Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene ved helsedataforordningen i Norge. Helsedirektoratet viser til oppdrag i supplerende tildelingsbrev nr. 5 for 2025 for mer informasjon om innholdet i oppdraget TB2025-115 Helsedataforordningen (EHDS).
Helsedirektoratet viser til veileder i utredningsinstruksen som viser til at de samme utredningskravene i utgangspunktet gjelder for EØS-saker som for saker etter norske myndigheters initiativ, men at det ikke alltid vil være mulig å besvare alle spørsmål i en utredning med samfunnsøkonomisk analyse like grundig i slike saker.
Norge er forpliktet til å innlemme EØS-relevante saker og vil da ikke ha et valg om vi skal gjennomføre eller ikke. Dette påvirker hvilke tiltak som er relevante og anbefalte og hvorfor de anbefales. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til krav i helsedataforordningen og nødvendige tiltak som følge av dette, blant annet i påvente av gjennomføringsrettsakter i 2027. Derfor er det flere områder det ikke har vært grunnlag å identifisere tiltak eller å vurdere konsekvenser av tiltak.
Rapporten inneholder en tallfesting av de kostnadsvirkningene det har vært mulig å identifisere og verdsette, en kvalitativ vurdering av nyttevirkninger, og en overordnet kvalitativ vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gitt tilgjengelig informasjon på nåværende tidspunkt.
Rapporten fokuserer på krav og tiltak for primærområdet, da Folkehelseinstituttet har fått oppdrag å svare ut krav og tiltak for sekundærområdet. Siden 2022 har Helsedirektoratet hatt et oppdrag å følge med på, gi innspill til og løpende vurdere konsekvenser av, forordningen for Norge. I april 2025 ble det på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet levert en første gapanalyse mellom kravene i helsedataforordningen og situasjonen i Norge i dag, og gapanalysen har vært et viktig grunnlag for dette oppdraget.