Kapittel 3.3Rekruttering og utvikling i årsverk

I Tid for handling understrekes det at det ikke vil være mulig å bemanne seg ut av utfordringen hvor tjenestene mangler alle typer helsepersonell[41]. Demografiske forhold tilsier at andelen helsepersonell ikke kan øke vesentlig. Helse- og omsorgstjenesten sysselsetter litt over 15 prosent av arbeidstakere i Norge (ibid.), og er den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft i NAVs årlige bedriftsundersøkelse[42]. Mangelen er i 2023 estimert til 13.000 personer, som er en nedgang på 2.750 fra 2022. Det er likevel større mangel enn årene før pandemien. Det er størst estimert mangel på sykepleiere (4.650) og helsefagarbeidere (2.700).

Årets arbeidsgivermonitor fra KS viser at det fortsatt er utfordrende å rekruttere medarbeidere til kommunesektoren[43]. KS sin arbeidsgivermonitor fra 2023 viser at sykepleiere er den gruppen personell som kommunene har størst utfordring med å rekruttere. Rekrutterings utfordringene gjelder spesielt innen helse- og omsorgssektoren, der det fortsatt er et presset arbeidsmarked. Det har utviklet seg i negativ retning siden forrige måling i 2021. Behovet for digital kompetanse, omstillingsevne, samt samhandlings- og relasjonskompetanse har økt siden 2021 fra et allerede høyt nivå (ibid.).

Mangelen på personell og utfordringene med rekruttering vises i tillegg i SSBs Helsemod[44]. Det er et stort og økende behov for mer kompetanse. Det gjelder både blant dem som ansettes, og dem som allerede er ansatt. Norge er ikke alene om denne utfordringen, også internasjonalt er det stor mangel på helsepersonell. WHO estimerer en mangel på hele 15 millioner helsearbeidere globalt innen 2030[45],[46].

I tabell B vises utviklingen i avtalte årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, hvor endringer de siste fem år og endringen fra 2021 til 2022 vises. Mer detaljerte tabeller er å finne i vedlegget, jf. tabell 1, 2, 24 og 29.

Merknad til tabell: Merk at leger og fysioterapeuter kun er inkludert i antall årsverk, men ikke i antall sysselsatte. Leger og fysioterapeuter er heller ikke inkludert i antall årsverk og sysselsatte i kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten.

Tabell B viser at det har vært en vekst i årsverk på 8,9 prosent i de kommunale helse- og omsorgstjenestene siden 2018. Veksten fra 2021 til 2022 var på 1,4 prosent, som er lavere enn fjorårets vekst på 2,9 prosent. Det er høyskole- og universitetsutdannet personell som har stått for hoveddelen av veksten de seneste årene.

Veksten i årsverk for flere yrkesgrupper er svak, og bekymringsfullt i år er reduksjon for sykepleiere med og uten videreutdanning, og den lave veksten for helsefagarbeidere fra 2021-2022 (jf. tabell 1). For sykepleiere med og uten videreutdanning er det en liten nedgang både i antall sysselsatte og årsverk fra 2021, men det er en økning fra 2020. Hva som er årsaken, og hvor mye som skal legges i denne endringen, er uklart per nå. Det er mulig at hvordan pandemiarbeidet har blitt organisert i kommunene påvirker dette. Uavhengig av årsaken til reduksjonen fra 2021 til 2022 vil det være viktig å følge med på utviklingen av antallet sykepleiere fremover.

Det er gruppen med sosialfaglig utdanning som har hatt størst vekst i prosent av antall årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (jf. tabell 1). Denne gruppen inkluderer miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og barne- og ungdomsarbeidere. Miljøterapeuter har for eksempel hatt en økning i årsverk på 34,3 prosent fra 2018-2022 og 10,2 prosent fra 2021-2022. Veksten er sterk i omsorgstjenesten (jf. tabell 24). Det er i utgangspunktet relativt få årsverk i disse gruppene, men andelen med sosialfaglig utdanninger øker fortsatt i 2022.

Hvorvidt denne utviklingen er resultat av ønsket og bevisst planlegging for å dekke inn et kapasitetsbehov, eller om det kan være en løsning av nødvendighet er videre noe av det som bør følges opp. Tverrfaglige team hvor også sosialfaglige utdanningsgrupper deltar kan være en styrke i håndteringen av brukernes behov.

Sammenlignet med spesialisthelsetjenesten har veksten i årsverk vært høyere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene, se figur 1. Dette er en riktig og ønsket utvikling[48].

Utviklingen i deltjenestene omsorgstjenesten og kommunehelse, omtales i det videre hver for seg. De to tjenestene er ulike ved at omsorgstjenesten yter tjenester til brukerne hele døgnet over lengre tid i institusjoner, boliger og i hjemmetjenesten. Døgnkontinuerlige tjenester i kommunene innebærer til dels store utfordringer knyttet til personellplanlegging og rekruttering av personell med riktig kompetanse. Det er også betydelige flere brukere og ansatte i omsorgstjenesten.

Tidligere år har veksten i antall årsverk vært høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten. Fra 2021-2022 har derimot kommunehelsetjenesten hatt en nedgang i antall årsverk på 3,8 prosent, mens omsorgstjenesten har hatt en økning på 2,1 prosent. I perioden 2018-2022 er veksten fortsatt høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten (jf. tabell 24 og 29). Årsaken til nedgangen i kommehelsetjenesten er i stor grad knyttet til at mange av de som jobbet med pandemirelaterte oppgaver var ansatt der.

Omsorgstjenesten

Omsorgstjenesten står for om lag 87 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Veksten i antall årsverk og sysselsatte i omsorgstjenesten var totalt sett hhv. 2,1 prosent for årsverk og 1,1 prosent for sysselsatte fra 2021 til 2022 (jf. tabell 24). Det er en relativt liten økning. Det er likevel positivt med tanke på målsettingen om større stillingsstørrelser, at veksten er større i antall årsverk enn for sysselsatte.

En bekymringsfull utvikling er den svake veksten for det to gruppene sykepleier uten videreutdanning og sykepleiere med videreutdanning (eksklusiv jordmor og helsesykepleier) de siste årene. I antall sysselsatte sykepleiere uten videreutdanning har det vært en nedgang på 0,2 prosent fra 2021 til 2022.

Det har vært en relativt lav vekst på 2,5 prosent i antall sysselsatte helsefagarbeidere i omsorgstjenesten siden 2018, men det er samtidig positivt at veksten i antallet årsverk er på 8,2 prosent (jf. tabell 24). Helsedirektoratet ser likevel med bekymring på den lave veksten i sysselsatte i denne store og viktige gruppen ansatte. Når helsepersonellkommisjonen også viser til at helsefagarbeiderne er en viktig gruppe for å løse utfordringene og også bør brukes mer i sykehusene[49], blir den svake veksten over tid enda mer problematisk.

Både vernepleiere og ergoterapeuter har hatt en klar vekst fra 2018 i omsorgstjenestene, men med regionale forskjeller. Fra 1.1 2020 ble ergoterapi en lovpålagt tjeneste i kommunene. Kun to stillingskategorier, aktivitør og servicefunksjoner, har hatt en nedgang i årsverk siden 2018, og de var også de eneste med nedgang fra 2021 til 2022.

Innad i omsorgstjenesten var veksten i årsverk fra 2021 til 2022 høyest i tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming med 5,6 prosent, som tilsvarer 1.150 årsverk (jf. tabell 28). Denne økningen som har vedvart over tid, kan forklares med veksten i antallet yngre brukere med omfattende og komplekse tjenestebehov i samme periode. I de hjemmebaserte tjenestene var veksten totalt 2,4 prosent eller 2.100 årsverk. I de institusjonsbaserte tjenestene var veksten 1,8 prosent eller 1.050 årsverk.

Kommunehelsetjenesten

Det var en klar vekst på 12,7 prosent fra 2018 i årsverk i kommunehelsetjenesten, og grunnet avvikling av pandemiarbeid en nedgang på 3,8 prosent fra 2021 til 2022 (jf. tabell 29). Dette arbeidet har vært arbeidsintensivt og omfattende. Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning har en nedgang fra 2021, i og med at dette var ansatte som jobbet med pandemi relaterte oppgaver. Også blant sykepleiere med og uten videreutdanning har det vært en nedgang 2021 til 2022.

Blant de helsefaglige utdanningene i kommunehelsetjenesten er det årsverkene utført av jordmødre som har økt mest siden 2018, og de har også en vekst fra 2021 (jf. tabell 29). Denne veksten er i tråd med politiske satsninger. Selv om antallet helsesykepleiere har steget hvert år siden 2018, så har andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten gått ned (jf. tabell 30). Helsedirektoratet publiserer egen statistikk om helsestasjon- og skolehelsetjenesten på www.helsedirektoratet.no[50].