Å søke opptak på universitet eller høgskoler er en karrierevei som i hovedsak fordrer at studenten har generell studiekompetanse. I dag kan studenter med fagbrev søke seg til høyere utdanning gjennom å tilegne seg generell studiekompetanse, eller søke med bakgrunn i realkompetansevurdering.
Realkompetansevurdering
Søkere om opptak til høyere utdanning med bakgrunn i realkompetansevurdering må fylle 25 år eller mer det året de søker, og ha relevant kompetanse til det studiet det søkes til. I lovteksten heter det at realkompetanse er kunnskaper søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. Utover denne presiseringen i lovteksten om hva realkompetanse betyr, er det opp til hvert lærested å vurdere søkernes kvalifikasjoner for å inneha nødvendige faglige forutsetninger for det aktuelle studiet det søkes til (Forskrift om opptak til høgare utdanning, 2017; Universitet og høgskole - Realkompetanse, 2024).
Generell studiekompetanse
Når det gjelder generell studiekompetanse er det viktig å kjenne til at det i videregående opplæring i dag finnes flere muligheter for å ta yrkesfaglig utdanning og samtidig oppnå generell studiekompetanse. I tillegg har de som har bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse (Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova), 1998). Det betyr at flere som har fagbrev også kan ha generell studiekompetanse og søke seg til etter- og videreutdanning på universitets- og høgskolenivå. Det finnes lite kunnskap om hvor mange som har fagbrev og generell studiekompetanse og som velger en etterutdanning på universitets- eller høgskolenivå.
Alternativ ordninger for opptak til høyrer utdanning
Forskrift om opptak til høgare utdanning, § 3-11 åpner også opp for at institusjoner som ønsker det kan ta opp søkere uten generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagt paramedisinutdanning. Videre har universitets- og høgskoleinstitusjonene mulighet til å søke departementet om å ta opp søkere uten generell studiekompetanse til andre tilrettelagte utdanninger innen helsefag, men i henhold til tilbakemelding fra Universitets- og høgskolerådet er det per i dag ingen som har gjort dette.
Når det gjelder yrkesfaglig vei (Y-veien) inn i høyere utdanning innebærer det et skreddersydd utdanningsløp hvor studentene får godkjent en del av sin videregående opplæring inn i den høyere utdanningen. De må i tillegg ta allmennfaglige emner for å kompensere for manglende forkunnskaper. Omfanget av studiet er likt som for ordinære studenter, men innholdet er annerledes, særlig første studieår. Y-veien er mest utbredt innen ingeniørfag, men finnes også innen noen andre fagområder (studier i akvakultur, havbruk og fiskerifag, nautikk, marintekniske fag, serviceledelse og markedsføring og paramedisin). Vedrørende bachelor i sykepleie, finnes det i dag ingen Y-vei for denne utdanningen. Grunnen til det er blant annet at EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv ikke tillater godkjenning av emner tatt på lavere nivå (Direktoratet for høyere utdanninge og kompetanse). Av denne grunn er det per i dag heller ikke mulig å godkjenne utdanning tatt på fagskole inn i sykepleierutdanningen.
En annen mulighet for å ta høyere utdanning uten generell studiekompetanse kalles Tresemesterordning (TRES). Studenter på tresemesterordningen tilfredsstiller ikke alle opptakskrav til studiet, men tar dette i tillegg til det ordinære studiet, ofte i sommersemesteret før studiestart og i sommersemesteret mellom første og annet studieår. Det samlede omfanget av studiet er større enn for ordinære studenter, men alt er komprimert inn i tre år. Det har vært en forsøksordning på OsloMet – Storbyuniversitet med tresemesterordning for sykepleie. Konklusjonen fra dette forsøket var at det var svært ressurskrevende, det var stort frafall og det ble stilt spørsmålstegn ved om dette var en bærekraftig studiemodell (Alvestad, Uppsata, Sortland, Tveiten, & Nordhaug, 2023).
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 nevnes Y-veien som en mulig strategi for å rekruttere flere til helsefagutdanninger på høgskole- og universitetsnivå. I denne sammenheng er det relevant å nevne at Fagskolen i Viken har fått tildelt midler fra HK-dir til å utvikle en fagskoleutdanning innen klinisk avansert helsefag. I tillegg vil prosjektet se på mulighetene til å utvikle en overgangsordning for studentene som tar denne utdanningen og som ønsker å ta ytterligere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Prosjektet hadde oppstart i år og skal sluttføres i 2027.