Høyere yrkesfaglig utdanning
På tross av at fagskolesektoren til dels er godt etablert og samtidig stadig i utvikling, er det viktig å adressere noen identifiserte utfordringer som kan ha betydning for karrieremuligheter for fagarbeidere. Dette kan dreie seg om at fagskolestudenters kompetanse ikke er godt nok kjent blant ledere og blant andre faggrupper, og at stillingskoder for fagskoleutdannede er lite i bruk (Alne, Vika, & Høst, 2023). Som tidligere beskrevet har fylkeskommunene ansvar for de offentlige fagskolene, samtidig som de forvalter søknader om driftstilskudd til private aktører. En slik ordning hvor fylkeskommunen er både eier og tilskuddsforvalter kan bidra til ulike forutsetninger for offentlige og private tilbydere. Videre er det en betydelig variasjon i tilbudet fylkene imellom. Det er usikkerhet knyttet til hva dette skyldes, men en mulig forklaring kan være at det er ulikheter mellom fylkeskommunen med tanke på hvor mye de satser på utvikling av denne sektoren.
Universitet og høgskole
Utfordringene for fagarbeidere som ønsker kompetanseutvikling på universitet eller høgskole handler i all hovedsak om de fagarbeiderne som ikke har generell studiekompetanse. Ordningene som eksisterer i dag er innsøking med bakgrunn i realkompetansevurdering eller at universitetet eller høgskolen søker departementet om å ta opp studenter til spesifikke helseutdanninger uten at de har generell studiekompetanse (Forskrift om opptak til høgare utdanning, 2017).
Alternative ordninger for opptak til høyere utdanning
En utfordring i dagens system når det gjelder alternative måter å søke seg til høyere utdanning på, handler i all hovedsak om overgangsordninger og reguleringen av disse. I tillegg er det en viktig vurdering hvorvidt det er hensiktsmessig eller formålstjenlig med slike ordninger eller om det er viktigere å utvikle karriereveier tilpasset yrkesfaglig utdanning.