniske plattformen for NPR oppdateres for å legge til rette for hyppigere oppdatering av data. Dette vil gjøre NPR/KPR til enda bedre kilder for diagnoser (og prosedyrer, se neste avsnitt) til pasientoppsummering. Det pågår et arbeid for å vurdere egenhet og kvalitet i regi av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Bruk av disse opplysningene til helsehjelp vil kreve regelverksutvikling.
Inngrep og prosedyrer
Tilsvarende som for diagnoser, finnes det ikke en ferdig oppsummert nasjonal kilde for inngrep og prosedyrer. Det foreslås derfor å etablere en egen nasjonal informasjonstjeneste. Opplysningene kan berikes med data fra Norsk pasientregister (NPR). Dette gir tilgang til historiske data om gjennomførte inngrep og prosedyrer. Prosedyrer og inngrep fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er per i dag vurdert til ikke å ha tilstrekkelig dekningsgrad eller kvalitet til å inngå i pasientoppsummeringen fra oppstart. På sikt kan det gjøres en ny vurdering av bruk av prosedyrer og inngrep fra KPR. Prosedyrer er kodet i NKPK (Norsk klinisk prosedyrekodeverk), og det vil være behov for vurderinger knyttet til standardisering og harmonisering mot EU. For bruk i pasientoppsummering kan det være behov for tilpasninger i struktur, kodeverk og begrepsbruk for å sikre samsvar med europeiske spesifikasjoner og standarder. Bruk av disse opplysningene til helsehjelp vil kreve regelverksutvikling.