Norge har en befolkning der andelen eldre er økende. Dette skyldes demografiske endringer, men også en ønsket utvikling der ulike helse- og velferdstiltak gjør at flere overlever alvorlig sykdom og innbyggerne lever lengre.
Kombinasjonen av økt gjennomsnittlig levealder og fallende fødselstall fremover fører imidlertid til at det blir færre helsepersonell til å ta seg av flere pleietrengende i tiden framover. NOU 2023: 4. Tid for handling – personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (regjeringen.no), som kom ut i februar 2023, viser at det er behov for tiltak for å imøtekomme mangelen på helsepersonell som de norske helse- og omsorgstjenestene allerede har begynt å merke, særlig utenfor de største byene.
I 2024 leverte Oslo Economics en FOU-rapport på oppdrag fra KS (ks.no), som forsterket inntrykket formidlet i de tidligere rapportene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram: velferdsteknologi sparer tid og penger for helse- og omsorgstjenestene, kan øke omsorgskapasiteten og være et viktig tiltak for økt bærekraft.
Tallene fra KPR som viser implementeringstakt for velferdsteknologi er viktige for å få et inntrykk av hvordan det går med innsatsen for økt bærekraft. Totaltallet øker jevnt for velferdsteknologiene lokaliseringsteknologi (GPS), digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte. Det er positivt, men tallene viser også relativt stor geografisk variasjon (figur 1). Flere av kommunene som ikke er kommet godt i gang med velferdsteknologi er preget av lange avstander og mangel på helsepersonell

Kartene viser at områdene som ikke er kommet i gang med velferdsteknologi utover trygghetsalarm er blitt mindre i perioden 2020–2024. Det er positivt, men det er fortsatt en utfordring at områdene som ikke er kommet i gang har stort behov for tiltak for å bedre bærekraft.
Det er avgjørende med gode tiltak for å øke implementering av og kompetanse på velferdsteknologi i norske kommuner. Det mest sentrale nasjonale tiltaket i så måte er helseteknologiordningen, som blant annet skal øke bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.
I tillegg til de fire velferdsteknologiene som rapporteres til KPR, er det også andre digitaliseringstiltak i kommunene som har stor betydning for økt bærekraft. Spredningsprosjektet for digital hjemmeoppfølging i samarbeid mellom kommuner fastleger og sykehus ble avsluttet pr 31.12.2024.
Det ble gjennomført en nasjonal brukerundersøkelse i desember 2024, hvor 92 prosent av pasienter alt i alt var svært fornøyde eller fornøyd med digital hjemmeoppfølging (mer informasjon i «Erfaringsrapport: Spredning av digital hjemmeoppfølging 2022–2024»). Uttrekk av tall fra KPR og NPR for ett prosjekt viser tydelig reduksjon i forbruk av helsetjenester for pasientene ett år etter oppstart sammenliknet med året før. Satsing er videreført i Helseteknologiordningen.
Det har vært aktivitet knyttet til digital hjemmeoppfølging i alle 19 helsefellesskap i 2024. 182 kommuner har vært involvert i spredningsprosjektene. Per 31. desember 2024 var det 73 kommuner som hadde startet med inklusjon av pasienter, og ved avslutning av prosjektet var det 1 204 aktive pasienter. Dette tallet er økende. Ved opptelling per 1. september 2025 hadde 85 kommuner aktive brukere, og antallet aktive pasienter har økt til rundt 2 000. Rapportering av digital hjemmeoppfølging ønskes inkludert i KPR i nær framtid.
Helsenorge for kommunale helse- og omsorgstjenester (Digihelse) (nhn.no) er en løsning som gjør det enklere for innbyggere og pårørende å kommunisere digitalt med helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Denne digitale løsningen bidrar til bedre pasientinvolvering ved at brukerne får mer kontroll over egen helse. Den styrker også pårørendes rolle, enten de bor i nærheten eller langt unna, og skaper trygghet gjennom bedre informasjon og oversikt.
I tillegg til å forbedre tjenestene for brukerne, frigjør kommunen tid fra administrative oppgaver, noe som øker kvaliteten og effektiviteten i arbeidet. Med et moderne og sikkert system for dialog, gir Digihelse en digital løsning som utvider mulighetene for både innbyggere og helsepersonell over hele landet (nhn.no). Ved inngangen til andre halvår 2025 er det 108 kommuner som har tatt i bruk Digihelse. I underkant av 60 prosent av landets innbyggere bor i en kommune som bruker løsningen.